Eks/ bestevenn/lojalitet- er det unormalt?

[Anonym bruker]

Kjæresten min har ei datter på 13 med eks'en sin, de har delt omsorg.. De var sammen fra de var purunge, han dumpet henne etter 12 års forhold pga at ho var utro, forholdet tok slutt for 7 år siden. Jeg møtte han for et halvår siden, og selv har jeg en sønn på 13, samt ei lita ei på 3 år. Ungene går godt overens, og vi går godt overens med hverandres barn.

Han er en fantastisk mann, generøs, snill, blid og inkluderende, vi er veldig forelska og alt går på skinner, både praktisk og følelsesmessig....alt bortsett fra eks'ene hans, der ingen ser ut til å gi helt slipp..

Der jeg føler jeg kommer mest til kort, er i forholdet til hans barns mor. Jeg skjønte tidlig at de hadde et spesielt forhold, selv om hun er gift på nytt og har fått to små døtre med en mann som ikke finnes sjalu.

Jeg går godt overens med både eks'en og mannen, og vi har hatt småjentene deres på overnatting og pass mer enn en gang. Vi har også allerede deltatt i både eks og hennes nye barns bursdagsselskap, og drukket vin med dem på kveldstid uten barn.

Det jeg syns er vanskelig er at de har et så nært forhold. De har brukt å snakket sammen daglig, gjerne flere ganger om dagen, møttes på kafe i byen etc. I tillegg har han passet småjentene når hun tar solarium osv. Det er alltid han som bringer og henter sakene til fellesdattra, samt tar ansvar for det praktiske ifht foreldremøter/handballkamper o.l, siden det er trasig for ho å kjøre siden hun har to små i tillegg, og det skjønner jeg. Og da er han gjerne innom der på besøk samtidig. Mannen hennes reiser mye i jobben.

Da vi møtes alle sammen, virker det på meg som hun demonstrerer litt eierforhold til han, selv om jeg ikke tror det er vondt ment.Hun plasserer babyen sin i fanget hans etc. Hun er fullstendig oppdatert på alt som foregår i vårt liv, og har kalt kjæresten min for sin "bestevenninne" og sagt at de er som "tvillinger" til meg.

Jeg føler at jeg er generøs og forståelsesfull ang forholdet deres, og synes egentlig det er veldig bra at de har et godt forhold i stedet for å krangle. Og hun gjør seg aldri vanskelig ifht samvær og andre ting som gjelder fellesdattra, noe som selvfølgelig gjør ting enklere.

Men likevel kuliminerte det da kjæresten min valgte å ta med seg den eldste av hennes to "nye" barn på hyttetur opp til foreldrene sine. Fellesdattra var allerede der, sammen med to søskenbarn på min sønns alder. Han lot likevel sønnen min være igjen, selv om det var unger på hans alder der, og ingen barn på eksen's datters alder.

Han fortalte det selvfølgelig ikke til meg, før jeg ringte mens han kjørte oppover og hørte barnestemme i bilen, og spurte han direkte. Han bortforklarte det med at det var bestemt i hui og hast akkurat da han kjørte fra meg den ettermiddagen.

Det føltes som et stort svik,som at eksen hans og hennes barn var viktigere enn meg og mine, noe han skjønte etterhvert, og la seg langflat. Han lovte det ikke skulle skje igjen og sa han innså at han måtte moderere forholdet.Hvis ikke hadde jeg seriøst dumpet han!

Etter dette har jeg fortalt han at jeg synes det er vanskelig at de to er så nære, men vi har likevel omgåddes alle og det har fungert greit. Men jeg merker at jeg er blitt veldig utrygg etter den episoden, og har nok en tendens til å komme inn på det når det er snakk om noe ang eks'en eller en av de andre eks'ene som sender mail/sms.

Nå har han nylig sagt til eks'en at det blir unaturlig at de opprettholder så tett kontakt pga meg, noe hun ble "snurt og lei seg" for. Jeg har aldri bedt han om å kutte kontakt, og godtar mye føler jeg selv, men det virker som han blir bitter på meg fordi jeg synes det er vanskelig.

På meg virker det som hun har veldig makt over han på et eller annet vis, selv om han langt fra er noen nikkedukke.

Og jeg tror oppriktig ikke han vil ha ho tilbake heller, så jeg er ikke sjalu på den måten...Det jeg har pleid å sammenligne det med, er å være i et forhold med en som er enkemann...det virker som om jeg aldri vil klare å ta den plassen hun har hatt, og føler hun har et stort "forsprang" på meg i og med at lojaliteten hans ser ut til å ligge hos ho...arrrghhh!!! Det hadde hjulpet veldig om det bare hadde virket som han hadde forståelse for at det er vanskelig å takle, men istedet sier han at han synes at det er en "urovekkende utvikling" i vårt forhold, som setter han i et fengselsforhold...

Er dette en tapt sak? Noen som har opplevd lignende og kan komme med råd?

