Legging, legging, legging...

[Anonym bruker]

Jeg får rare blikk og skjeve smil når jeg forteller de aller fleste om hvordan lille frøkna sovner om kvelden. Altså, hun ligger på fanget og blir vugget i søvn rundt 19 tiden. Der sover hun frem til 20-21 når blir hun sovende lagt i seng...Det går som en drøm, mener jeg da.

Vennene mine og familien min derimot mener at det er heeeelt horribelt og jeg kommer til å slite vettet av meg senere, faktisk så mener de at jeg bør være utslitt nå (jo, du ER sliten). Men jeg er ikke det altså.

 

Spørsmålet mitt er som følger : Er vi nødt til å forandre det vi mener er en ganske harmonisk leggerutine for å slippe å få et lite helvete senere?

Hun er 4 1/2 mnd og sover natta gjennom (spiser pupp 1-2 ganger, men sovner med en gang etterpå). Hun våkner smilende og blid ca 7-8.

 

Jeg har ikke noe lyst til å legge henne sengen jeg, hun bare gråter og vil virkelig ikke sovne der. Dessuten er det kos å ha henne på fanget om kvelden.

 

Er vi fryktelig dumme som ikke ser konsekvensene av det vi gjør eller er det egentlig helt ok?

[Gjest]

Sånn er det med alt nå, man skal liksom følge en fasit uansett hva. Jeg er enig med deg jeg. Har tenkt mye på dette med legginga og rutiner og liker det sånn vi har det nå. Jeg har ikke lyst til å endre den, jeg syns det er koselig! Og man skal da kose seg med barnet sitt?

Nei. Jeg tar det som det kommer. Blir det et helvete så får det bli et helvete, men jeg vil ikke ha det på forskudd! Det kan jo gå heeelt fint uten alle disse metodene også da!

 

[Leandermamma]

Kos deg med leggingen slik dere har det nå. Blir det helvete så er jo det ditt problem, og ikke noe resten av familien skal bry seg om. ( selv om de helt sikkert sier det de sier i beste mening)

Leander ble ammet i søvn fra han var født. Hylte hvis jeg la han for fort ned i sengen, så jeg holdt han i ca 30 minutter før jeg la han ned. Men så plutselig, når han var nesten 5 mnd, sovnet han ikke med puppen om kveldene og byssing funket heller ikke. Måtte da bare legge han våken i sengen sin og etter to kvelder med litt sutring (ikke grining) sovnet han som en stein og har gjordt det siden.

Tror at en dag er de plutselig klar for å legges i sengen og vil ikke "koses" i søvn lengre.

[ScaryMama]

Det er ingen grunn til at det skal bli et helvete senere. Slik gjorde jeg det lenge, bare at jeg la han i sengen vår da vi la oss for natten. Det falt meg helt naturlig å ha han ved min side hele tiden, og han sov bedre også. Jeg ble ikke sliten av det, og hvis du føler at du ikke blir sliten av det så blir du nok heller ikke det. Hvorfor skal det være slitsomt egentlig?

[M&Ms]

Når både foreldre og barn syns ordningen fungerer greit, så er det virkelig ingen grunn til å forandre på det! Hørtes ut som en koselig ordning, syns jeg. Ikke bry deg om hva familien sier. Du gjør det som føles naturlig og riktig. Leggeritualet vil sikkert justere seg selv etterhvert, ta det som det kommer.

[Aliana]

Helt enig med deg, jeg. Så lenge du ikke ser på det som et problem, så er det vel ikke grunn til forandring. Høres koselig ut for både deg og den lille. )