Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #1 Skrevet 23. oktober 2007 klarer dere ikke å få den til å skjønne at det er natt og at den SKAL Sove??? Tar dere med den inne hos dere selv i senga for å få fred selv? egoistisk!!!!!!!!
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #2 Skrevet 23. oktober 2007 Neida, vi samsover vi! Og babyen sover trygt og godt hele natta.
Gjest Skrevet 23. oktober 2007 #3 Skrevet 23. oktober 2007 ungen min sover om natta da....men jepp.....hadde definitivt tatt henne i min seng av egoistiske grunner (for å få fred) dersom hun hadde våknet hyppig....uten den minste tvil.....og jeg mener samsoving er sunt både for foreldre og barn de første månedene!!!!
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #4 Skrevet 23. oktober 2007 Vil nå si det er mer egoisme og ikke ta en nærhetssøkende baby opp i sengen, men la den gråte. Bare for å få senga for seg selv!
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #5 Skrevet 23. oktober 2007 Når ungen er passert 8 mnd vet den godt hva den gjør. Den burde ligge i sin egen seng, og lære seg til det. Ikke at om den gråter, så kommer mamma, og da får den sove i senga sammen henne... Latterlig.. Så ikke klag på at ungen ikke sover over.. det er deres egen feil!!!!!!!!!!!!!!!!!
Stratos med 3 barn Skrevet 23. oktober 2007 #7 Skrevet 23. oktober 2007 Men også babyer på 8 mnd + kan ha vondt et sted. Se det kan de ha helt til de flytter hjemmefra det..... Tom mannen min har vondt ett og annet sted innimellom og han er 30 år! Jeg går inn å trøster min 1 åring ved behov og er han syk/har vondt i tenner etc kan han godt få ligge litt i min seng om det hjelper, men tro det eller ei; han sover som regel rundt i egen seng forde...... Så stakars din unge som har en mor uten empati sier jeg bare!
Gjest Skrevet 23. oktober 2007 #8 Skrevet 23. oktober 2007 Fordi det i utgangspunktet er fullstendig unaturlig for dyr som oss mennesker å legge sine unger alene borte fra oss, kanskje? Unger i senga er dessuten et privilegium, det går fort nok over, uansett hvor dårlig søvn du får underveis.
Northernlights Skrevet 23. oktober 2007 #9 Skrevet 23. oktober 2007 Nei,klarer ikke få "den" til å skjønne det er natt og at "den" skal sove. Men han skjønner veldig godt at mamma eller pappa trøster når han gråter, og at de alltid er der for han. Tilogmed på natta!
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #10 Skrevet 23. oktober 2007 Er det barnet ditt eller dukken din du snakker om, HI? "Den" altså...
Fleskepølsa Skrevet 23. oktober 2007 #11 Skrevet 23. oktober 2007 Skjønner ikke hvordan man kan få det å gi omsorg, nærhet og trygghet til å bli egoisme. Og så masse utropstegn, da! Tydelig at dette er et engasjerende tema.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #12 Skrevet 23. oktober 2007 Vi har en 1-åring som til stadighet våkner om natta. Fortvilet, redd, sint - hva vet jeg? Så lenge han ikke kan snakke ennå, så tolker vi ham dithen at han ønsker seg nærhet. Så tar vi ham opp og over i sengen mellom oss. og vips- så sovner han med et fornøyd smil. Deretter tar jeg eller mannen min hverandres hånd og kysser hverandre god natt - og vips - så sover vi alle tre:) Hvis 1-åringen blir 15 år og fremdeles har behov for denne formen for nærhet - DA har vi et problem:) Hi hi.
sak66 Skrevet 23. oktober 2007 #13 Skrevet 23. oktober 2007 Undertegner på samsoving!Rolige barn hele natta igjennom.På et eller annet tidspunkt vil de være store og sove i egen seng uansett,ikke sant?Hvordan det kan oppleves egoistisk skjønner jeg ikke.Hadde for noen år siden naboer i blokka som praktiserte "skrik deg i søvn metoden",hver eneste natt lå den stakkars jenta og skrek.Var foreldrene egoister?Vel,de sov nok ikke mer enn oss andre i oppgangen.Dog ,det finnes vel en gyllen middelvei-her sover de for seg selv når de er brystavvent,ca.2år.
Happy Ignorant Skrevet 23. oktober 2007 #14 Skrevet 23. oktober 2007 Vår 1-åring kan heller ikke snakke, akkurat som 1-åringen beskrevet over her. Dette er muligens et ukjent fenomen for HI? Av og til gråter han om natta, og siden han ikke kan fortelle selv hva som er galt, om han er våt, kald, er tett i nesa eller har tannpine tar vi han opp for å sjekke, og gjør det vi kan for at han skal få det bra igjen og sove videre. Selv sover jeg svært dårlig med unge i senga, men av helt uegoistiske grunner ser jeg meg noen ganger nødt til å la han ligge sammen med oss, hvis det er det som skal til for at han skal finne roen. Neste natt sover han godt i sin egen seg igjen, så jeg forstår ikke helt HI's problem. Hvilken genial, uegoistisk manøvre gjør du da, HI, som ikke tar opp ungen din når han griner? Ber han holde kjeft og sove videre? Ignorerer han totalt? Valium?
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #15 Skrevet 23. oktober 2007 Sørgelig mange som ikke skulle hatt barn. Barn har behov som ikke må oversees,både dag og natt. Dessuten drømmer de ofte,og gråter fordi de ikke skjønner det ikke er virkelig. Stakkars barn som bare må gråte alene i senga på natta.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #16 Skrevet 23. oktober 2007 Fordi de ikke kommer med volumkontroll.......
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2007 #17 Skrevet 23. oktober 2007 Sikkert dem som gir ungene sine MAT også,før det er gått 4 timer siden sist hvis den skriker!
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 23. oktober 2007 #18 Skrevet 23. oktober 2007 Seriøst? Er det min egen feil at Daniel ikke sov fra han var 8mnd gammel? Ok.. Visste ikke at sykdom var min feil. Heller ikke at allergi (melkeallergi) var det.. Men da vet jeg det nå! Takk for opplysningen. Du vet jo ikke hva du snakker om..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå