ruffen Skrevet 23. oktober 2007 #1 Skrevet 23. oktober 2007 Huff, har begynt å grue meg sånn til fødselen. Førstemann var ganske stor og kort fortalt var ikke fødselsopplevelsen noe fin i det hele tatt. Riene var ikke effektive, måtte ha drypp og fikk da epidural. Noe som stoppa det hele opp egentlig. I slutten forsvant også riene og babyene stod der og stanga, men ville ikke ut pga stort hode og hånd ved hodet, men han kom da ut til slutt, men det tok laaang tid og 1,5 timer med pressrier. I starten av svangerskapet fikk jeg helt vondt i magen bare ved tanken på fødsel, så gikk det litt over, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg mer og mer. 7 uker igjen. Noen som har råd til hvordan gripe det an når man bare blir reddere og reddere? Noe man kan gjøre når det hele er i gang? Erfaringer med å fokusere på pust under fødselen?
Mc Mum Skrevet 23. oktober 2007 #2 Skrevet 23. oktober 2007 Hei.Kjenner meg veldig igjen her ja.......Rier som ikke hjalp på åpninga,epidural som tok pressriene,fosterlyd som ble kritisk lav og lille vennen som lå med ansiktet frem og ikke kom seg ut.Ble tatt med tang og jeg revnet veldig! Er 30 fullgåtte i dag og gruer mer for hver uke som går,men jeg har stor tro på at INGEN FØDSEL ER LIK!!! Så det er liksom min trøst.Skal ha samtale med jordmor neste uke....da skal vi prate om fødselen.Du kan jo ta en prat med din jordmor.....det har hjulpet meg litt:-) Ønsker deg masse lykke til,og det er jo en som har banet vei tidligere:-)
Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 23. oktober 2007 #3 Skrevet 23. oktober 2007 Kjenner igjen følelsen. Selv om jeg hadde en helt grei fødsel med førstemann. Prat med jormor evnt. legen om dine bekymringer. Hjelper som regel å sette ord på det enn føler.
håper på fulltreff Skrevet 23. oktober 2007 #4 Skrevet 23. oktober 2007 Jeg vet ikke om jeg kan komme med noen råd, men for min egen del brukte jeg mye energi på å grue meg for noen uker siden, men nå tror jeg hormonene og kroppen igrunnen gjør seg klar til fødsel (2 dager til termin) og jeg gruer meg ikke så mye lenger. Lå og tenkte veldig mye på fødsel og gruet meg. Håper det gir seg litt av seg selv for deg også, men snakk uansett med jordmor. Det tror jeg kan hjelpe mye. Snakke godt igjennom forrige fødsel og få litt troen på at det ikke vil gjenta seg denne gangen. Lykke til!
ruffen Skrevet 23. oktober 2007 Forfatter #5 Skrevet 23. oktober 2007 Takk for svar, dere. Tror jeg skal ta det opp under innskrivinga på føden i uke 36. Skal også til ekstra UL i uke 37 for å sjekke hvor stor ungen er. Synes det er greitt å vite, heller enn å bli overraska av stor baby under fødselen. Håper også det går over av seg selv. Vet jo at ingen fødsel er lik, og det fine med å være gravid for andre gang, er at en da får høre alle de gode historiene om hvor lett fødsel nr to går, i stedet for skremselspropagandaen første gang. ) Ungen skal jo ut uansett. Er bare så redd for at det skal bli likt som sist gang, og at jeg skal miste motet helt da. Håper inderlig å greie meg uten epidural, for jeg tror faktisk at den hadde en hel del av skylda for at ting stoppa opp og tok så lang tid. Takk igjen, og lykke til til dere også. )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå