Sliter

[Anonym bruker]

Kan noen legge dette ut på skravle?

 

Har siden graviditeten slitt mye. Var veldig syk de siste åtte ukene før fødesel og ble veldig sliten og lei. Etter fødselen var jeg fin fysisk. Så ble pappa dødssyk og mye sykdom i familien. Det ble liten tid til seg selv, sykehuset og babyen tok all min tid, både dag og natt. Julen ble en trist tid.

Heldigvis overlevde pappa, men er ødelagt for resten av livet, både fysisk og psykisk. Jeg har fått mye av arbeidet med rehabiliteringsopphold og det praktiske rundt pappa siden jeg var hjemme. Det sliter på å sende sin egen far på avdeling for senile og demente i en alder av 60 år. Heldigvis ble han så bra at han kunne flytte hjem igjen. Men pappan min er borte for alltid.

Nå klarer jeg ikke å glede meg over livet mitt lenger. Alt er bare helt likegyldig. Føler ikke glede over noe lenger, vil kun sove, noen dager ser jeg ikke vitsen med livet lenger. Har det helt jævlig egentlig.

Burde nok gått til lege, men kvier meg for det. Er en oppegående og utdannet person og synes jeg er svak som har disse tankene. Føler at jeg heller må bare komme meg over dette på egenhånd og fortsattt gå medverdigheten i behold. Samtidig føler jeg at jeg trenger hjelp. Har gått slik lenge nå, men blir bare verre og verre.

Noen tips eller gode ord?

[Anonym bruker]

høres ikke greit ut... jeg tror det eneste som hjelper er å prate emd noen. egentlig utenfor familie eller venner. noen helt nye, så får man virkelig lettet på alt som gnager.. vet ikke hva fastlegen gjør hvis man går til dem? jeg vet ikke stort, bare at det er godt å få pratet med noen utenom de nærmeste av og til...

[lenej :o)]

har du tenkt på avlastning? eller terapi? vet at det skal være veldig hjelpsomt, å få ting litt ut da.. ellers vet jeg ikke, har ikke vært borti sånt selv, men ønsker deg bare lykke til da..

[Anonym bruker]

Syns du beskriver ganske klassiske tegn på en depresjon. Og det er ikke rart etter en sånn belastning, følelsesmessig berg-og-dal bane har det vel vært. Vanlig at sterke hendelser kan utløse depresjoner. Jeg ville ikke tvilt med å søke hjelp, gå til fastlege. Dette kan du komme deg ut av! Det finnes gode medikamenter og samtalehjelp:)

[Anonym bruker]

Du har vært kjempe tøff!!! Men det er ikke meningen noen skal gå gjennom slikt med så mye ansvar alene. Du burde absolutt oppsøke fastlegen din. Han hjelper deg videre så du kan få noen profesjonelle å prate med. Og ang det å legge far din inn på senil avd., mange tider så er det rett og slett det som er best for dem. Jeg skjønner godt du synes det er knall-tøft, men du må tenke på at der får han all den hjelpa han trenger av folk som er utdannet og har masse erfaring med demens. Der har han folk rundt seg hele tiden.

Håper det ordner seg greit for dere..

Trøstekos..

[Anonym bruker]

Kan noen legge dette på skravle?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hei .Vil bare sende deg en trøste klem jeg,jeg vet akkurat hvordan du har det,var i samme situasjon for et par år siden.Min far ble veldig syk og i dag bor han på pleiehjem og må ha hjelp til alt.Men du burde snakke med noen om det ,det kan hjelpe veldig mye.DU er IKKE svak,du har en helt naturlig reaksjon på det du har opplevd...

Lykke til.

Klem