er jeg et mareritt å lve med?

[Anonym bruker]

pga søvnmangel det siste året, går vi litt i tottene på hverandre innimellom, merker jeg. Jeg har vært hjemme med snuppa, men har nå begynt å jobbe (ca 50%). Jeg gjør det meste hjemme, men mannen vasker og baker brød etc i helgene. Vi har vært gift i 7 år, og i denne tida har han forsørget meg mens jeg har studert. Han har hatt en nokså slitsom jobb som han ikke akkurat elsker. Jeg tilta litt i morges etter å måtte ut med bikkja tidlig, og en unge som ikke har sovet nok på flere netter. Jeg skal på jobb resten av uka, og må handle inn+planlegge middager for resten av uka+vaske huset i dag+rydde rotet han ikke ser etter seg sjøl.

Han sa han var lei av sytinga mi, jeg ser jenta vår mer enn han, han har gjort så godt han kunne for at jeg kunne studere osv. Jeg VET jo det, og er utrolig glad for det, men det er jo en hverdag her hjemme selv om vi driver med ting utenfor huset også.

Men innerst inne føler jeg meg nå sytete. Prøver å tenke om det var meg som hver dag gikk til en jobb jeg syns var grei nok, men tung - og stadig ble mast på om alt det praktiske hjemme.

Hva tenker dere? Vær ærlige, jeg går i søvne, er sliten og klarer ikke å tenke klart...

[Gjest]

Ingen av dere er fornøyde, begge er utslitt, og at dere da gnager på hverandre har ikke noe med at en av dere er mer mareritt enn den andre. Mulig å få avlastning av besteforeldre en helg, for eksempel, hvor dere ikke har større ambisjoner enn å sove, våkne, snu dere og sove videre? Ikke vits i å prøve å være kjærestekoselige og ha digert program og samtidig skulle gjøre alt dere ikke har rukket når endelig huset er ungefritt - dere trenger ikke prate sammen en gang, bare sove og sove og lese avisa i stillhet og spise når hver av dere gidder. Sjansen er at etter rundt 36 timers søvn ser verden hakket lysere ut også.

[dione]

nei jeg synes ikke det høres ut som du er et mareritt å leve sammen med. Det virker jo absolutt som at du er glad i mannen din og at dere bryr dere om hverandre. Jeg tror småbarnstiden ofte er den mest stressende tiden i et forhold. Fir litt ned på kravende du setter til deg selv og han. Huset trenger ikke å være perfekt til enhver tid. Har du noen mulighet til å få avlastning innimellom (som hun ovenfor her nevner) så dere kan få hvilt litt? Barn som sover dårlig er en belastning på de fleste forhold tror jeg. Og søvn mangel gjør de fleste litt sytete. håper på det beste for dere:-)