prøvde dere terapi før dere gikk fra hverandre?

[nickoline og supermann]

vi gir det et siste nådestøt. håper vi får time fort...........

[Anonym bruker]

Ja, vi prøvde terapi før vi gikk fra hverandre. Nyttig syntes vi begge, men til syvende og sist måtte vi bare dra inn årene og innse at vi ikke fungerte sammen. Vi prøvde hardt og det var viktig for oss, også overfor ungene

[nickoline og supermann]

¨det er det jeg også håper.......enten få det til å fungere igjen siden jeg ikke kan se at det er annet enn praktiske ting som har gjort at vi "hater" hverandre til tider. og at jeg føler meg oversett........

 

og hvis ikke terapi fungerer, så er det som du sier bare å dra inn årene og si at vi prøvde så godt vi kunne. men det gikk ikke.

 

 

[M by M]

Terapi ja! Han var utro og mekka på bilen sin = aldri hjemme og jeg smugrøyka, spiste mye kake og shoppa mye. Kommunikasjon gikk per snorkelyder og sms.

 

- Også gikk vi fra hverandre! ;-)

 

Men lykke til til dere! :-)

[sagitarius]

Prøv terapi- og gjør det ordentlig.

Vær helt ærlig, snakk fra levra. men vær saklig, og hold respekten oppe. det er veldig viktig hvis man skal klare å fortsette. var det som gikk galt i mitt forhold. vi tråkka for mye på hverandre. ens egen frustrasjon gikk ut over den andre. så prøv å tenk mye etter hva du føler at du trenger. si hva du føler, og ikke si noe som kritiserer han. isåfall må man være veldig saklig, og helst ikke bebreidende. tenk etter hvordan du ville blitt snakka til.

 

Vi prøvde terapi, lenge. jeg føler vel at vi skulle hatt en som var hardere med oss. som kunne rista oss litt og sagt vet dere hva skjerp dere! Men det var vår jobb. og vi skulle vært mer ærlige i timene. de største problemene kom ikke på bordet. jeg angrer for at vi ikke prøvde mer. på en måte følte jeg alltid at det var feil. men jeg savner veldig mye nå. savner alle de gode tingene, og alt det jeg gjorde "feil". selvfølgelig var det endel som var dritt, men det er bare skikkelig dritt å gå fra hverandre, med barnet imellom.

 

Jeg vil anbefale pause. lei hver deres sted, lei ut huset, eller den ene kan bo der om dere har råd. ta et halvt år av gangen. prøv det først. det er hardt å bli aleine. ungen frem og tilbake. skal du møte en ny mann har du med deg en stor bagasje. osv.

 

det er mitt råd hvertfall. Jeg var for opptatt av å bli lykkelig i forholdet, men jeg så forsent at det er min oppgave alene først og fremst. oppsøk andre venner, gjør ting som gleder deg selv. gi av deg til mannen din, gå en tur sammen, gjør noe koselig sammen. legg prosjekter på hylla. det viktigste er at man har hverandre. det innså jeg for sent.

 

men det er jo ikke sikkert det er det dere sliter med da.

uansett lykke til.

 

[nickoline og supermann]

takk for bra svar, .jo, da jeg kan kjenne igjen noe av det du sier. Vi har liksom mista respekten for hverandre. Men vi vil prøve en siste gang. Nå har vi hatt samtale sammen i to dager. Konstruktiv har den vært. Helt utrolig, men sant. Så vi går til terapeauten med godt mot og igjennomsnakket på mange områder. Så får vi se hva mer vi kan få fram der. Hva terapeauten ser....

[nickoline og supermann]

ingen flere?

[Karine *på tjukka!! ;)]

Vi prøvde terapi, men uten spesielt hell... Jeg følte at damen vi prata med ikke klarte å være objektiv, og det hele endte med at jeg mer eller mindre fikk beskjed om å glemme alt det dumme gubben hadde gjort og fortsette som om ingenting var skjedd.....

Om ikke annet så ble jeg veldig sikker på at jeg gjorde det rette ved å flytte ut.....

Beklager at jeg ikke er til mer hjelp... :S

[Hopp Karoline]

Haha, godt sagt, lo godt av det innlegget!