 

[DolphinGirl]

Ufff, jeg ville ikke taklet dette og forstår godt du reagerer. Jeg har ikke vært i den situasjonen selv, men vil bare sende deg gode tanker ) Lojaliteten bør ligge hos den man er sammen med - selvsagt! Hvis han mener du setter han i et fengselsforhold, synes jeg han høres en smule merkelig ut. Han bør jo forstå hvordan DU føler det også. Det hørtes jo nesten vanvittig ut at han heller tok barna til eksen på hyttetur, og ikke ditt barn! Hvis han føler det som et fengsel, bør han jo skjønne at du kan føle det som at du er utenfor deres lille happy family... Det er jo ikke bare det som er en "urovekkende utvikling" i forholdet deres. Den urovekkende utviklingen vil jeg si han startet da han tok "feil" barn med på hyttetur! Håper du får han til å forstå... Lykke til!

[Anonym bruker]

Men om mannen din og eksen IKKE hadde vært sammen før, hadde det vært greit da?

Dette er to mennesker som har kjent hverandre halve livet og som har klart å beholde et godt og nært vennskap!HUN er vell etablert igjen og HAN er sammen med DEG!Det er DEG han har valgt, ikke eksen!!!!

Jada, han kunne sikkert ha tatt med din sønn på hyttetur, men menn er menn og veldig korttenkte.Jeg er sikker på at han i hvertfall ikke gjorde det for å såre deg.

Jeg har full fortsåelse for at de begge føler det er urettferdig at et langt vennskap skal "ødelegges" på grunn av at han får seg dame!

Mannen hennes er tydeligvis ikke bekymret, så hvorfor skal du bekymre deg?

Jeg tror heller det vil ødelegge for deg, om du er grunnen til at de ikke kan være nære venner lengre!Du vil lett få et stempel som den usikre damen som ikke tåler at typen har damevenner!

[Gjest]

For meg er det en fundamental forskjell på om man har jente/guttevenner og X-er. En X er en man har delt noe av det mest intime med. En guttevenn/jentevenn er en venn på lik linje med alle andre venner uansett kjønn - det er nøytralt. For meg hjelper det ikke at alle følelser er borte osv. Er man så opptatt av å være bestevenner etter bruddet så får man holde seg singel og være fri til å pleie vennskapet med X-en uten at det går ut over noen.

 

HI - du har min medfølelse. Jeg hadde ikke greidd å leve et liv med en slik person som din kjæreste - han virker MEGET selvsentrert og skal ha i pose og sekk. Hadde jeg vært i dine sko ville jeg brutt med ham tvert - hadde ikke giddet å bli fremstilt som sjalu/usikker overfor X-en hans på bekostning av egne følelser.

 

Føler han seg "fengslet" i forholdet med deg så sett mannen fri og nyt livet ditt. Du og barna dine fortjener en bedre person i livet deres enn denne karen

 

Lykke til og klem fra meg

[Anonym bruker]

Det hadde helt klart vært annerledes dersom de ikke hadde vært sammen før. Tro meg, han har mange andre damevenner, og de få av dem han ikke har hatt et forhold til har jeg ingen problemer med. Og jeg vil jo ikke ødelegge vennskapet mellom han og eks'en, men synes det blir vanskelig at det skal være så tett, med så hyppig kontakt.I og med at hun har fri på dagtid, mens jeg jobber, føler jeg at han har fått "snakket ferdig" om alle dagligdagse ting før jeg er ferdig på jobb, og at det dermed blir lite igjen til meg, om du skjønner....?..både hun og mannen har jo også voldsom praktisk nytte av han, i og med at han stiller opp hele tida. Så hun har jo en "mann" selv om mannen hennes er ute på reise...i tillegg en veldig snill mann:)

 

[*-*]

Jeg syns det høres veldig rart ut jeg. Det kan godt hende at de har et godt forhold og at det har utviklet seg på den måten fordi han ikke har hatt noen ny kjærste, men tror likevel at dette er noe de færreste hadde syntes var ok.

Jeg tror mange hadde reagert på denne tette kontakten selv om det ikke hadde vært en eks også. Hva om man har en kjærste som stadig prioriterer en nær venninnes barn og selskap i stedet for ens egne barn og eget selskap, jeg tror ikke jeg hadde syntes det hadde vært så greit selv om det ikke hadde vært en eks faktisk. Og jeg er ikke spesielt sjalu som person. Det syns jeg forøvrig ikke HI høres ut som heller.

 

Det er mange som påberoper seg retten til å være tett med ekser pga av barn. Men man trenger ikke være nære omgangsvenner for å bevare et godt foreldreskap. Hvis man går fra å være single til å være sammen med noen så må man foreta visse justeringer, man kan ikke oppføre seg helt likt. I første rekke handler det om at man setter kjærstens behov foran andre voksne i hverdagen. Man får aldri utviklet et nært og godt forhold til kjærsten sin hvis man ikke gir den personen det beste av seg, nærheten og smalltalken, debriefing av hverdagen.

