Farsdag.

[:::) Frøken Velferdsrett]

Hvordan ønsker dere at biomor skal forholde seg til den dagen?

far her har ikke samvær på farsdagen.

burde jeg tilby han det?

vurderer og kjøpe en liten ting fra småen, som småen kan gi til han. men hva syns dere stemødre om slikt? vil ikke tråkke stemor på terne, samtidig som jeg syns at det er en fin tradisjon og lage.

 

 

[Gjest]

Jeg ville syntes det er en fin ting. Selv har jeg hjulpet barna å lage div til sin far på slike dager, stemor selv hjelper barna der å lage div som de har med hjem til lillebror eller meg.

Kan ikke helt forståhvorfor det skal være et problem, der er jo for at barna skal få muligheten å glede far/mor. Jeg syntes også det er en viktig ting å videreføre til barna, å glede andre uansett hvem.

[ostekaka]

Barna har nå gjerne laget kort og/eller noe på skolen som de tar med. Er de hos oss på samværshelg har jeg ofte dradd og kjøpt noe som de kan pakke inn, jeg har da stått for kjøpingen

Mor har tidligere stått for dette og det har resultert i noen uheldige ting. Den beste var en t-skjorte med verdens beste pappa på, noe jeg personlig mener er døds harry, det andre var en figur som kunne rape, gå mann så fin, og en slik fotball stash sak, som da liksom skulle stå på hedersplass i hylla i lagets farger og fasong.

Jeg synest det er helt supert med tegnede kort og hjemmelagede ting, frokost på sengen og litt stas på forelderen, men det er ikke nødvendig å kjøpe noe spesielt til far fra barna.

På morsdag har jeg selv fått blomster og en ring, så det var nok mer fra min kjære. Nå føler ikke jeg at jeg kan gjøre det samme tilbake, men tenkte litt på skinn tøfler, eller toalettveske i skinn. Rett og slett frodi vil helst ikke ha disse gimmikene i hus, eller kjøpe skrot. Men når barna blir litt større så har de gjene lyst til å gjore sånt selv, og da blir det jo litt feil å si nei, men er egentlig for å lage noe. Det kan nå umulig tråkke noen på bena.

[freebird]

Jeg er veldig glad i morsdag og farsdag og har hjulpet barna mange ganger å lage tegninger og brev til sin mor. Om barna har vært hos oss i dagene frem mot farsdagen har jeg selvfølgelig også hjulpet dem, om de har vært hos moren sin har vi ofte invitert dem hit på en koselig middag el.l. Moren har ikke ordnet med noen gaver til far fra barna, men det er veldig fint at hun lar ham ha dem den dagen om han ønsker det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

barnet er 1 år. så hvor glede han får av og gi far gave vet jeg ikke. men det byr meg litt i mot å la en slik dag gå ubemerket henn.

 

hm... er litt redd for at kjæresten hans skal føle at jeg dytter meg på.

 

det er vanskelig og prøve og gjøre det beste for mensker man nesten ikke snakker med.

 

men dere mener alle at jeg kan spøre far om han vil ha småen den dagen, uten at det virker som om jeg ikke vil ha barnet selv. eller tvinger dem til samvær?

[ana baroma]

Det hadde jo vært koselig å hatt gutten her når det er farsdag, men kan hende vi greier å ordne det med et lite besøk eller noe:) Får se om mor har noen planer. Når vi har hatt han på morsdager, så har hun fått han tilbake tidligere enn normalt, så det burde strengt tatt latt seg gjøre.

 

Om mor hadde ordna noen gave eller kort hadde det vært helt greit, men jeg fikser jo noe på vegne av vesla, så da blir det fra begge to. Vi ordna ikke noe til henne på morsdagen, det fikk stefaren ordne opp i synes jeg. Vi gir bursdagsgave og julegave, så det får holde. Og bare så det er sagt, jeg fikk blomst fra stesønnen min på morsdagen i år. Siden jeg er stemor:))

 

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til stemor, Mor til Gunnar, men dersom dere snakker greit, så er det jo bare å spørre!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er vel det som er problemet. vi snakker ikke noe serlig. det går i "han har spist, sovet og fått ny bleie" ;-)

 

men det er en god tone, ihvertfall når stemor ikke er med. det er en ok tone da også men litt mere annstrengt. tror far blir litt stressa... hehe.

