Andre som blir misunnelig på de som får det til?

[Gjest]

Må bare få det ut... Blir så innihelvetes misunnelig på de som får til dette ammegreiene. overalt hører jeg folk si "nei jeg har ihvertfall ALDRI gitt en milliliter mme, barnet mitt får kun det beste" og "nei det er bra at jeg slipper å gi barnet mitt den mme'en" og "ja her er det ooooverflod av melk, har masse ekstra"... jeg skulle sååååå ønske at det var meg... og så sitter jeg her da, med nesten ingenting og en pumpe på puppen og må gi babyen min mme. selv om jeg VET at det er eneste mulighet... jeg kan jo ikke la henne sulte heller! så syns jeg det er rimelig kjipt... det var IKKE sånn jeg hadde sett det for meg. jeg hadde trodd det skulle gå 100% av seg selv, men det gjorde det ikke. og nå føler jeg meg egentlig bare bitter når jeg ser alle andre som klarer dette. går jo regelmessig til ammepoliklinikken for akupunktur og veiledning, og de har sagt det er urealistisk å tro jeg skal kunne fullamme. der ble den drømmen knust. jeg syns det er så kjipt å skulle gå rundt her og jobbe og jobbe for den minimengden med melk jeg har, og så kommer det folk med pupper som renner over og sier "herreguuuud, gir du ungen mme???"

 

men så er det jo sånn at de aller fleste viser forståelse da=) men misunnelig er jeg uansett... hehe=)

[mommytil2gutter]

Jeg føler med deg, vet hvordan du har det. Det var sånn for meg med førstemann, var veldig misunnelig på de som fikk det til. Jeg var det eneste i barselsgruppen min som ikke ammet. Men nå har jeg fått en sønn til og alt er annerledes. Hadde ingen melk med førstemann og har nå massevis med andremann, så hvis du skal ha flere barn så det er en sjans at det skal gå bedre andre gangen. MEN jeg må bare si at selv om jeg har vært deprimert i 3 år at jeg ikke fikk til ammingen, og endelig fikk det til denne gangen, kan jeg ikke si at det var hva jeg hadde forventet. Trodde det skulle være så koselig og lettvint, men det er det ikke for meg iallefall. Har masse melk men har hatt brystbettenelse gang på gang på gang. Har vært syk i 2,5 måneder, helt siden han var født. Sønnen min som fikk mme sov gjennom natta, og jeg mener 12 timer natta gjennom siden han var 3 måneder gammel. Jeg er opp hver 2 timer for å amme lillegutt. Kan ikke si at jeg liker å amme i det hele tatt, og hvis jeg fortsetter å bli syk, tror ikke jeg kan fortsette dette her og vil ikke ha dårlig samvittighet hvis jeg må slutte. Og det skal du heller ikke ha. Du har virkelig jobbet for å få det til, og de som prøver å si noe negativt til deg om det er ikke verdt tiden din. Lykke til videre, og ikke hør på andre, du er en veldig god mor.

[Gjest]

Har det akkurat som deg!

Og det som kanskje er det verste er at jeg vet det blir strevsomt med ammingen dersom jeg får flere barn også. En h... diger brystbetennelse endte i operasjon, betennelsen og operasjonen ødela størsteparten av melkekjertlene og melkegangene i det ene brystet, så det kommer nok aldri til å virke igjen. Dvs. at jeg må klare å fullamme på ett bryst (men det er ikke umulig!)

Er så sårt å ikke få til den amminga, føler at jeg ikke er mamma på ordentlig da. Det er helt sprøtt, men jeg har nesten lyst på et barn til, bare for å bevise at jeg kan få det til jeg også... men det er jo kanskje verdens dårligste grunn til å få barn!

 

Har vurdert å prøve å få igang produksjonen igjen på ene puppen, men har ikke funnet roen og motivasjonen som trengs.

Tror uansett ikke mme er verdens ende, for gullet er en skikkelig plugg og gliser fra øre til øre når han ikke sover!

 

Men vet du hva jeg har funnet ut, sauen ... de fleste mammaer jeg kjenner har hatt ammeproblemer, og overraskende mange av dem kombinerte eller fullflasket! Det er bare det at ingen snakker om det! Derfor har jeg bestemt meg for å snakke om at det kan være vanskelig å få til, og hvor ille det føles når det skjærer seg.

