Fødtselsmerter...

[Anonym bruker]

Er sikkert et dumt spørsmål dette, men er det noen her inne som har født før som kan prøve å forklare hvordan fødselsmertene er i åpningstiden? Er førstegangs og lurer på så mye og prøver å phsyke meg opp til hva jeg kan forvennte. Får man bare en bæsjetrang når pressriene kommer eller kommer dette i tillegg...?

[Anonym bruker]

Åpningsriene kan best beskrives som mens-smerter x100!

Men de sitter på samme sted, rundt bekkenet/korsryggen, magen.

Kraftige menssmerter som øker, og øker og øker...inntil 1,5 minutt...så gir de seg. Men...på`n igjen på samme måten, til de går over til pressrier.

 

Du kjenner på en måte et voldsomt press mot endetarmen/skjeden, og føler trang til å hjelpe til å presse. Ikke til å ta feil av. Som en vannmelon som vil ut....

 

Høres sikkert ikke oppklarende ut..men.. :-)

Husk, mellom riene har du pauser, så hele fødselen er ikke en laaaaang smerte.

[MissBenz]

Førstegangs som lurer her også....

[Anonym bruker]

Pressrier erstatter åpningsriene...men smertene er der..pluss presset.

[saray]

er så vidt jeg hvet litt forskjellig fra dame til dame å.for noen får fryktelig vondt nederst i ryggen mens andre bare har det i magen,og jeg er en av dem.

tenk bare på det at det ER vondt men det er ikke som smerte i forbindelse med ulykker eller noe for du er jo ikke redd.du hvet at dette er helt naturlig og det skader deg ikke:)tvert imot så kommer verdens beste ting snart til å skje deg.du er stort sett fullt konsentrert om at snart er du mamma og at midt oppi smerten er det faktisk utrolig spennende!!

vanter snart nummer 3 og har hatt 2 laaaaaaange vonde fødsler bak meg men gleder meg likevel;)

[Anonym bruker]

Enig, ikke vondt som når du ersyk, slår deg eller noe....og, for hver ri..for hver cm åpning vet du at du nærmer deg målet.

Selv om det er vondt, er det liksom ikke helt grusomt...beklager, dette var nok forvirrende..

[Anonym bruker]

Åpningstiden synest jeg var helt grusomt. Værste opplevelse noensinne... Det skal åpnes der nede og alt skal liksom skli tilsides mens babyens hode skrur seg nedover. AUAUAU!!! Men alle opplever dette forskjellig så det er nesten håpløst å forklare. Pressriene er en befrielse, får bare en sinnsyk trang til å presse. Det kan svi, og du kjenner at hodet kommer nederst i sjeden, men det er på en måte bare deilig... Enda mer forvirra nå...jaja...

[Anonym bruker]

Smertene er som de ovenfor beskriver så godt her. Men jeg syntes likvel det var en god opplevelse. Og når babyen er ute er alt glemt!

Det er vel derfor man får flere barn...

Husker jeg følte meg så stolt etterpå. Hoppet og sang i dusjen, skikkelig adrenalinkikk. Hadde en tøff smertefull og delvis lang fødsel, men jeg svevde på skyer i minst ti timer etterpå. Klarte bare ikke sove

fordi jeg syntes det var så stort å ha fått det til, å ha klart disse fysiske urkreftene og fått en velskapt sønn :-)

 

En ting skal du likvel vite. Du får tilbud om smerte lindring.

Epidural om fødselen strekker ut. Eller spinal hvis de ikke rekker epidural.

Selv fikk jeg Spinal etter noen timer. Trengte ikke be om de, de ba meg om å ta det.. Jeg var så innstilt på å klare meg uten forstår du.

 

Spinal er en sprøyte du tar i ryggen - ikke vondt. Under vaginal fødsel virker den en liten stund avh av dosen. Hos meg virket den en time, før utpressingsfasen tok til.

Det gjorde vondt da, men da gledet jeg med sånn til å møte babyen at jeg var totalt forkusert på det og ikke smertene.

 

Et annet tips om du klarer.

Bruk pusten til puste, ikke skrike. Samle deg gode minnebilder i hodet ditt og tenk på dem mens du holder på.

Det gjrode jeg. Har reist en masse i mitt liv. Under fødselen var jeg på sandstrendene i Australia hele veien :-)

En merkelig og herlig opplevelse.

Lykke til - ikke vær redd for dette er vi skapt til! :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar. Dette hjalp mye på det mantale. Vet jo at dette kommer til å bli vondt, men det hjelper å få dette delvis forklart. Nå gleder jeg meg bare til å komme igang. Jeg er også en av de som har vært innstilt på å føde uten hjelp fra smertelindring, men jeg har nå begynnt å gi etter å tenke at jeg må bare ta det som det kommer.

Jeg har begynnt å forkusere på at mannen min og jeg skal prøve å kose oss under denne opplevelsen. Har derfor kjøpt inn litt snop og god drikke.

Ønsker ikke at det bare skal fokuseres på smertene, som jeg tror det er lett å gjøre...ihvertfall for mannen som ikke kjenner det direkte på kroppen.

Tusen takk igjen og lykke til til alle sammen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det kjennes ut som man får MYE luft i magen så det kjennes ut som den skal eksplodere, mer det enn menssmerter.