Nå er jeg DRITT lei!!!!!!! Arg! Mannfolk! (Syteinlegg)

[Anonym bruker]

ARG!!!!! er sååååå lei nå!!! Skjer det noe mer så tar jeg med meg snuppa å reiser!

Att det går ann sier jeg! Føler meg mest som en alene mor og vurderer nå sterkt å bli det!

 

Har en samboer som jobber edel så han er mye borte, og når han er hjemme da har han FRI. Det betyr at da skal han bare slappe av. Ikke gjøre noen ting i huset eller noe annet. (Det eneste han gjør er å klippe plen for det nekter jeg å gjøre)

 

Når han har spist står stort sett alt framme, han kan kanskje sette maten inn i kjøleskapet, men det er alt! Benken ser ikke ut! Og jeg som akkurat hadde vasket kjøkkenet! Grrr!!!

 

Nå ligger han å sover for han var jo sååååå sliten... Jeg kan ikke gjøre det. Kan knapt gå i dusjen uten å få beskjed om å forte meg mens han uffer seg.

 

Kan telle antall bleier han har skifta på en hånd og antall morgener han har stått opp med snuppa er null!!! Ho er 7mnd!!!!!!

 

Føles mest ut som jeg har to barn og ikke ett...

 

Han tror livet kan være akkurat som før man fikk barn.

 

Kunne sikkert skrevet om alt som irriterte meg i evigheter....

 

Han har ikke peiling på økonomi i det heletatt og sånn som ting er nå tror jeg at jeg hadde klart meg bedre alene....

 

Men problemet er at jeg sliter litt med dårlig samvittighet.for hvis jeg reiser drar jeg tilbake dit jeg kommer fra.... 50mil unna....

 

phu.... Godt å få det ut!!!

 

[Anonym bruker]

Gjør som en venninne av meg gjorde. Når han kommer hjem så står du fresh og pynta i gangen. Klar for å srikke ut en tur. Når han kommer sier du "Åh, der var du. Flott! Stikker ut en tur. Er tilbake senere i dag. Hadet!"

Og stikk.. ikke svar mobilen. Han kommer til å få sjokk.

vis muskler, sett foten ned. Gi han en sjanse. Hvis ikke, stikk for godt!

[Anonym bruker]

Hva med å si at du ønsker dere går til samlivsterapi??? Han vil kanskje få hakeslepp, for i hans hode er alt greit....men da får han kanskje et innblikk i hvordan det er for deg å gå hjemme også!!!!

 

Eller skriv en liste for gjøremål; min samboer og meg ble enige før jeg ble gravide at den som laget middagen skulle slippe å rydde etterpå. Helgene skal vi vaske leiligheten sammen (selv om vi er litt for slappe noen helger)...på dagene vasker jeg klær, henger opp og når sambo kommer hjem er det han veldig ofte som lager middagen. Hvis jeg har tid og lillegutt er fornøyd hender det at jeg går i butikken og lager middag også....men merker at det trengs en shinings innimellom som ikke sambo ser.

 

Vi hadde en periode hvor han jobbet mye overtid og var fryktelig gretten og sliten da han kom hjem. Så da laget jeg middagen og jeg ba han om å passe på lillegutt (få han til å sove, evt legge seg og sove sammen med han), mate han ol. Fortsatt har sambo kun gått et par turer alene med gutten på trilletur....det holder egentlig ikke for min del, jeg vil gjerne være litt mer alene også!

 

Hvis du er så irritert på gubben (noe jeg også ville blitt), så hadde jeg tatt det opp i en rolig samtale at slik kan det ikke fortsette. Ikke si at du vurderer å dra fra han, for det kan du angre på i etterkant (ikke nødvendig å lage dype spor som er vanskelig å få bort)....si hva som hadde vært kjekt som han kan gjøre for å avlaste deg litt, og hva du trenger når han er hjemme. Kanskje du skal la ha ta seg av lillejenta en hel dag alene...så kan han se hvor mye arbeid det faktisk er.....

 

Uansett hva du velger å gjøre, dette er også ditt liv det er snakk om...og lykke til!

[Lykkekløver]

Må si meg enig med anonym 1516 jeg..

