Når nettene blir lange...

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Vi sliter så innmari på nettene, og jeg lurer på om det gjelder de fleste eller bare oss. Fra Mia var 3 mnd sov hun natten igjennom, og jeg ble kanskje litt bortskjemt. Så da hun var rundt 6 mnd begynte hun å våkne på nettene, og jeg må fly inn og dytte smokk. Noen ganger har det vært opp til 13 ganger, og da rekker jeg akkurat å sovne før jeg må våkne igjen, utrolig slitsomt. Fikk et tips om å prøve å la henne skrike og finne søvnen igjen uten smokk/meg og prøvde det i natt, men uten så mye hell. Hun skrek i sikkert en halvtime hver gang og jeg syntes det var helt forferdelig, ville bare løpe inn til henne og plukke henne opp. Men hun sovnet til slutt...og våknet igjen en time senere. Så det var vel en 5 ganger hun våknet, og 2 ganger jeg lot henne skrike. Lurer fælt på hva jeg skal gjøre, det har vart i omtrent 2 mnd og kanskje det ikke blir bedre om jeg fortsetter å dytte smokk hver gang. Eller kanskje det bare skal være sånn. Jeg vet jo ikke hvorfor hun våkner, men det er ikke mat hun vil ha. Tror kanskje hun har mareritt, og tanken på at hun da skal ligge der alene er jo fæl, men hun er (så vidt jeg kan se) ikke våken når hun skriker, men vil vel da våkne om jeg bare lar henne være. Uff, ikke lett dette her. Noen andre som sliter med det samme?

 

Råd eller tips mottas med takk, begynner å føle meg bra rådvill her :-/

[Samsyn, Camilla og Therese]

Hei

 

Camilla var jo veldig urolig på nettene når hun hadde øreverken. Da våknet hun etter 1 time fordi det da begynner å stikke inni øret og verker. Merket ikke noe på henne på dagtid, så da hadde hun ikke vondt.

Det som løste problemet her hos oss er at vi har innarbeidet saltvann i nesen som en del av kveldsstellet. Var på kontroll i dag, og nå hører hun perferkt på begge ørene, så hun har nok ikke noe verk enda. Men hs mente at det bare var å fortsette med saltvannet, det er ikke farlig i det hele tatt :-) Så vi fortsetter så lenge vi føler det kan være litt behov for det :-) (man blir ikke avhengig av saltvann som med vanlige nesedråper, det bare smører og holder det fuktig)

 

Selv om du ikke mistenker øreverk, så kan det være litt ubehag som vekker henne, hun har jo sovet så fint tidligere. Så jeg synes du skal forsøke saltvann et par tre dager og se om det hjelper eller ikke. Skader iallefall ikke :-)

 

Camilla våknet ikke en eneste gang i natt, vanligvis så er det 1 gang med smokkdytting. Så det tyder enda mer på at øret er bra igjen :-)

 

Masse klemmer og lykke til!! Er forferdelig slitsomt å måtte opp hele natten!!! Man blir helt frynsete.

 

[Millapril]

Huff, føler skikkelig med deg. Det er så utrolig slitsomt å ha det slik og det tærer på.

 

Hvordan sover hun på dag tid, da?

 

Jeg vet at Erica hadde en periode med mye våkining om kvelden/natten da hun var forkjølet. Vi ga nesedråper og mye vann til det gikk over. Det er jo liksom litt lettere når man har en årsak til situasjonen også.

 

Håper virkelig det bedrer seg for dere snart, det er slitsomt å ha det slik.

[Bellen^2]

Slitsomt når de driver å roter sånn om natten:/ Sebastian har hatt noen runder hvor han har vært veldig urolig, "våknet" og grått for å sovne igjen med en gang han får smokken, og det har kommet og gått i perioder. I etterkant kan vi gjerne knytte det opp til at han har fått tenner, han har brygget på en forkjølelse, nattavvenning etc., og jeg tror og så de sier det er en periode rundt 8-9 mnd der de er litt mer urolig og justerer litt.

 

Nå står senga hans 1/2 m unna min, så jeg bare smetter opp, dytter inn smokken og er borte mer eller mindre med en gang hodet treffer puta igjen, men jeg kjenner det har blitt lite kvalitetssøvn både for han og meg de nette han har holdt på som værst. I tillegg har han begynt å krabbe rundt i senga, så det hender jeg må åpne begge øynene for å kunne lokalisere både han og smokken.... Han er definitivt ikke våken i ordets rette forstand, og er mer eller mindre i ørska. Som regel er det bare smokken som skal til og så har han roet seg igjen. Sebastian har våknet av (noe jeg tror) er mareritt og da har gråten hans vært anderledes. Etter at vi nattavvente han har han prøvd et par ganger å starte dagen kl 05, noe som ikke har vært aktuelt, og da har han holdt på å survet, smågrått og kjeftet en stund, men har alltid roet seg før det har gått for langt.

 

Definitivt ikke lett å vite hva man skal gjøre av og til med disse små!

Så lenge han bare holder på sånn i perioder så har jeg hjulpet han med smokken når han har vært urolig om natten, men dette har kanskje vært perioder på en til to uker, så jeg skjønner godt at du er frustrert når det har pågått i 2 mnd! Har dere prøvd at pappa går inn i stedet for deg? Pappaene har av og til en litt annen "approach" enn oss, merket det godt under nattavvenningen her (og jeg tror ikke det bare var fordi pappaen ikke lukter melk).

