utskrapning

[morella]

Leser i innlegg her at man diskuterer om det er bedre for kroppen at naturen går sin gang vs utskrapning etter abort. Jeg hadde en MA i sommer med påfølgende utskrapning, og jeg synes kroppen min har vært så rar side. Er ikke i form og blør brunt mellom menstrasjonene. Har ikke klart å bli gravid igjen. Er det noen som har erfaring med det samme og vet om dette er vanlig etter en utskrapning?

[Anonym bruker]

Endelig en debatt med litt temperatur i. He, he... Måtte en umoden tenåringsmamma til for å få litt futt i oss gamle damer. Vi er så respektfulle til langt ut i det kjedsommelige ;-))

 

Alder og modenhet er relativt. Når noen ber om alles mening, så må vedkommende, og alle andre, takle å få den. At man får en meningsytring som er annerledes enn man selv har, eller som kanskje til og med stikker litt et sted i sjela, er noe man tåler når man er MODEN....

 

For ordens skyld: Jeg er 37, blir 38 før babyen blir født. Og moden på noen områder, men sabla umoden på andre...

 

Jeg fikk første barn da jeg var 20, andre da jeg var 25. Tror jeg var en god mor for barna mine, men noen moden mamma var jeg ikke. Det gikk veldig bra med mine barn, men jeg og barnefaren gikk etterhvert hver til vårt. Nå har jeg vært sammen med min nye mann i mange år og både hans og mine barn begynner å bli store, vi har 5 til sammen. Og gjett om vi ønsker oss flere! Tror vi får det supert sammen med vår store barneflokk, alle dyrene og oss selv. Gleder oss vilt til å dele vårt gode liv med enda en verdensborger.

 

Ingen kan forutse hvordan livet går framover for noen av oss. Men en ting er sikkert, vi må alle ta våre valg for oss selv.

 

Til HI vil jeg si: Jeg har ei venninne som fikk en duvelig attpåklatt da hun var 42 år. Hu grein i flere mnd da ho forsto at ho var gravid, men valgte å få barnet. Det barnet er nå venninne med min førstefødte, og hu er ei kjempejente som overhodet ikke synes at mammaen hennes er gammel. Men det synes ikke jeg heller for hu er kjempesprek, jobber full tid, trener 5 dager i uka, pusser opp huset, følger opp barn og barnebarn. You name it.... så hvordan dette blir for deg, er det bare du som vet. Og det er jo litt opp til deg også. Om du velger å være en aktiv mor, eller en sofamamma ;-)

 

Lykke til uansett hva du velger!

[Anonym bruker]

unnskyld... denne kom på helt feil plass...

[Anonym bruker]

Jeg valgte utskrapning da jeg mistet i uke 11. Jeg klarte ikke tanken på å gå med et dødt foster i magen. Legen sa at det kunne faktisk gå mange uker før kroppen støtte ut fosteret selv, og det orket jeg ikke. Jeg blødde i to-tre uker etterpå, slik du beskriver. Og så var det stopp, men da fikk jeg masse utflod og følte meg i dårlig form. Hadde smerter i underlivet ved sex. Dette varte i et par mnd etter utskrapningen. Men så normaliserte alt seg og nå er jeg 5 mdn på vei og alt har gått helt etter boka til nå.

 

Men jeg har hørt om andre som har blitt helt i ulage etter å ha mistet, men det har ikke noe med "metoden" å gjøre, men mer med at det er en belastning for kroppen i det hele tatt å påbegynne et svangerskap, for så å avslutte det på kort tid.

 

Lykke til!