Biomor flyttet til en annen by

[Anonym bruker]

... ca 5 timers reise unna, en vei (m bil). Resultatet er at mannen min får se barnet sitt TOPPEN en helg i mnd. Han er kjempefortvilet! Moren tar ikke telefonen når han ringer for å få avtalt et samvær. H*n får ikke lov å ha en mobil betalt av faren så han får snakket med h*n, mor konfiskerer denne, evt bruker opp pengene til private samtaler.

 

Noen med erfaring på hvordan slikt kan løses på en god måte? Hvilken instans skal ta fatt i dette?

 

Hilsen fortvilet stemor

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet, spør om hjelp der.

[Anonym bruker]

Å ringe barnevernet har ingen hensikt!! Mor kan flytte hvor hun vil uten samtykke så lenge hun har hovedomsorgen. Derimot kan hun ikke nekte far omsorg så det kan dere eventuelt kontakte en advokat om hvis hun ikke gir seg,

[DolphinGirl]

Nei, det kan da ikke stemme. Min mann ringte familievernkontoret da hans eks ville flytte utenbys og hun hadde hovedomsorgen. Han fikk beskjed om at den som flytter utenbys, mister omsorgen for barnet. Dermed flyttet hun ikke. Ring familievernkontoret, du! Mor kan IKKE gjøre hva hun vil - det stemmer ikke.

[Anonym bruker]

FEIL! Har vært i akkurat samme situasjon selv. Jeg har til og med vært i Tingretten om dette. Mor kan flytte som hun selv vil, innenfor landets grenser. Har mor fra før hatt den daglige omsorgen for barna, vil hun IKKE miste denne ved å flytte. Diskusjonen vil bare bli hvor ofte det vil være hensiktsmessig at far får samvær med barna. Dette avhenger av mye, så som avstand,økonomi osv.

Mors årsak for flytting har ingen betydning for saken. Det spiller heller ingen rolle om barna har bodd samme sted hele livet, har resten av sin familie på stedet.

 

Hilsen en far som har prøvd alt for å forhindre flytting av barna.

 

[Anonym bruker]

NB..

Glemte en ting. For å forsikre seg om at han får jevnlig omsorg med barna må han og moren lage en Samværsavtale. Kan gjøres privat mellom partene, eller den kan settes av en Tingrett.

[Gjest]

jeg mener også at mor kan flytte hvor som helst i norges land, uten å miste hovedomsorgen. Men ikke utenlands... Hvis hun nekter å snakke biofar, så kanskje mekling kan være en ting her? bare en ide`uten om at jeg vet helt hvordan dette fungerer. Det er vel også slik at biofar kan flytte hvor som helst i lande uten at biomor skal kunne blande seg inn i dette.

Men skjønner veldig godt frustrasjonen over at barnet blir flyttet langt vekk... Ingen tvil om at dette kan være vanskelig for den andre parten.

[DolphinGirl]

Helt utrolig! Men er det ikke vanlig at man skriver under en avtale om at far for eksempel skal treffe ungene en dag i uka og annenhver helg? Og hvis begge har skrevet under på en slik avtale, kan hun da ikke bare flytte?

[Gjest]

Det er vel den samværsavtalen man har da, men den kan jo ikke følges hvis avstanden blir for lang. Da må det lages en ny avtale... men helt hvordan dette gjøres er jeg ikke sikker på. Både mor og far må ha mulighet til å flytte hvis det er "nødvendig" tenker jeg. Men det er klart: lov å tenke seg om.

[Anonym bruker]

Jo, men det er en midlertidig avtale som gjelder inntil en av partene ønsker å reforhadle avtalen, grunnet flyttet, ønske om mer/mindre samvær osv.

Flytter den ene, ja da må en ny avtale inngåes så lenge den eksisterende avtalen ikke er gjennomførbar.

Avtalen kan kreves endres etter ønske, når som helst. Både etter ønske etter mor eller far.

 

Far (samme som over)

 

 

[Gjest]

her er en som helt klart har mer peil enn meg... :-) greit forklart!

[Anonym bruker]

KONKLUSJON:

Far har ikke en dritt han skulle ha sagt, INGEN rettigheter! I Norge er alle fordeler tildelt mor! Til og med selv om far er bedre skikket og kan tilby bedre oppvekst villkår på alle måte, både fysisk og psykisk, så er det mor som trekker i alle trådene!

