Twintipp og himmelblå Skrevet 21. oktober 2007 #1 Skrevet 21. oktober 2007 Tenker på da å se mamma eller pappa gråte, eller se at de kan være sinte.. Tenker ikke da på krampehysterisk gråt og jalling i veggene, men følelser under "normale" forhold...
Gjest -<<- Skrevet 21. oktober 2007 #2 Skrevet 21. oktober 2007 Selvsagt viser vi følelser. Jeg tror man gjør ungene sine en bjørnetjeneste om man innbiller dem at voksne aldri er lei seg eller sinte.
Gjest Skrevet 21. oktober 2007 #3 Skrevet 21. oktober 2007 Ja,jeg syns det er en selvfølge å se at det er lov å være sint eller lei seg og at både mamma og pappa kan være det også.
grå :) Skrevet 21. oktober 2007 #4 Skrevet 21. oktober 2007 ja gjør det, men er ikke så ofte jeg gråter akkurat. elelr blir kjempesint. blir mest frustret og det synes nå ikke så voldsomt godt da.
Gjest Skrevet 21. oktober 2007 #5 Skrevet 21. oktober 2007 Ja, helt klart. Litt "alderstilpasset" forklaring =)
elinmamma Skrevet 21. oktober 2007 #6 Skrevet 21. oktober 2007 Normalt prøver jeg å skjule det, for ungene er veldig vare på det, men det siste halvåret har jeg rett og slett møtt veggen og dermed har jeg ikke klart å skjule det, for jeg har grått mye. Jeg liker ikke at de ser det, for de reagerer. 5-åringen min kan jeg snakke med, mens minsten på 2 1/2 ikke forstår på samme måte. Det viktigste er å fortelle at det ikke er deres feil at mamma gråter.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 21. oktober 2007 #8 Skrevet 21. oktober 2007 Kunne ikke fallt meg inn å skjule noe. Desuten, vanskelig når selv Cars fremkaller krampehikst og tåreflom etter visning nr 40... Sinne også, men blir jo heldigvis ikke like ofte sint som rørt. :-o
elinmamma Skrevet 21. oktober 2007 #9 Skrevet 21. oktober 2007 Oj... svarte ikke helt på det du spurte om, ser jeg...
Anne-B. Skrevet 21. oktober 2007 #10 Skrevet 21. oktober 2007 Vi viser følelser, og forklarer hva og hvorfor. Syns man skal lære barn at det er greit.
Gjest Skrevet 21. oktober 2007 #11 Skrevet 21. oktober 2007 Ja, det gjør jeg men holder tilbake om jeg har lyst å strigråte. Om jeg gråter forteller jeg at mamma er lei seg, men alt er bra. Vi kan diskutere foran barna, men krangler ikke.
wirre;o) Skrevet 21. oktober 2007 #12 Skrevet 21. oktober 2007 jeg klarer uansett ikke å holde følelsene mine inne i meg. Det er kanskje en av mine mest negative egenskaper i jobbsammenheng, men sammen med familien min må jeg da kunne vise at jeg er glad, lei meg, såret, irritert osv.. Raseriutbrudd ovenfor ett barn er uansett noe håper jeg kan holde meg for god til. Iallefall til lillewirre er tenåring..
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 21. oktober 2007 #13 Skrevet 21. oktober 2007 helt klart følelser, men jeg forklarer alltid hvorfor det blir som det blir for lille. Synes ungene fortjener å få en forklaring på hvorfor mamme er sint, lei eller gråter. er jeg ekstremt glad så får hun en forklaring da også.. i går var jeg lei meg da jeg hadde stått 4 timer i kø på åråsen for cupfinalebillet også var det utsolgt når jeg var 10 meter fra køslutt. Hun var med så da fikk hun jo en forklaring når jeg sa til kjæresten (som også var med) at jeg var lei meg... I dag sa hun: du mamma, jeg ble og lei meg i går for jeg ville også ha en sånn derre cupfinale billett.. Hehe.
