har sånn angst i dag.

[Anonym bruker]

Må bare klage litt.

Jeg vet jo grunnen også. Delvis selvforskyldt,fordi jeg har rota til ting, delvis pga sykdom i familien og alt det medfører.

 

Så nå sitter jeg her kvalm og elendig, skjelver, springer på do i ett sett, fryser langt inn i beina. og nei, jeg er ikke gravid, hehe, selv om symptomene kan ligne.

 

Er bare lei av å være vrak. Trodde jeg var ferdig med slikt.

Det er noe dritt.

 

Tar gjerne imot gode råd, hvordan dra seg selv opp på beina igjen??

Hvor lang tid tar det egentlig fra en får en knekk til en kommer seg opp igjen? Det er jo veldig individuelt, sikkert vanskelig å svare på.

 

 

 

 

 

[Willemo]

Ta tak i årsakene til angsten din. Se om det er noe du kan gjøre for å rette opp ting. Er du knekt totalt så kan det nok ta lang tid å komme seg opp igjen.. Mine råd har du nok hørt før, men til repetisjon: Få struktur og orden over dagene og tiden fremover. Dette være seg alt fra måltider, søvnmønster, aktivitet osv. Tilstreb å få gjort meningsfulle ting, som du kan engasjere deg i. Kom deg ut, tren og få frisk luft. Prøv å oppsøke situasjoner som gir angst for å "trene" deg i å mestre. Forsøk å se på deg selv som en ressurssterk person, og fokuser på ressursene dine!

[Anonym bruker]

Takk for svar, Willemo.

For å se positivt på situasjonen, er jeg ikke helt knekt. Jeg har selvfølelsen min nogenlunde i behold og vet at jeg skal klare meg gjennom det på et vis, og komme sterkere ut på andre siden.

 

Jeg har det heller ikke slik hver dag, det er bare så utmattende når jeg har en slik periode, og jeg står opp i en situsjon som jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal håndtere. Jeg føler jeg har mistet litt grepet på hverdagen rett og slett. Ikke på de praktiske tinga, men på hvem jeg er og hva jeg står for, på noen områder.

 

 

 

Kansje jeg rett og slett skal søke hjelp. Det burde ikke være noe problem gentlig. Men det er faktisk en terskel å gå over, spesielt fordi jeg ikke helt klarer å tro at noen faktisk kan klare å hjelpe?

 

[prekæs]

Høres sikkert forferdelig dumt ut, men ta tak i kostholdet ditt. Vet at d vitaminmangel kan gi depresjoner (eller tar jeg feil?...men tror ikke det). Spis tran el. hver dag og beveg deg ofte ut på tur. Er jo ikke sikkert du blir frisk, men kanskje det hjelper noe.

[Anonym bruker]

Hehe. ja du sier noe. Lett å slurve med kosten når en ikke orker å tenke mer en nødvendig.

Jeg tror jeg skal starte med å kutte ut kaffe faktisk.Satt å tenkte på det nå. Det stresser jo faktisk systemet.

 

Men noen som har greie på om magnesium kan ha positiv effekt? på musklel spenninger? syns jeg har hørt noe om det..

[prekæs]

du kan jo google litt på symtomer ved d vitaminmangel. Jeg tør ikke slutte med tran:)

[Anonym bruker]

Så deilig egentlig, om jeg bare kan bli super sunn,så virker kansje ikke dette andre så uoverkomelig. Jeg skal ta meg på tak. takk,prækes:-)

 

Det er faktisk veldig fort gjort å glemme å tenke over desse små tinga, når en står oppi noe kjipt.

[prekæs]

Jeg sa. Kanskje det hjelper. Det kan jo være du trenger hjelp ikke jeg kan råde deg med. Men lykke til:)

[Anonym bruker]

Hihi. Slapp av,jeg tror ikke jeg skal satse 100 prosent på at kun kost endringer hjelper... hadde bare litt behov for å uttrykke litt naivistisk optimisme;-)

Hjelper det også!

 

Tror jeg bør satse på samtale terapi i tillegg, egentlig. Blah. har ikke lyst.

[Willemo]

En venn jeg har, tok mot til seg og gikk til legen for henvisning til psykolog. Han kan ikke få skrytt nok over den hjelpen han får. Han trodde i utgangspunktet at ingen kunne hjelpe han, men han har, i terapien, fått mange gode, direkte råd, om hva som kan være smart adferd i faktiske situasjoner, ikke bare tankespinnteorier. Men det finnes jo varierende grad av behandlere også...

[Anonym bruker]

ja har vært innom en behandler før, som jeg ikke klarte å føle tillit til, og vi kommuniserte dårlig. Sikkert derfor jeg er skeptisk.

 

Men jeg får satse på at det går bedre denne gangen da. Kan trenge noen råd om adferd i forbindelse til min mor f eks.

Vi har null kommunikasjon når det gjelder dypere tema en arbeidsliv og hva vi har laget til middag.

Og det sliter på, siden hun har en alvorlig diagnose, og er lukket som en østers når det gjelder følelser.

Og jeg klarer ikke å åpne meg for henne heller.

[Frk. frustrert med alle de små]

Legg vekk tankene, og ta deg en skikkelig springetur i morgen. Lag deg god mat, gå en tur, litt shopping osv....det er i alle fall verdt et forsøk. Det er ikke tull at fysisk aktivitet er bra for psyken....