Jeg har en tilståelse å komme med..

[Gjest]

Jeg er idag 28 uker på vei, og burde se mitt snitt til å forlate dere og hoppe over på 3.trimester.. Men jeg har rett og slett ikke lyst. Jeg gruer meg for å være helt ærlig. Fra bunnen av magen og helt ut i de slitte tuppene av håret mitt.. Til nå har alt vært fryd og gammen. Greit, noen bekymringer har det selvfølgelig vært. Men nå, nå er det andre boller. Nå befinner jeg meg på randen av noe jeg aldri har vært med på før. Jeg ser maserier og slimproppen i hvitøyet og kjenner jeg skjelver i buksene bare ved tanken på å bikke 30 uker. Fra å være en jente som ble rasende irritert hver gang noen så mye som våget å påstå at januar var en evighet til, og som tellet dager som jeg aldri hadde gjort annet, kommer jeg nå til å klamre meg fast til hvert eneste sekund av hver eneste dag. Misforstå meg rett, jeg gleder meg som en liten unge til å se lillegutt, men Gud hvor skummelt dette er.. Det er nesten sånn at jeg ikke tør å blunke, for i neste øyeblikk kan jeg risikere å sitte der som en misforstått hval, høygravid, fødeklar og det som bedre (?) er.. Så derfor jenter, må jeg få lov til å be dere om en ørliten tjeneste.. La meg få snike litt her inne hos dere av og til slik at overgangen blir -litt- mindre traumatisk.. La meg få innblikk i noen lykkelige UL-opplevelser, noen klager om kvalme og begynnende bekkenløsning, noen fantastiske utbrudd av "JEG HAR KJENT LIV", før jeg tar det fulle steg ut i fostervannland. Og dere? Lykke, lykke til! Nyt tiden, den går så altfor fort!

[Erisa*]

hehe, forstår hva du mener! Jeg er 27+4 i dag, så det er min siste uke i 2.trimester. Er rart hvor fort det har gått, så for meg at det skulle ta en evighet, men nå er jeg her plutselig, med så stor mage at jeg ikke kan bruke vanlige ytterklær men må bruke mammakåpe, og en baby i magen som faktisk kan overleve hvis hun blir født nå. Veldig fint, men jeg kjenner mer og mer på den der "ouæææ, hvordan skal dette egentlig gå?? Er leiligheta vår stor nok til en unge? Vil vi klare oss økonomisk egentlig? Tenk om jeg ikke får til amminga! Tenk om hun får kolikk!!"

Og i neste øyeblikk er jeg lyserosa i tankene og bare gleder meg:)

 

Godt å vite at vi er flere i samme båt, selv på 3.trimester. Vi er jo ikke akkurat fødeklare enda, så forhåpentligvis skal det gå an å holde panikken litt på avstand enda. Men bare vent til etter jul...

 

Går nok fint med oss begge to:)

[Shinyogsmåen]

Takk takk.

Og masse lykke til videre til deg også

Gleder meg vilt til å komme over til tredje trimester selv, men etter å ha lest innlegget ditt så kan jeg kanskje være glad her jeg er nå.

Regner med jeg selv kommer til å få fødselsangst når tiden nærmer seg.

Men for all del bli værende her på 2 trimester du =) Alltid greit å kunne få råd av noen som har kommet litt lenger

 

Håper det går bra for deg og at du ikke blir altfor skremt, så kanskje jeg rekker å se snurten av deg på 3 trimester før du er ferdig =)

 

[Lille Persille m 2 små..:)]

For en herlig beskrivelse av det å være i 2 trimester. Og jeg forstår fryken din godt, det er noe helt nytt som venter deg, som du ikke rår over selv, hvor enn lyst du har. Men samtidig er det så mektig at man ikke forstår det før lille vidunder er ute og man savner tiden med magen.

 

3 trimester går nok fortere enn du trur, og snart er du dreven på å lese om slimpropp og åpning, og mener vi i starten på 2 trimester har en eviighet igjen, men enn så lenge så vær litt her inne hos oss, det er bare koslig..

 

[Gjest]

Hihi, takk for fine svar! Det er nok litt den angsten om alt skal gå bra som slår meg også av og til.. Om to-tre måneder kommer jeg liksom til å sitte der med et lite nurk i armene, hvordan skal det gå? Innerst inne vet jeg jo at vi kommer til å klare oss kjempefint, og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å vente så lenge med å se, kjenne og lukte på godgutten min. Men samtidig begynner jeg å få litt panikk over alt som skulle vært gjort, vil jo at alt skal være perfekt når han kommer, hvis ikke kan han jo bli lei seg og tro vi ikke er forberedt. Hihi. Neida, dette skal nok gå så bra så, og snart føler jeg meg nok veldig hjemme på 3.trimester. Dessuten blir det jo veldig trygt når alle dere kjente også stikker nesene deres inn, og jeg vet at dere er like nervøse som meg.

[kokosyklus]

Åh, herregud!!!! Jeg er 25+5 i dag...det er bare TO UKER til jeg kommer etter....Tenker det samme som dere her. HUFF OG HUFF, hva er det som nå skal skje?? He he

Du er hjertelig velikommen til å snike rundt her inne så lenge du måtte ønske:)