 

Kan jo hende at kjærsten din bare trenger litt tid til å omstille seg, at det synker inn etterhvert når han bare får tid til å skjønne det selv. Høres jo ut som han var litt på vei når det gjelder overtrampet barn på hytta feks. Det hadde jeg blitt utrolig lei meg for. Du får kanskje ta kampene litt forsiktig utover slik at han rekker å gjøre noen justeringer selv også. Men jeg syns det må være helt på sin plass å gjøre klart for ham at sånn her kan du ikke leve. Hvordan ville han ha reagert om situasjonen var motsatt?

 

Jeg tror ofte det er en jentetendens å ville beholde det samme tette forholdet med eksen selv om man er skilt. I dette tilfelle virker det som om mannen din også ønsker det selv om ekskona kanskje er pådriveren. Jeg ville kanskje forsøkt å finne ut om han er helt ferdig med henne, jeg syns det er merkelig at han skal ha så behov for hennes selskap. Hvis han mener han er ferdig med henne og vil ha deg så får han trappe ned kontakten og til slutt ende på et vanlig foreldreskapsnivå. Hvis han ikke vil det får du vurdere om det er ok for deg. Jeg tror jeg ville satt grensa ved behovet for å omgåes og snakke med eksen alene uten meg så lenge det ikke har med barn å gjøre. Hvis hans behov for å gjøre det er større enn ditt behov for at han ikke skal gjøre det så velger han jo faktisk eksen foran deg. Nå sier jeg ikke at man ikke skal få ha jentevenner, men hvis hun er så god venn så kan dere jo pleie kontakten med henne begge to der det er naturlig og føles ok for alle. Daglig prat og problemløsning er naturlig å gjøre med kjærsten sin, ikke eksen.

 

Jeg ville kanskje ikke forventa noen veldig brå endring med en gang, men han bør jo ta initiativet til og vise vilje til seriøs nedtrapping av forholdet til eksen. Du er førstedamen i hans liv, ikke hun. Ekskonen til min mann var også litt opptatt av å bevare bestevennforhold i begynnelsen, men heldigvis forstod han godt hvilke ting jeg reagerte på, og satte grenser selv. Han har ikke noe ønske om å være bestevenn med henne, men å ha et godt foreldreskap. Vi har også hatt hyggelige vinkvelder og sånt med ekskone og hennes kjærste, men vinen setter seg jo litt fast i halsen på meg når ekskona sitter og forteller meg at hun og min mann er sjelevenner. Da får jeg behov for mer avstand og at han viser meg at det er de overhodet ikke, det er det jeg og han som er. Det er en naturlig og sunn reaksjon tror jeg

[~~DoraDora~~]

Jeg for min del kan ikke fatte at folk går fra hverandre dersom de ikke greier å leve uten hverandre...spesielt når de er foreldre til de samme barna/barnet.

 

Jeg ville ikke vært i et forhold som minner om bigami...

[Anonym bruker]

Tusen takk for respons...det hjelper å få litt feedback på at man ikke er fullstendig unormal som reagerer slik, selv om man jo egentlig vet dette:-P

HI

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men har stor forståelse for hennes situasjon og at hun opplever det vanskelig. Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg hadde reagert annerledes hvis de ikke hadde vært kjærester før.

 

Her virker det som mannen prioriter en annen frem for kjæresten sin. Har man ikke lov til å reagere på det?

 

Mange kvinner har behov for å være den viktigste kvinnen i en manns liv, også lenge etter det er slutt - og gjerne flere menn - helst alle de har vært sammen med. Dette demonstreres gjerne med hvordan de fortsatt har "taket på" eksen. ("Jeg har nærere kontakt med din mann, enn du selv har - bare se han prioriterer meg", "Vi er bestevenninner" "Vi er noe helt spesielt" - alt dette blir jo i motsetning til deg og ham) Som et tankeeksperiment kan du jo se for deg hvordan de hadde reagert hvis du fikk et bestevenninnneforhold til hennes mann. Måtte møte ham på kafé fordi dere hadde så mye felles som bare dere forsto etc.

 

Til HI: Jeg tviler på at mannen din ser at det er et maktspill denne kvinnen driver med og at han kan fremstå som en logrende hund ved å følge hennes greier. Uansett så setter han deg i et litt underlig lys og det bør han ta hensyn til. Jeg har i et tidligere forhold vært i en lignende situasjon og der endret mannen min oppførsel overfor eksen i det han ble gjort oppmerksom på hva som faktisk foregikk. Jeg måtte eksemplifisere det og være super-konkret, men det ser ut til at du gjør det samme jfr. hytte-historien. Lykke til!

 

Jeg ser at anonym over her ikke ser problemet og trekker frem at hennes mann ikke reagerer. Til det vil jeg si at det er sjelden at menn går inn i den typen maktdemonstrasjon som denne kvinnen gjør, og at det derfor er dem fremmed. Det andre er at om det bekymrer ham er det sjelden menn vil innrømme at en annen mann er en trussel så lenge det ikke har "skjedd" noe.