Så SIIINSYKT deprimert for tiden!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, er helt fortvila.

Det eneste jeg gjør når jeg kommer hjem fra jobben er å legge meg under dynen, og der ligger jeg og glor i taket.

Orker ikke sitte inne her på forumet engang, blir jo egentlig abre verre av alle som har det så fint.

Samboer kan bare prøve å komme i nærheten av meg, mest av alt vil jeg bare gi han en på tryne for at han irriterer meg.

Det har bare blitt verre og verre de siste mndene, det begynnte for 3mndr siden (er nå i min 23uke).

Gleda meg så innmari mye da jeg ble gravid, og gleder meg over barnet enda, men syns alt ser så mørk ut framover.

Som nevnt ønsker jeg smabo der pepperen gror, og det blir bare verre, han får ikke ta på meg, kysse på meg, helst ikke snakke med meg.

ALT han gjør iriterer meg gønn, føler jeg aldri noensinne kommer til å blir blad i ham igjne, og tenker bare på om jeg virkelig orker å bli alenemor til et barn til.

Den tanken gjør meg så frustrert/irritert/deprimert, ja hele pakka, at jeg føler jeg holder på å krype utav mitt gode skinn.

 

Dette ble veeeeldig langt og sytete, men går på veggene her, så det var godt å lufte det i det minset.

Tror egentlig ikke det at så mange har så mange gode råd å komme med, for dette er sånn personlig greier som jeg må orden på selv.

Men har dere noe å si endten det er oppmuntrende, irritert, trist, rådene.. uansett... bare fyr løs..

[Anonym bruker]

Hei, ville bare si at jeg håper du finner ut av det og at det blir bedre. Er det deres første??

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt med sambo og dratt avgårde et sted og funnet på noe sammen

God bedring da.

[Anonym bruker]

Ja, det er vår første, jeg har en fra før, som er ganske gammel etterhvert.

Har tenkt på det å reise bort sammen, men, klarer ikke hlet tanken på at jeg må være med ham hele veien.

Jaja, får se til litt nærmere jul.

Takk ihvertfall

[Anonym bruker]

Hei!

Kan du ikke snakke med jordmor eller lege om dette, kanskje du er sliten og trenger en pause.Kanskje de kan gi deg noen råd, de skal jo kunne en hel del om dette. Det er jo ikke uvanlig at gravide kan oppleve perioder som dette, det er en trøst da det helt sikkert går over. Sender noen gode tanker og ønsker deg lykke til!

[lilletupp & spira]

Hei

Ikke lett dette, mange får slike negative følelser rettet mot barnefar i graviditetet, det er dessverre ganske normalt. Har det slik selv, men vet at det går over. Vi har ei datter sammen fra før og hadde det slik da også. I og meg at dette har vart i 3 mnd ville jeg ha tatt kontakt med jordmor/lege, det kan være snakk om svangerskapsdepresjon og da får du hjelp. Mange tar lett på dette med depresjoner i svangerskapet og etter fødselen, men det er ikke til å spøke med. Hadde det slik selv når jeg gikk med nr 1, man blir fortere bedre med hjelp enn uten.

Kan jeg få spørre hvordan forholdet var før du ble gravid ??

 

Masse lykke til, håper du føler deg bedre snart : )

[Anonym bruker]

Klart du kan spørre om hvordan forholdet var før.

Vi hadde bare vært sammen 1års id, og svangerskapet var ikke planlagt.

Kan vell være noe av problmet at vi hadde vært sammen så kort tid kanksje.

Føler på en måte at jeg er tvunget til å være med ham nå, ikke at eg velger det selv (vet ikke om det høres teit ut, men det føles sånn).

Vi har hatt det veldig fint sammen, alle tre igrunn.

MEN jeg la merke til at nesten hver gang jeg skulle ha mensen, så fikk jeg litt disse følelsene av at jeg helst ville være uten ham, men at jeg var glad i ham da.. det er vell det enset, og det var over etter en dag eller to.

Han er USANSYNLIG grei, men det er mye ved ham som har irritert meg mer og mer, so at han er lat og lever litt på meg (pga studier)

Tror dette også er en faktor her.

Håper jeg får snakkt med noen om dette, for jeg vil at det skal være bra!