Du må gjøre noe med situasjonen din. Han tar deg som en selvfølge, ikke finn deg i det!!

 

[Anonym bruker]

Har prøvd å snakke med han i 2-3mnd nå, men når ikke fram.

Virker ikke som han skjønner noen ting. Derfor jeg begynner å bli såååååå lei nå.

 

Føler jeg har prøvd alt mulig nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med å snakke litt med helsesøster når du er der? Kanskje hun kan hjelpe deg å ta tak i dette eller evt. gi deg noen henvendelser til andre kyndige. Hvis ikke kan du jo prøve det som hun andre skriver her inne: gjør deg klar til å dra avsted en hel dag, og dra så fort han kommer hjem...bare legge igjen en liste over mattider og evt sovetider.

Hvis han ringer så svar for å evt hjelpe han....jo mer tid han har sammen med babyen, jo mer lærer han seg hva som trengs å bli gjort!

 

Min søster har hatt det samme problemet og nå venter de sin tredje...er spent på hvordan det skal gå!

[Anonym bruker]

Ja hadde jeg bare kunnet det, men han jobber kveldene.... Har kunn frikveld mandager.... Da har han stort sett vært borte fra fredag til søndag på jobb....

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt HI- for en dust! Og min er minst like dust:

 

- han står aldri opp med vår sønn, nå 10 mnd

-gidder aldri passe han ( jeg prøvde å 'dumpe' babyen på han en hel dag en gang- da dro han bare rett til sin egen mor og sutret, som ringte meg og lurte på hvordan jeg kunne være så ond og forsøke og frata x hans eneste fridag den uken?)

- han har kjøpt en annen leilighet i nærheten av huset vårt som han kaller et investeringsobjekt. det det egentlig er, er en leilighet som han drar til og sover i med jevne mellomrom for 'å lade opp før et viktig møte og slippe babyskrik)

-han jobber til 10 hver kveld og hvis jeg klager er jeg kjip, fordi ifølge han har vi 'jævlig god råd fordi han jobber sg ihjel'

- foran andre er han selveste perfekte pappa- kaster seg rundt for å skifte bleie, koser med meg og sier hvor mye han gleder seg til å få flere barn, leker utrettlig med den lille, mens hjemme er storyen en litt annen... så ingen vi kjenner ville ha trodd meg hvis jeg ymtet frempå hvor useless han er - for han er jo så flink, kjekk, rik, snill... ARGH!

 

Vurderer også å dra fra han, men vi har det mye hyggelig også, alenemor tilværelsen frister fryktelig lite, vi har god økonomi- jeg ville måttet jobbe masse hvis jeg dro....

 

huff, hva skal man gjøre liksom?

[Anonym bruker]

HI her!

 

Huff ja si det..... Vi får slå oss sammen! hehe!

 

Vi har aldri god råd vi for han bruker stort sett mer enn han tjener.... Ganske frustrerende egentlig....

 

Men tror nok jeg kommer til å gå snart. Er så masse som har skjedd. men er jo veldig vanskelig å bryte opp etter 6 år!

[blittmamma07]

ikke noe trøst men det var som om jeg skulle ha skrevet dette selv.

tror mannfolk mangler et gen eller noe ....

 

men helt enig med deg. skal jeg være alenemor, kan jeg like godt være det på orntlig!

håper det ordner seg for dere i alle fall og for meg også

[Anonym bruker]

Ja det blir så man tenker slik tilslutt! Orker ikke være kokk, hushjelp, banevakt, huspasser og elskerinne tilslutt!!!

 

Tror alle har en grense på hva man orker. Hadde alt vært greit ellers hadde jeg ikke flydd itaket pga smuler på benken!!!

 

Får prøve å prate med han ikveld igjen.... Får håpe budskapet når fram da! Vurderer å skrive brev sånn at jeg får fram alt. Lurt???

 

HI

[Anonym bruker]

Ja skrive brev er lurt!

Jeg har gjort det to ganger når jeg var lei av å ikke nå frem til min mann. Vi hadde krangla oss skikkelilg fast og kom ingen vei. Ingen som egentlig hørte på hverandre uansett hvor mye vi snakket. Da skrev jeg brev og da løsna det! Mannfolk trenger å få det inn med t-skje noen ganger....