Gravid ansatt, litt langt

[{Caro}]

Jeg er så fortvilet.vet ikke riktig hva jeg skal og kan gjøre.driver en liten bedrift sammen med ei til.hun har ei datter fra før, så nå var det min tur til å få noen småtasser i huset.så vi ansatte ei som erstattning for meg,og ga henne 6 mnd prøvetid.i tillegg spurte vi henne om hun hadde tenkt på famile forøkelse enda,og det svarte hun klart NEI til.da var vi trygge på å beholde henne en stund.så endelig kunne jeg slippe å tenke på hvordan vi skulle få ting til å gå rundt.er for øyeblikket i permisjon med min 4 mnd gamle datter.så for ca en mnd siden kom hun jeg driver sammen med,til meg å sier hun er gravid og at bekkenet hennes alt hadde begynt å si i fra!jeg synes det er kjempe koselig at hun skulle få en til,men det viser se at hun har fått termin dagen FØR jeg begynner igjen fullt!!da var det ingen nåde,så jeg måtte begynne å jobbe igjen etter tre mnd.riktig nok bare en dag i uka,men det er mere enn nok med det yrket jeg har.måtte også begynne igjen så fort fordi hun vi har ansatt har vært sykmeldt ca to mnd tilsammen nå.kan ikke si hun har virket så syk akkurat.har møtt henne ved utallige annledninger frisk som en fisk.blandt annet er hun blitt oppservert ute på by`n flere ganger!!ble derfor ganske paff da hun kom å sa hun var 3 mnd på vei!og at det var derfor hun hadde vært fullt sykmeldt den siste mnd.hun er fortsatt fullt sykmeldt,så vi er nøtt til å finne en vikar for vikaren.og folk i denne her bransjen vokser ikke akkurat på trær her i distriktet!så det blir spennende å se hvor lenge hun jeg jobber sammen med holder ut.og om vi må stenge i 2-3 mnd fra hun eventuelt blir sykmeldt til jeg begynner fullt igjen!det er i slike situasjoner en kunne ønske en var arbeidstaker.på toppen av alt har de 4 mnd jeg har vært hjemme vært preget av masse mas i forbindelse med jobben.enda godt vi har fått ei snill datter.er bare så synd at jeg har mistet melka mi pga stress.har prøvd ALT for å få det til gå.men det var som helsesøstra sa,at stress kan sette en skikkelig stopper for ammingen.og jeg som hadde kommet så godt i gang med ammingen og hadde masse melk.må si jeg er litt bitter på hun vi ansatt.hun hadde bare vært sammen med barnefaren i en mnd før hun ble gravid.jeg og samboeren har vært sammen i 5 år og prøvd å få barn en stund.ble så glad når vi fikk det til.så dukker det opp ett litt hensynsløst menneske i mine øyne og setter alt på hode....men,men...det var godt å få skrevet ned dette

[Anonym bruker]

For en utrolig kjip situasjon, jeg skjønner ganske godt at du føler det frustrert. Men... Du som arbeidstaker kan ikke kreve at en du har inne på intervju til en jobb, svarer på spørsmål om graviditet. Så juridisk sett så har nok ikke arbeidstakeren gjort noe galt.

 

Prøv å sett deg i hennes situasjon, hun syns sikkert ikke det er noe kjekt akkurat hun heller.

 

Du har lov til å være frustrert, men du kan ikke klandre henne. Vær heller oppgitt over mangelen på folk.

 

p.s. Det var ikke meninga å virke belærende altså, ville bare dele min umiddelbare reaksjon:)

[Nordlyspar♥]

Skjønner dilemmaet ditt, er nok ikke enkelt å være selvstendig næringsdrivende og sitte i en slik situasjon. Jeg håper du ikke tar dette ille opp men: Det er ikke lov for en arbeidsgiver å spørre under jobbintervju om graviditet og barneforøkelser. Dette forde slike jobbsøkere ofte blir diskriminert, selv om de har den beste utdannelsen eller erfaringen.. Håper det ordner seg for deg, er jo leit at du må ut i jobb så snart.

 

Mvh

[{Caro}]

takker for det. det som nesten er litt komisk oppi det hele her, er at vi hadde egenlig tenkt til å si henne opp like før hun ble gravid pga upålitelighet (svinn i kassa) og fagelig udyktighet (fått en del klager på henne). men nå som hun er gravid er hun jo "hellig"

[{Caro}]

vet at det juridisk sett ikke er lov å spørre etter slike ting. men hun jeg driver sammen med kjenner a såpass godt at det ble ett veldig uformeldt intervju!

[♡prins07 Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ prinsesse08♡]

En gravid er ikke hellig.. Det er bare dersom du skal si opp pga. graviditet.. Dere har vel lov å si opp dersom dere har gode grunner til det som ikke har noe med graviditeten å gjøre!

Men det er vel det da at dere må skrive 2 el 3 advarsler til henne først, og dersom det ikke blir bedring så kan dere si opp..

Men dere hadde vel kanskje ikke skrevet advarsler til henne?

[Løvemamma til 2 prinser c",)]

Kjedelig situasjon, må jeg si:(

Prøvetiden hennes hadde gått ut, eller hva?Hvis ikke er det bare la henne jobbe ut den og ikke fornye kontrakten.

 

En gravid er over hodet ikke "hellig", men dersom hun er sykemeldt hele tiden er det jo en annen sak.Som du sikkert vet kan man jo ikke si opp noen som er sykemeldt. Noe av det vanskeligste her i landet er å si opp noen.Er arbeidstaker selv og vet hvordan det kan være.

Husk bare å følge boka, hvis du skjønner hva jeg mener. er så mye jurididsk man må holde seg innenfor.

 

Er mye frustrasjon i sånne situasjoner, men du må nok dessverre bare venne deg til tanken.

Lykke til;)

 

mvh

 

[{Caro}]

takker for god støtte! har kontaktet en advokat,så alt blir gjort på den riktige måten! det siste jeg trenger nå er et erstatningskrav for en uriktig oppsigelse...

[aanonym]

Det første du må gjøre er å riste av deg alle bitre negative tanker om din gravide ansatte. Hun kan ha blitt gravid ved et "uhell" og så valgt å beholde barnet. Det er uansett barnet hun skal ta mest hensyn til nå, og ikke deg eller bedriften din. Bitterhet er ukontruktuvt, det fører ingen vei.

 

Man kan si opp ansatte uansett, men vil råde deg til å kjøpe et par timers assistanse fra en advokat som er god i arbeidsrett. Gjør dere alt formelt riktig så minsker det sjansen for at dere får problemer i etterkant.