[Gjest]

Men det går vel begge veier? om biofar vil flytte så gjør han det... ingen tvil om at det kan være vanskelig når en av foreldrene vil flytte, m eller uten barn...

[Anonym bruker]

Ja ja, det er jo hvordan du ser det!Hva med der far har misshandlet mor i en år rekke, mens barna ser på.Far får likevell samværsrett med barna!Hva når far flytter milevis unna mor, slik at barna ikke får se faren?Er det mere rettferdig?

[Anonym bruker]

Anonym 09.11

 

Du er jo helt på jordet! Mishandling har ingen ting med denne saken å gjøre! Da stiller jo alt seg selvfølgelig helt annerledes. Ingen som mishandler bør få ha barn, og det var som sagt ikke en sånn ekstrem situasjon det var snakk om.

Når det gjelder det andre du kom med, selvfølgelig er det mer rettferdig!! Om far flytter så tar han jo ikke barna vekk i fra mor! Det er det tråden her handler om, å ta fra en far (eller en mor for den saks skyld) barna! mener du at hvis et forhold skjærer seg så skal den som ikke har hovedomsorgen gi fra seg alle sjanser til ett nytt liv fordi mor velger å bo der hun gjør? Hva om man har et bra jobbtilbud etc et annet sted? Hvis man velger å flytte velger man bort barna selv! Det er noe annet når noen andre velger å ta dem fra deg!

Min mann ble boende på samme sted som mor i alle år for å være nær barna, til tross for flotte jobbtilbud med mye større lønn hvis han var villig til å flytte, samt at vi som familie hele tiden kunne tenke oss å flytte. Alikevel ble alt ofret for at han prioriterte å ha samvær med barna. Helt til en dag, når mor UTEN noen annen grunn enn at hun hadde lyst (ikke jobb, kjæreste som bodde der eller noe), bestemte seg for å flytte nesten 100 mil vekk. Hun var ikke fra der opprinnelig engang.

Så dine uttalelser for meg anonym 09.11, er bare helt på jordet!

[Anonym bruker]

Anonym 11.01!

Mitt svar var ment på innlegget over meg, som mente at far ikke hadde noen rettigheter!

Uansett om DU mener det er irrelevant, så er det faktisk en problemstilling. Noen ganger har far faktisk for MYE rettigheter!

Og selv om DU mener mor ikke har noen "god nok" grunn til å flytte, så mener tydeligvis HUN at hun har det!

Jeg trodde de fleste stemødrene her inne ville bli kjempefornøyde om biomor flyttet 100 mil unna, jeg!

Og hvorfor må mor ta hensyn til far, når det som oftest ikke går andre veien?Det finnes fly og andre fremkomstmidler, så barna får nok se faren sin. Men jeg er ikke for at en annen kvinne gjennom sin mann skal bestemme hvor en mor skal bosette seg.

Verden er ikke SÅ stor, så om dere legger godviljen til, så tror jeg ikke dette blir et så stort problem, jeg....

[Gjest]

Jeg synes vinklinga er litt rar... her er det foreldre man skal ta hensyn til.. men jeg tenker at når en av partene flytter er det mindre tid for BARNET å være med en av foreldrene... Da er det ett fett om det mor el far som flytter. Nå vet ikke jeg hveem anonym er, men har sett i tiligere innlegg at stemødre og biofedre (naturlig nok) ikke vil bli diktert eller styrt av en biomor.. men da må det jo gå andre vei at de ikke skal bestemme hvor eventuelt biomor skal bo. Men som sagt tidligere... det er vanskelig når en av foreldrene velger å flytte.

Uansett HI... lykke til!! :-)

[Anonym bruker]

Ja, det er hele poenget!

Hviken rett har stemor og biofar til å bestemme hva som er " god nok" grunn for biomor til å flytte?

Hva om hun virkelig har behov for å starte på nytt?

Jeg forstår fars frustrasjon også, det er ikke det!Men damene her inne er så raske til å si at "dette skal ikke mor blande seg borti", og da må det gå andre veien også!

Jeg har selv opplevd at barnefar flyttet 120 mil fra barnet sitt, og det var ingenting jeg kunne gjøre med det!Men som sagt så finnes det fly, og og barnet ser faren sin i alle ferier og det blir på en måte mere "kvalitetstid" når de først er sammen!