Jeg trenger alvorlig hjelp!!

[Anonym bruker]

Fikk akkurat vite at typen, far til min 2 uker gamle datter, har rusa seg i ett år.. Sitter bare å skjelver og griner... Takler ikke dette! Har hatt mistanke siden jeg ble gravid, men han har klart å snakke seg ut av d hver gang... Jeg har vært så naiv! Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! Har bundet meg til fyren for resten av livet, og min stakkars uskyldige datter kan jo ikke få d bra... Har mest lyst til å adoptere henne bort til noen som kan ta vare på henne.. Jeg er ikke i stand til å ta vare på henne i d hele tatt nå... Er så utrolig redd!!

 

Håper noen kan hjelpe meg på vei.. Tørr ikke å prate med noen nå.. føler meg så utrolig dum! Og d gjør så vondt!!

[wirre;o)]

Du ringer helsestasjon i morgen!

Nå ikveld klarer du uansett ikke å løse noe.

[Anonym bruker]

har du ikke foreldre¨å snakke med som kan hjelpe deg? Jeg forstår at du har det vondt, men jeg hadde ikke koblet inn helsestasjon - er redd det bare blir følger av det.

[Gjest Ut på tur]

Men ruser du deg da? Kan ikke du ta deg av datteren din?

Kanskje pappaen nå har lyst til å slutte med dop nå som han har blitt pappa?

Du kan jo ikke være aleine med dette. Har du ingen du kan snakke med som kan hjelpe deg.

Jeg hadde sjekket litt på nett om det finnes noen steder du kan ringe annonymt for å høre hva du skal gjøre.

 

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg skjønner deg veldig godt , var i samme situasjon for snart 8 år siden .

Jeg råder deg til å gå videre med bebyen din uten ham , selvfølgelig , hvis han er villig til å slutte og tar i mot hjelp , så gi ham en ny sjanse , men ikke finn på å høre masse dumme unnskyldninger eller at du faller for blikket hans " jeg er så lei meg ".

Skjønner veldig godt at du er fortvilt nå , men kjære deg det finnes så mange flotte alene mødre ute der som har det så bra , så vær så snill og ikke gi bort ungen din , fokuser på dere 2 !

Og jeg håper at du snakker med mammaen din eller en som du har et veldig godt forhold til , slik at du ikke sitter helt alene om dette her.

Jeg klarte meg som alen mor utmerket godt til jeg fant mannen i mitt liv som jeg fikk 2 barn med.

Så husk , selvom det ser mørt ut nå , og at du skulle ønske at barne faren ikke gjorde det han gjør , så kommer du til å se lyset veldig snart igjen.

Jeg er her hvis du trenger å snakke mer med meg!

 

 

 

sender over en STOR KLEM!!!!!!! HUG HUG HUG

[Anonym bruker]

ikke fortell om dette til noen offentlige kontorer , dette kan føre til at du får barnevernet på nakken!!!!!

Prøv og løst det selv med god støtte fra familie eller venner.

[Søskendrøm<3]

Det er ikke din skyld at du har blitt lurt av barnefaren. Jeg tror du er en kjempe flott forelder! Hva er grunnen til at du ikke kan ta vare på jenta di? Det er vel bedre å jobbe for å ha henne enn å ha barnefaren med rusproblemer... Jeg skjønner at dette er tøft for deg, men du burde søke hjelp av familie, lege, helsesøster. Om en liten stund vil de problemene være løst. Du og datteren din vil få det kjempe fint. Lykke til :-)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Synes det er utrolig trist at dere bastant sier til denne jenta som har det trasig akkurat nå, at "hvis du snakker med offentlige kontor får du barnevernet på nakken"! Barnevernet kommer ikke og tar dattra fra henne fordi pappaen ruser seg, det skjønner jo alle oppegående mennesker.. Barnevernet kan faktisk hjelpe mange, og de tar ikke unger vekk fra familien uten grunn. Ja jeg vet at det også gjøres feil i barnevernet desverre, men for mange gir de uvurderlig hjelp som gjør at barn fortsatt kan bo hjemme.. Her sitter en jente som sliter akkurat nå, ikke gjør det verre for henne ved å skremme henne med barnevernet.

 

HI: du må prøve å snakke med pappaen til jenta di, som du selv sier er dere bundet sammen pga barnet dere har sammen. Snakk også gjerne med noen du stoler masse på. Prøv den veien først, før du evt søker hjelp utenfor din "sfære". Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg må bare høre.. er initialene til barnefaren LPS?

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig ruser ikke jeg meg, men jeg er helt fra meg... klarer ikke gjøre noenting.. sitter bare å griner og er redd... D har vært mye tull med oss i d siste (anntakelig fordi han har vært på kjøret og ikke hatt noe forståelse for meg som har sittet hjemme alene å bekymret meg siden januar i år..) og nå får jeg vite dette på toppen av d hele...

 

Han hadde brukt endel før han ble sammen med meg, og når vi hadde vært sammen i 3 år fant vi ut at vi ville prøve å få barn. Jeg ble gravid med engang, men d endte i ma i uke 13...D var rundt denne tiden han starta igjen... Ser ikke helt hvordan han skal klare å slutte igjen nå og aldri begynne igjen.. han tok speed sist på tirsdag sa han, og siden han sa d så er d sikkert enda kortere tid siden. Han har jugd ekstremt mye i d siste og jeg tviler på at han tørr å fortelle meg alt..

