Hva hadde dere gjort? Beholdt/ikke beholdt

[beentheredonethattwice]

Bor på 60 kvm med datter på 3 og en nykommer hvert øyeblikk og samboer + katt. Problemet mitt er katta. Den er egentlig utekatt, men har nå vendt seg til å vøre inne pga at vi bor i blokk. Dessuten røyter hun helt jæxxx, og etterlater seg hår både på tepper, gulv og sofaer. Hadde ikke dette problemet da vi bodde i enebolig og hun mest var ute.

 

Dokassen er ute på verandaen (ikke vant med det, da hun gjorde fra seg ute før) og hun kommer seg ikke ut dit med mindre vi lukker opp for henne. Så da kan hun finne på å pisse oppi senga til jentungen. Legge kabel i et hjørne etc.

 

Jeg ser også at hun ikke er komfortabel her inne. Ligger mest på verandaen. Hun HATER skrik og skrål. Da gjemmer hun seg bare. Er i tillegg veldig skeptisk til barn og det tar henne ikke mange kcal å klabbe til barna.

 

Hva gjør vi?? Jeg vil helst kvitte meg med henne. Altså finne et hjem hvor hun får vært ute i naturen etc. Mens mannen min vil på død og liv ha henne. Hun er 7-8 år og kjempesøt, men dog. Vi har bare ikke plass lenger. Vi har et annet liv rett og slett og bor for tett! Jeg vil helt slippe å uroe meg når den nye babyen kommer og for hva hun kan finne på. Stoler ikke på henne.

 

Trenger sårt noen kommentarer.

 

 

[håper på fulltreff]

Det høres jo ut som om det er best for barnet ditt og for katten at dere skiller deres veier her. På den andre siden kan det jo være at du krisemaksimerer litt akkurat nå, og at ting går bedre enn du frykter. Vi hadde hund da jeg ventet førstemann og jeg var VELDIG i tvil om det kom til å gå bra. Det gikk kjempe fint, og hunden tilpasset seg flott og barnet led ingen nød. Merket likevel at da hunden døde av kreft 6 mnd senere var det en liten lettelse å slippe å ta hensyn til hunden hele tiden også, selv om det var tungt å miste kjeledyret jeg hadde hatt i nesten 10 år.

 

Dette var kanskje ikke til noe hjelp, men jeg vil i allefall råde deg til å gjøre det som er best for barnet og katten, så får mannen din tilpasse seg det. Håper dere klarer å snakke om det.

 

Lykke til.

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Jeg hadde definitivt kvitta meg med henne! Vi hadde kattunge da jeg ble gravid med førstemann, og det tok ikke mer enn et par uker før katten ble gitt bort!

Om man skal ha barn og dyr sammen må man for det første kunne stole på dyret, og for det andre ha stor nok plass til at de skal kunne leve sammen! På 60kvm med to barn, blir det ikke plass til en katt. Den må få trekke seg unna når den vil ha fred... Og når hun tisser og bæsjer innendørs er det i alle fall ikke tvil!!

Forklar det for mannen din, hvorfor dere ikke kan ha katten lenger. Han er jo en voksen mann, og bør forstå det!

[Måånestråle]

Kan dere kanskje sette inn kattedør i veranda-døren? Så kan katten gå inn og ut på do når hun vil, og også gå ut på verandaen om hun trenger litt "luft"..

[line_n & sara]

hun høres litt understimulert ut! innekatter finner ofte på tull, siden de kjeder seg! det kan være lurt å snekre/kjøpe et klatrestativ til henne (ev til verandaen) gjerne et høyt et, så hun kan klatre mye og høyt, og ligge på toppen å ha full oversikt over hva alt og alle gjør (d likte iallefall innekatta mi!)

et annet tips er å kjøpe litt veggtilvegg teppe, og spikre opp en litt brei remse på veggen (eller verandaveggeb hvis det er mulig) da kan hun løpe litt opp og ned på veggen (kjempegøy) og henge litt tau med noen knyter litt forskjellige steder v teppet, så hun kan fange de mens hun klatrer.

 

og med tanke på røyting, kan d være lurt å bytte for, spør i dyrebutikken hva de anbefaler og om de også har noen tips, ev gre henne et par ganger i uka.

 

 

[beentheredonethattwice]

Gode tips der, men ang. hår. Hun har MYE hår. 8-9 cm. Blandingsperser. Men håret er bare litt av problemet egentlig. Det er alt det andre som foregår.

Hun napper etter buksene våre når vi går forbi henne. Og dette gjør hun garantert fordi hun kjeder seg. Vi har jo frarøvet henne utelivet som sikkert var helt fantastisk og spennende!!!

 

Uff, jeg føler meg skikkelig kjip. Men barna kommer i første rekke hos meg dessverre.

[To tette og ei badehette ;)]

Hmm.. vanskelig situasjon det der,..

Men det virker som om katten kunne hatt det bedre om den kunne få lov til å være ute ja..

Håper dere finner en annen eier til henne og at hun får lov til å leve videre.

Ikke greit å gi fra seg kjæledyrene sine, for man blir innmari glad i de, men siden hun gjør fra seg overalt i huset, så er ikke det særlig hygienisk. Det er rart at hun gjør det egentlig.. katter pleier å være flinke til å holde seg og dere er vel ikke SÅ mange timer borte fra henne om gangen?

Kanskje hun ble litt "smårar" etter miljøforandringene?

Lykke til ihvertfall!

[håper på fulltreff]

Du er IKKE kjip som tenker på barna og kattens beste. Som en annen sa her, så er mannen din voksen og kommer faktisk sist i rekken over de du skal ta hensyn til.