Mille** Skrevet 21. oktober 2007 #14 Skrevet 21. oktober 2007 Jepp, av og til simulerer vi følelser også, sånn som gråt hvis lillesnupp slår. ;o)
Mamma´n til A og F Skrevet 21. oktober 2007 #15 Skrevet 21. oktober 2007 Vi både gråter og viser andre følelser for barna. Gjør man ikke det, tror jeg barna vil få et forvirrende forhold til sine egne følelser. Alle følelser er naturlig og "lov".
Gjest Renate&nydelige Christina Skrevet 21. oktober 2007 #16 Skrevet 21. oktober 2007 vi skjuler det ikke. bra og vise følelser:-)
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 21. oktober 2007 #17 Skrevet 21. oktober 2007 kanskje jeg kunne simulert en følelse som gråt om hun hadde slått meg men jeg liker det ikke. synes det blir helt feil, også blir jeg så forbannet på farmoren hennes som later som hun gråter fordi lille ikke vil gi henne en klem. Spille på samvittigheten til en treåring fordi hun ikke vil klemme farmor?!! INSANE!! Kroppen til lille er lille sin og om hun ikke vil ha noen inn i sin intimsone der og da så får det jaggu være greit. KNURR!!
Libido- Skrevet 21. oktober 2007 #18 Skrevet 21. oktober 2007 ja men vi skåner han for krangling mellom oss to. Hvis det er usaklig og innebærer roping =) Heldigvis er det sjeldent. Ellers er det fritt fram.
Mille** Skrevet 21. oktober 2007 #19 Skrevet 21. oktober 2007 Nei å simulerer gråt for sånt blir helt feil hos meg også, men her hjelper det å vise at man blir lei seg når hun slår. Fortsetter hun å slå så får hun se mamma bli sint og streng også. ;o)
Twintipp og himmelblå Skrevet 21. oktober 2007 Forfatter #20 Skrevet 21. oktober 2007 Ser ut som om jeg ikke er så skrullete allikevel. Mener også at det er sunt for barna og se at foreldrene kan vise følelser.. Kaster meg jo ikke akkurat over skulderen til ungen min og bæljer, men hender jeg både gråter en skvett og får totalt latteranfall foran ham.. Når jeg får totalt lattis ler han med så det ljomer:-D
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 21. oktober 2007 #23 Skrevet 21. oktober 2007 viser følelser, men går ikke helt bananas hoho..
Twintipp og himmelblå Skrevet 21. oktober 2007 Forfatter #24 Skrevet 21. oktober 2007 Hadde vært ganske skoi å la ungene få et aldri så lite innblikk i hva trassalderen fører med seg da:-DDD Lagt meg ned å hyla i butikken ved isboksen, og lagt meg ned hylende i knestående for at det er tomt for sjokoladekjeks..*he he*
Rusketuska Skrevet 21. oktober 2007 #25 Skrevet 21. oktober 2007 Haha:)) Twintipp DET har jeg gjort!! (nesten da:)) Tror det er en ca 3 år siden, og det var en liten periode med masse kjas og mas ved middagsbordet, og spesielt yngste sønn ( som da var 5 år) la seg ned på gulvet rett som det var... Hmm, en dag, da det startet, la jeg meg ned på gulvet , på magen, og sparka og slo og bar meg som bare det )) ( som han pleide å gjøre) Ungene var helt sjokkert ) hihi..) MEN det hjalp!!! Tror de fikk en liten følelse av hvor dumt det så ut ) Etterpå holdt vi på å le oss ihjel ) Men, over til spørsmålet; JA, jeg viser følelser for ungene mine. MEN- aldri uten å forklare de hvorfor jeg føler som jeg gjør Og det har gjort at jeg har fått veldig åpne barn, og barn med empati Tror det er viktig at barna kan se at alle dager er ikke glansdager. Og de har jo og følelser, like viktig at de kan vise sine følelser, og at vi kan prate om hvorfor de føler som de gjør og ) Utrolig sundt, og utrolig viktig!!! ) Det er lov å være sint, og som regel er man litt lei seg når man er sint og. derfor SÅ viktig å prate om det ) Også viktig å vise at man er lei seg, og at man snakker om det!! Da er det og lettere for dem/og meg å spørre om hva som er galt, om det er noe vi kan gjøre for at det skal bli bra Ofte er det bare en klem, og litt forståelse så er jo ting bedre så mye med en gang )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå