Nå føler jeg meg ganske satt ut...

[Anonym bruker]

Er vokst opp i en veldig konservativt kristen familie, uten noen fast tilknytning til noen spesiell menighet, men med vanlig søndagskole, og så husmøter, teltmøter, omreisende predikanter osv og har gått på møter der det har passet. Alt dette med dette med de dommedagsprofetier, synd og skyldfølelese og alt som er galt som man bare kan tenke seg. Så er man endelig blitt voksen og har fått gjort opp sin egen mening om ting og klart å bearbeide all den skyldfølelse man har fått pga at man ikke vokste opp til å bli den mønsterkristne som var forventet osv. Det virker nesten som foreldrene har innfunnet seg med at man lever i synd (sambo) på 9. året og har fått barn og alt.

SÅ - slipper foreldrene mine bomben: nå skal de gå over til å feire "de bibelske høytidene" = leke at de er jøder og ikke ha jul osv, men feire det det står i gml testamentet at de feiret der og IKKE ha julefeiring, lørdag/sabbat som helligdag i stedet for søndag osv.

Fikk litt sjokk kan du si. Visste de var begynt å bli litt ekstreme med ikke spise svin for det var urent osv, men dette går for langt synes jeg. Dersom de vil feire de andre helligdagene i tillegg så må de jo gjerne det, men IGJEN så klarer de å trø oss ned og si at det vi gjør/tror på ikke er godt nok. IGJEN skal de prøve å innprente oss med sine meninger. Her har vi i alle år føyd oss etter deres ønsker, deres måte å gjøre alt på og feire alt på, og så skal de jammen snu opp ned på alt igjen. Det er så ekstremt egoistisk synes jeg! Hva skal vi si til barna f.eks. når besteforeldrene ikke vil være med oss på jul fordi det "egentlig kommer fra en hedensk skikk og soltilbedelse"???? Blir så innmari sint og forbanna og såra!!!!!

Måtte bare får det ut - andre som sliter med ekstremistiske foreldre?

[Gjest Filifjonka]

Huff, så trist for deg!

 

For det første skal du vite at dette er ikke ditt ansvar. Relasjonen mellom deg og din familie, og dine foreldre, er ikke bare ditt ansvar. Ut i fra det du har fortalt her syns jeg det virker som du har strukket deg langt og lenger enn langt allerede.

 

Hvor viktig er dette forholdet for deg? Er det verdt alt strevet med å holde kontakten? På den annen side, kan du greie å bryte kontakten med dem?

 

Sett grenser for deg og din familie. Snakk skikkelig med din samboer om hva dere kan akseptere, og hvor langt dere kan føye dere. Bli helt enige om hvor grensen går. Så må du formidle det til dine foreldre. Prøv å være saklig, og ikke anklagende.

 

Hva du skal si til barna? Vel, jeg ville vel sagt noe slik som at bestemor og bestefar har bestemt seg for å ikke feire jul. Og samtidig presisert at det ikke har noe som helst med ungene å gjøre. Så får du overlate til besteforeldrene hva de vil si om saken.

 

Jeg fant en artikkel som du kanskje kan ha nytte av å lese, her:

 

http://www.doktoronline.no/news/2007-10/familie_problemer.html

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk! :-)

Må nok bare venne oss til det - og har flere søsken så noen av oss reagerer litt likt også og står litt sammen.