Farsdag.

[så var vi 4]

Hvorfor må det være en kjøpeting? Kan ikke Gunnar få lage noe selv, da blir det kanskje ikke så høytidelig? Og han er stor nok til det nå

[*-*]

Jeg er enig med alle, hehe! Både mortilgunnar, maud og de fleste andre. Jeg syns vi er fine og flinke!

Det handler jo bare om at man føler litt på andres grenser og sårbare områder, og hva som er nødvendig å gjøre, hva man gjør for barnas skyld og hva man gjør for egen skyld for å markere - her vil jo grensene være forskjellig i de ulike familiene.

Jeg er veldig heldig og har en mor til mine stebarn som i de fleste situasjoner tenker på hvordan jeg vil ønske ting i mitt hjem hvis det ikke er noe som går på bekostning av hennes barn, Og jeg merker at jeg selv bruker mye tid og energi til å tenke på at jeg ikke skal tråkke over barnas mors grenser.

Ikke så lett dette, og det er jo ikke alltid man får det til - man er jo ikke supermenneske heller. Men det at man er oppmerksom på de vanskelige tingene, og at begge parter vet og forstår at den andre vil en vel og gjør så godt den kan i en komplisert situasjon, hjelper godt det!

[:::) Frøken Velferdsrett]

enig lindsay :-) har ikke glemt og svare deg på PM men det går ikke for øyeblikket. får ikke sendt den. men prøver igjen og igjen og igjen. så plutselig er den der :-)

[*-*]

tømte boksen min, kanskje det var det? var kanskje akkurat full.

takk for prøvd sendt

[*Ulrikke*]

Her ordner biomor alltid noe til sambo fra ungene hans på farsdagen.

 

Det plager meg på ingen måte, tvertimot er jeg glad for at hun tar seg av den biten så jeg slipper (litt verre nå som vi har et barn sammen også da, da må jeg vel kanskje finne på noe med henne etter hvert...)

 

Føler meg på ingen måte tråkket på tærne jeg, ihvertfall! (har vært stemor i over fem år nå).