er jeg et mareritt å leve sammen med?

[Anonym bruker]

pga søvnmangel det siste året, går vi litt i tottene på hverandre innimellom, merker jeg. Jeg har vært hjemme med snuppa, men har nå begynt å jobbe (ca 50%). Jeg gjør det meste hjemme, men mannen vasker og baker brød etc i helgene. Vi har vært gift i 7 år, og i denne tida har han forsørget meg mens jeg har studert. Han har hatt en nokså slitsom jobb som han ikke akkurat elsker. Jeg tilta litt i morges etter å måtte ut med bikkja tidlig, og en unge som ikke har sovet nok på flere netter. Jeg skal på jobb resten av uka, og må handle inn+planlegge middager for resten av uka+vaske huset i dag+rydde rotet han ikke ser etter seg sjøl.

Han sa han var lei av sytinga mi, jeg ser jenta vår mer enn han, han har gjort så godt han kunne for at jeg kunne studere osv. Jeg VET jo det, og er utrolig glad for det, men det er jo en hverdag her hjemme selv om vi driver med ting utenfor huset også.

Men innerst inne føler jeg meg nå sytete. Prøver å tenke om det var meg som hver dag gikk til en jobb jeg syns var grei nok, men tung - og stadig ble mast på om alt det praktiske hjemme.

Hva tenker dere? Vær ærlige, jeg går i søvne, er sliten og klarer ikke å tenke klart...

[Mrs. Bouquet]

Det høres ut som et mareritt å være en i deres familie. Kanskje en av dere burde ha jobbet mindre en periode.

[megogdetretrolla]

Sett dere ned og prat! Prøv å forstår hva den andre tenker og føler, og prøv å komme frem til en løsning som kan fungere for dere begge. Her har også søvnmangel slitt på forholdet, og vi har hakket og nebbet mot hverandre i tide og utide. Hos oss så hjalp det at begge fikk tømt seg helt for alt vi gikk og irriterte oss over, isteden for å kjefte og mase. Jeg har blitt flinkere til å drite i om huset ikke skinner til enhver tid, og har fusket litt med middagene når jeg føler det blir stress. Og så prøver jeg ikke og klage og mase så mye, for jeg vet hvor irriterende det er å høre på i lengden:) Jeg husker ennå hvor mye mamma maste og gnålte om at vi måtte rydde når jeg var liten, og jeg har lovt meg selv at jeg ikke skulle bli sånn....

[Anonym bruker]

synes synd i begge jeg.........men du er vel litt sutrete da? synes jeg hører deg...damer er ofte slik:-) jeg er en av dem!!! hehe

[dione]

ååå...mamman min maste også alltid på at vi måtte rydde...det var et konstant gnål og jeg har også lovet meg selv å ikke bli sånn. (ellers har jeg svart deg på kranglesiden)