 

Sebastian sender en stor nattaklem til dere begge:)

[Två små trollungar]

Så slitsomt! Det er helt grusomt å ikke få sove på nettene! Synes virkelig synd på dere!

 

Jeg har også hørt at det er vanlig at barna begynner å våkne mye om nettene når de er ca 7-9 måneder (Mia kanskje bare var litt tidlig ute!) pga at det skjer så veldig mye i livet dems da. Og mange våkner liksom for å sjekke om mamma og pappa fortsatt er der, de har jo begynt å skjønne det der med separasjon, at de ikke er samme person som mamma, men er fortsatt ikke sikre på at mamma er der når de ikke kan se henne...

 

Vi hadde litt av detsamme problemet med Amanda når hun var mindre, bare at hun fikk pupp i tillegg, og vi valgte jo å prøve oss på Ferber (sk skrikekur) og det fungerte for oss. Men den fungerer ikke for alle, og det skal være spesielt vanskelig mellom 7-9 måneders alder... Hvis dere prøver noe slikt er det viktig å være konsekvent. Jeg tenker at det uansett er veldig viktig å være konsekvent og gjøre likt hver gang.

 

Amanda har forresten begynnt å våkne en-to ganger per natt igjen og da må vi inn med smokken, eller snu/flytte på henne dersom hun "sitter fast"...

 

Hvis jeg var dere ville jeg nok prøvd å la pappan ta et par netter (som sagt har han kanskje en annen approach) og ellers ville jeg nok bare prøvd å overleve til hun var 9-10 måneder og sett om det ble bedre da. Og ellers kanskje prøvd Ferbers eller noe annet lurt.

 

Lykke til og en stoooor klem!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Takk for bra tips folkens! Jeg tror jeg skal streve bra med å få opp pappa'n som er i koma på natten, men det er nok verdt et forsøk tipper jeg. Lurer også på om vi skal legge henne litt tidligere selv om hun ikke virker trøtt før 19.30. Så søvneksperten på tv2 i dag, og tror jeg skal kjøpe boka hennes. Der må det jo være noen tips. Tror også det er vanlig med litt nattskrekk rundt den alderen, men jeg er så usikker på om jeg gjør henne en bjørnetjeneste ved å fly inn hver gang eller ikke. Men jeg orker ikke la henne skrike alene, så da blir det til at jeg gjør det. I natt var det bare 2 ganger da, og det kan jeg fint leve med, men det endrer seg nok igjen. Men uansett er det greit å høre hvordan andre har det :-)

[måken og vesla]

Føler med deg, og deler noe av den samme usikkerheten rundt hva som er lurt og ikke.

 

Her i gården ble nettene slitsomme når hun ble fire måneder (pupp annenhver time døgnet rundt). Så bedret det seg litt, hun sov kanskje fire/fem timer mellom hver amming på natten, og da regnet jeg med at hun våknet av sult - ergo ammet jeg, uten å tenke mer på det. Hvis det passer med når jeg har lagt meg så har hun fått pupp da, og da har jeg sluppet unna med en/to amminger i min natt.

 

Men plutselig kommer det noen bråkete netter innimellom. De tre siste nettene har hun kun sovet 2,5 time mellom hver oppvåkning. Jeg gir henne pupp, og hun spiser godt. (Tydeligvis, for når vi har stått opp og det er tid for frokost - da er puppen helt uinteressant...)

 

Jeg har jo en sånn amerikansk søvnbok (the no cry sleep solution). Jeg følger rådene om legging på kvelden - og det å legge vesla på kvelden er null problem. Nå har til og med pappan lagt henne noen kvelder, for hvis hun har fått pupp først og så kveldsgrøt, så er hun ikke interessert i mer pupp på sengekanten. Jeg føler at alle disse rådene om hvordan få en unge til å sovne ikke passer for oss - for hun sovner jo som en drøm om kvelden...

 

En av teoriene i boka er at hvis ungen sovner med pupp eller smokk i munnen, av rugging, eller noe annet - så vil ungen venne seg til at den typen stimuli er nødvendig for å sovne, også når de har disse små korte oppvåkningene på natta. Hvis en skal ta dette på kornet så vil rådet være å lære henne å sovne uten smokk.

 

I forhold til nattammingen så anbefaler hun at man skal ta ungen vekk fra brystet når det blir kosesuging og ikke spisesuging. Det rådet funker ikke helt for meg - for vesla spisesuger og så slipper hun selv når hun er ferdig (hun føler seg nok for stor til å ligge å kose med puppen).

 

Ja, ja. HS mener at vesla bør komme opp i to porsjoner mat hver dag (altså spise opp) - før jeg kan forvente at hun ikke trenger mat om natta - og at mm er fordøyd på 3 timer. - så jeg prøver bare å smøre meg med tålmodighet. En venninne med erfaring mener at det er lettest å nattavvenne fullstendig - ungen vil ikke skjønne hvorfor hun ikke kan få pupp 23, men kan få 04 - og det får jeg vel vente med til hun spiser litt mer...

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hurra hurra hurra!!! Mia sov nesten 12 timer uavbrutt i natt! Jeg har ikke sovet natten igjennom på et par måneder, og føler meg helt uthvilt. Triksene funka! *bank i bordet* :-) Da får vi se om matsituasjonen går lettere også, hun fikk bittelitt mme på morgenkvisten og snart er det grøt. Jeg er optimistisk :-)