jeg blir alenemamma til 2- hva nå?

[*bokormen*]

Jeg er såå redd- men jeg vet at jeg bare må stå i dette og at verden kanskje ser bedre ut om 1 år.. Sambo har vært kraftig utro og vi kan ikke finne ut av det. Om en uke sitter jeg her alene med samværsavtaler og gruer meg til jul. Er ikke så optimistisk nå nei, men det går nok over.

Kan noen hjelpe meg med dette: jeg tjener ca 10000 i mnd etter skatt.

Er det noe som helst hjelp å få for meg? Har vært inne på trygdekontoret sin side, men jeg er så nummen og tom i hodet så jeg greier ikke forstå noe. Jobber 80 %.

Er livredd for at jeg ikke skal klare meg.

Og- hvordan forteller man til en på 5 år og ei 3 år at pappa ikke skal bo sammen med oss mere.

Erfaringer og råd? Hva kan jeg vente meg?

 

Huff. Takk for at du leste.

[Gjest]

Gå inn på aleneforeldre debatten, masse gode tips og råd å finne der!

[kua kalva,drektig igjen]

ville bare gi en klem, og si at det ordner seg

[3 blå]

Du kan vente deg et hardt og tøft liv de første mnd, men etter det vil det gå som en drøm Du ønsker vel ikke leve med en mann som er utro resten av livet? Du fortjener stabilitet i livet ditt, og ikke minst de to små fortjener det beste, og det kommer dere til å få -etterhvert.

 

Jeg tjener ca 10000 i mnd på 75% stilling og får omsorgsstønad oppimot 5000 pr mnd. I tillegg dobbel barnetrygd (du får for 3 barn), støtte til barnehage på 1500 kr mnd, bidrag fra far. Vi klarer oss godt vi Men vi er ikke rike og kan ikke kjøpe hva vi vil eller reise hvor vi vil... Men det går rundt.

 

Det er mye stress nå i startfasen, med papirer, søknader, underskrifter osv...men alt dette går seg til. Har dere tenk på samvær?

 

[*bokormen*]

Tusen takk for svar. Godt å høre at det ordner seg på sikt. Vi har tenkt på annenhver helg opplegget. Jeg greier ikke å miste ungene mine også så 50/50 er foreløpig uaktuellt. Jeg er helt satt ut jeg.

[3 blå]

Annenhver helg fungerer fint for oss, 50/50 fungerer fint for andre. Men så lenge dere er enige om samværet er dere kommet langt på vei allerede.

Hos oss måtte vi til med advokater og det tok mange mnd før vi ble enige...

 

Er dette nylig skjedd?

Det blir nok vanskelig å fortelle barna deres hva som skal skje, jeg aner ikke hvordan du skal gjøre det... Min var 10 mnd når vi flytta fra faren, så det ble en helt annen situasjon.

Men selv om jeg forstår du har lyst å rope ut til hele verden hvilken drittsekk du har bodd med og hva han har gjort mot deg, så skån barna dine mot det... Det tror jeg er viktig. Han er fremdeles pappaen deres, og ingenting i verden kan forandre på det.