Vær så snill å hjelpe meg...

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å være anonym på dette innlegget for jeg vil ikke at noen skal kjenne meg igjen. Håper dere kan respektere det.

 

Saken er den at mannen min er dypt deprimert. Det gjør så ufattelig vondt å se på, og han får ingen hjelp.

Nå har det toppet seg fullstendig, og jeg er redd han skal gjøre noe drastisk.

Det er flere store problemer, og legen nekter å hjelpe ham. Han har et stort problem med å forholde seg til offentlige instanser, fordi han føler at de ikke ser på ham som troverdig, men i forrige uke fikk jeg ham med meg til fastlegen.

Legen trodde ikke på noen av tingene han sa. Snakket til ham som om han var en trasig treåring som bare fant på historier. Kom med kommentarer som "Nei, du har ikke vondt der" o.l.

 

For en tid tilbake gikk han jevnlig hos fastlegen, og ble tilbudt psykolog. De kom aldri så langt, for det skjedde ting som gjorde at turene til legen ble avbrutt.

I forrige uke nevnte han psykologen igjen, og sa at han gjerne ville snakke med en fordi han virkelig trengte det (dette et utrolig stort for ham å klare å si til en lege), men legen sa at nei, det var helt uaktuelt. Han gadd ikke møte opp på timene forrige gang, så det toget var godt. Psykolog kunne han bare glemme....

 

Er det ikke meningen at man skal få hjelp???

Jeg er helt fortvilet. Han snakker ikke til meg heller nå, han er så ufattelig langt nede. Jeg klarer ikke å få ham opp og legen vil tydeligvis ikke få ham opp. Nå dro han bare for han klarer ikke være her hjemme.

Jeg er så utrolig redd for ham. Hva kan jeg gjøre??

[Anonym bruker]

Kan noen legge det ut på Skravlesiden for meg?

[M by M]

Kirkens familierådgivning finnes i omtrent alle byer og behandling der er gratis. De har som regel ventetid, men du kan jo ringe for han og si du er alvorlig bekymret og be om de kan fikse en time så fort som mulig.

[børdi]

få han til legevakta, de har akuttmottak og psyk sykepleier der.....

[Anonym bruker]

Dette høres ut som min mann, med den forskjellen at jeg ikke er redd for at han skal finne på noe drastisk. Iallfall ikke på dette tidspunktet i livet!

Han har også veldig lite tiltro til leger og det er et stort skritt å i det hele tatt få ham til å tenke på å ringe legekontoret.

 

Vondt å høre at du er så redd, for jeg vet som sagt selv hvordan det er å leve med en deprimert mann. Kan du på noen måte nå inn til ham med redselen din? Jeg syns du kan ringe en eller annen krisetelefon for å spørre om råd. Kanskje de vet hvordan du bør gå frem og hva som er lurt/ikke lurt å si til mannen din i en slik situasjon?

 

Du har ikke nevnt ordet selvmord, men jeg skjlnner at det er det du er redd for. Kanskje, kanskje er det lurt å snakke rett ut om slike ting? Selvmord er fortsatt tabu, men det burde det ikke være. Man bør snakke om det når redselen for at det skal skje er reell. Hvis han ikke er istand til å sette seg inn i din situasjon akkurat nå, kan det (i tillegg til at han har nok med alt han selv sliter med) være at han ikke vet hvor sterk redselen din er. Så hvorfor ikke si det rett ut? Si at du er redd fr at han sal gjøre noe drastisk. Sett ord på det! Da er det kanskje vanskeligere for ham å faktisk gjøre det.

 

Følg gjerne rådet mitt lenger oppe ang krisetelefon først. Jeg vet ikke hva slags nr dette kan være, men søk på nettet. Det er mange man kan ta kontakt med, det er jeg sikker på. De kan fortelle deg hvordan du bør gå fram.

 

Lykke til, og husk: Du er ikke alene!!!

[¤MegOgMini¤]

Hva feiler det den legen? han har ingen rett å oppføre seg sånn... uff

Kanskje dere burde se etter en annen, som kan henvise ham til psykolog...

 

vet ikke hva mer jeg kan si.. enn Lykke Til!!

*klem*

[Anonym bruker]

Bytt fastlege, den du har virker som om han ikke har forståelse for psykisk sykdom. Så får du kanskje en henvisning igjen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle sammen..

Jeg skal prøve å snakke med ham. Har prøvd en del, men jeg når liksom ikke helt inn.

 

Det med krisetelefon høres lurt ut, takk for tips.

 

Ang. fastlegen så skal vi få byttet, men det er få som har ledig her, pluss at det er så vanskelig å vite om man får en grei fastlege. Mener å huske at man ikke kan bytte oftere enn to ganger i året, og da er det så dumt å få en like lite forståelsesfull lege (om vi skulle være max uheldig.) Men det er selvsagt ikke grunn nok til å la være å søke.

 

Takk igjen.

HI.

[Gjest]

Mannstelefonen

Tlf. 22 41 90 16

 

 

Mental Helses Hjelpetelefon

Tlf. 810 30 030 (døgnåpent)

 

Kirkens SOS hjelpetelefon

tlf 815 33 300

[ragna]

man trenger ikke henvisning fra lege om man velger en privatpraktiserende-psykolog. det koster helt sikkert en del mer, men utifra innlegget ditt høres det ut som det haster. hadde ikke tvilt ett sekund; bestill time idag.

det at mannen din har satt ord på følelsene, og virkelig innsett at han har behov for hjelp er ett stort steg, og hjelpen bør komme på banen så fort som mulig før han ombestemmer seg igjen.

[Willemo]

Om du mener det haster så ta tak i dag. Motiver han til å dra til legevakten sammen med deg. Vær med han inn om det er greit for han, og fortell situasjonen til legen sett fra deg. Legg godt på og kjør hardt for å få henvisning til psykiatrisk akuttmottak. Ikke alle legevakt leger har godt med kunnskaper om psykiatri. Så kan de vurdere han på psyk. am og henvise han direkte til en avd. for behandling om det skulle være nødvendig. Lykke til.