 

er d noen som vet hvem man kan kontakte? Jeg er så utrolig redd og føler meg helt tom! klarer ikke å se lyst på noe... helsesøster kommer hit i morra, men jeg vet ikke om d er lurt, eller om jeg tørr å si noe... har ihvertfall sagt i fra at jeg skal ha en prøve av han i morra. Jeg vil ikke at han skal være i nærheten av ungen når d er sånn... Jeg tørr ikke å la han gå ut alene, jeg har lyst til at han skal være her samtidig som jeg har lyst til at han skal komme seg til helvete ut av våre liv!!

 

ett helt år av vårt forhold er bare løgn! og d føles nyttesløst å fikse opp.. Jeg kommer aldri til å få ro i kroppen igjen!

[Anonym bruker]

Anonym 21:18:

Nei... d er ikke d...

 

tusen takk for støttende ord alle sammen!

[Anonym bruker]

Heisan!

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Ble slutt i svangerskapet og barnefar er nå havnet utpå kjøret igjen.

For det første,- om du velger å gå klarer du og barnet dere fint:) Jeg skjønner meget godt det sviket du føler nå men jeg kan love deg at det blir lysere etterhvert.

Du må selvfølgelig snakke med typen din men hovedgrunnen til at jeg skriver inn her er at jeg vil at du skal være klar over hvor manipulerende "slike" mennesker kan være. Jeg har vært i møter med både familivernkontor og barnevern(alene) og jeg har hele tiden blitt gjort oppmerksom på det faktum at "de" ofte bygger luftslott. Løgner og løfter om bedring hører med, og ikke minst det faktum at de blir ekstremt selvopptatte. Alt handler om min eks, og om han tenker på barnet skjuler han det godt for å si det sånn.

 

Fremfor alt har jeg full forståelse for din redsel. Jeg er selv redd hver eneste dag for at systemet skal svikte den dagen vi møtes i retten og at det skal ende med at han får samvær uten tilsyn. Barnefar`s holdninger og moral er av laverste sort og jeg er livredd for at de skal overføres til barnet. I tillegg er såklart redselen for at noe skal skje med barnet om faren har h*n STOR!

Vet ikke om jeg var til noe hjelp men jeg vile bare du skulle vite at dere klarer dere fint uten han... Om det er det du velger. Noe jeg synes du absolutt bør vurdere!

Weronica

 

Som sagt har jeg pratet med barnevernet men jeg vet ikke hvordan saken stiller seg om dere er sammen. Men som en poengterte over her er de ikke ute etter å ta barna men å hjelpe slik at dere kan fungere som en famile. Likevel er bruk av narkotika noe som sees på som alvorlig, og jeg vil nok tro at prøver vil bli forlangt og tiltak iverksatt om dette ikke overholdes.

[Anonym bruker]

Uffda ble litt surr her gitt:)

En smule trøtt ja!

Weronica

[Newton & Prinsessen på erten]

Hva mener du med "Har bundet meg til fyren for resten av livet" så ikke jeg misforstår noe.

 

Hadde mennen min drevet med slikt bak min rygg hadde jeg hevet han rett på dør.

 

Du er nok i stand til å ta vare på henne, få litt hjelp av familie og venner til du har kommet deg over sjokket, så løser nok floka seg.

 

Vil faren slutte får han gjøre det og det er bra, men hvis ikke så ville jeg ikke hatt noe med han å gjøre. Uansett ville jeg sendt han på dør til han hadde tatt seg sammen.

[Anonym bruker]

Jeg mener at vi har ett barn sammen.. Jeg har selv ikke hatt mye kontakt med min far og d er noe jeg ikke ønsker for gullet mitt..

 

Mulig jeg er veldig svak, men jeg klarer ikke å hive han på dør nå.. Da er d jo dømt til å gå galt... Han har sagt at han skal slutte og lovet meg å være hjemme. Dette er utrolig vanskelig og jeg er konstant redd. Vet jo ikke om noe av d som blir sagt er sant og heller egentlig mere mot at d bare er piss, men om han blir her og ikke tar kontakt med noen av de folka så føler jeg at jeg må prøve. Frykten for hva som skjer om jeg kaster han på dør er alt for stor...

 

Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å miste jenta mi, men hun merker at d er noe og d syns jeg er skremmende... Hun er på en måte d eneste som får meg opp, men jeg klarer ikke å yte så mye som hun fortjener og når man bare sitter å griner selv blir hun redd. hun har ikke sovet mer enn 4 timer siden i går kl halv 8. til vanlig sover hun nesten hele tiden bortsett fra når hun skal ha mat, og hun har sovet hele natta fra dag 1...

 

Sorry at d blir så langt, men jeg har ingen jeg tørr å prate med enda, så alt kommer ut her... Helsesøster kommer om en time og jeg lurer på om jeg skal prate med henne, men jeg vet ikke om jeg tørr.. Er redd for hva han kommer ttil å gjøre da.. Han blir jo registrert som narkoman om jeg gjør d.. Vet ihvertfall at jeg trenger å prate med noen..

 

Til deg som hadde vært borti d samme for 8 år siden, hvordan har du d med han nå?

 

Til alle som har kommet med positive ord og tanker: tusen takk! D hjelper ihvertfall å høre noen gode ord i en tøff tid!