(Mange som sa til meg at ... "se så god og fornøyd han er, det går da fint selv om du ikke ammer" ... ja, det går fint med gullet, ja, men det trenger ikke bety at det går fint med meg!

 

Er kjempemisunnelig på ammerne jeg også!

[Anonym bruker]

Ja, man kan virkelig bli litt misunnelig og oppgitt selv. Vet jo hvor bra amming og morsmelk er for barnet, men hvor langt skal det gå før

man kanskje burde vurdere å finne på noe annet? Enten gi

mme eller begge deler...

Det er faktisk ikke noe nederlag om man ikke greier ammingen, det er jammen ikke så lett som jeg trodde. Og det går tilslutt utover

familielivet, da jeg selv blir lei meg og nedfor når det ikke går så bra.

 

Har to sønner, den minste er tre uker. ammingen med førstemann

var ikke enkel, hadde mange harde tak og tunge stunder. Og

nå virker det som om det skal bli slik denne gangen også.

Så jeg er oppriktig lei meg og har felt flere tårer. Har nesten bare lyst

til å gi opp, men forsøker i det lengste. Har sagt til samboeren min

at jeg ikke orker alt styret rundt ammingen en gang til, det

ødelegger så mye av gleden når det ikke fungerer bra...

 

Men jeg er glad for at det er noen som får det til, jeg unner

dem det! Bare trist å ikke være en av dem...

[so føde klar for 2 gong:-)]

ikke bry deg!!min første mann ammet jeg bare i 3 uker også klarte jeg ikke mer...jeg begynte å gi flaske med tilegg...somme såg stygt på meg når jeg gjorde det ute men jeg kunne ikke noe for jeg ikke hadde melk!!...koking av flasker ble en vane sak og han var en del syk når han var baby men etter det så har han nesten aldri vært syk!!!han er 8 år nå er kjempe klok å frisk av seg:-)

nå etter 8 år senere har jeg fått meg en nydelig engel som jeg ammer og han tar puppen:-D

det går kjempe fint og han legger på seg godt..

det er mye på babyen din ig om han/ho tar puppen-vil ha pupp..

dere må være to om det vet du;-)

 

så lenge du gir babyen din mat og han har det godt ellers så drit i hva alle andre sier!!det er mange tusen i samme situasjon som deg..

lykke til!!

[Anonym bruker]

Himmel som du holder på med dette ammestyret.... Godta situasjonen og kom deg videre....

[Gjest]

Det er faktisk ikke så lett verken å godta situasjonen eller komme seg videre bestandig! Det å sitte med en følelse av at man ikke klarer å "være mor" er nokså tøft skal jeg si deg. Jeg sliter veldig med følelsen av at mødre skal gjøre én ting som er livsviktig for babyen, nemlig å stå for maten. Det klarer ikke jeg, den ene tingen som er så viktig i definisjonen på en mor, der feiler jeg totalt. Jeg vet det er fullstendig irrasjonelt, men tanken på at dersom jeg hadde levd i et annet samfunn eller i en annen tid så ville barnet mitt sultet ihjel fordi jeg ikke klarte denne ene viktige oppgaven sitter dypt!

For oss som sliter både med ammingen og det å gi opp er det godt å få det ut, og det er ingen som tvinger deg til å lese disse trådene ... du ser både hvem som har startet dem og hva de handler om.

 

Så vet du hva, anonym ... jeg gnåler heller høl i huet på slike som deg enn å ende opp med en depresjon, og det syns jeg sauen også skal gjøre. Gnåle, helt til hun en dag ikke har behov for det mer!

[Gjest]

tusen takk skal du ha tingeling!

 

Anonym: det er jo bare å la vær å lese trådene da.

Og det er ikke så enkelt som bare å gi opp og komme seg videre. er nok av folk som hyler og skriker når man gir opp også. dessuten har jeg ikke LYST å gi opp. har bare holdt på i 7 uker, kan jo prøve litt til. dessuten så har jeg hatt et lite ammegjennombrudd i dag, så hah!