 

vil ikke tråkke noen på terne

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Hei

 

Jeg er selv stemor som har grunnet litt på det spørsmålet. Da vi ble sammen så mener at jeg biomor ordnet med en liten ting fra gutten i forbindelse med jul,bursdag og farsdag. Jeg har kun stilt opp med ekstra god frokost/middag eller lignende på farsdagen. Syntes det ble kunstig at jeg skulle ordne med verdens beste pappa opplegg fra en gutt som ikke er min om du skjønner.

 

Etter at vi fikk en felles sønn så har jeg ordnet med gave fra begge sammen og biomor har sluttet med gave til pappa.

 

Nå ordner vi kun med gaver til hverandres unger i forbindelse med jul og bursdag. Og jeg ordner da som sagt med en egen gave fra begge guttene til pappa. Så til morsdag så går jeg ut i fra at hennes nye mann ordner med noe fint fra alle deres barn, sånn som jeg gjør det her .

 

Jeg syntes aldri at hun tråkket meg på tærne ved å ordne med gaver fra sin gutt til hans pappa. De har jo tross alt en gutt sammen og hun må jo få lov til det. Så har du lyst så synes jeg du godt kan gjøre det.

 

 

[~~DoraDora~~]

Heldigvis har eksen til min mann alltid holdt seg unna farsdagene(selv før min tid). Særkullsbarnet har gitt ham kort hun har lagd i barnehagen/skolen dersom hun har vært på samvær hos ham selve farsdagen.

 

Jeg hjelper nå ungene her (vi har tre barn), med å gjøre noe fint for mannen min på farsdagene, og er særkullsbarnet hans her da, så blir selvfølgelig hun inkludert.

 

Jeg synes ikke du behøver å tilby faren til ungen din samvær på farsdagene. Har han lyst å gjøre noe ut av den dagen, og dermed ønsker å ha samværsbarnet hos seg, bør han ha vett nok til å spørre deg om det er greit at han har besøk av barnet den dagen ekstra selv.

 

I år er planen at vi tar far i huset med ut på favovrittrestauranten hans, for å spise der, og da skal jeg invitere med særkullsbarnet hans. ( Hadde moren til jenta presset på her, så ville jeg gjort motsatt... i irritasjon....)

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Ok, Dilla vet at dette blir en helt annen diskusjon men klarer ikke å la være å kommentere den siste kommentaren din. Dersom biomor hadde presset på så hadde du gjort det helt motsatte.

 

Er det ikke viktigere å tenke på at pappa kanskje hadde fått et kjempe skår i gleden med 3 av 4 barn rundt middagsbordet når dere først feirer farsdag? Eller at jentungen bare har en pappa å feire farsdag til og at hun ville blitt kjempe såret. Antar at hun er gammel nok til å forstå siden dere har tre barn etterpå.

 

Er klar over at dette blir en annen diskusjon, og tro meg, jeg er langt fra den perfekte stemor, men synes det er leit at det skal gå utover far og barn at stemor synes det er tungt å skulle takle en biomor. Jeg svelger kameler på kameler, men det er jo for kjæresten min sin skyld.

[~~DoraDora~~]

Tåkeluren...

 

Mannen min har aldri brydd seg med å ha det barnet ekstra den dagen pga at det er farsdag...

 

Det at jeg denne gang vil invitere henne (og i tillegg spandere på henne...), er kun for barnets egen skyld. Tror hun har lyst å bli med oss ut for å feire farsdag... Men hadde moren hennes styrt på egenhånd, og fikset egne gaver fra henne, så ville jeg konsentrert meg om å fikse egne gaver fra mine.

[freebird]

Jeg tror ikke du tråkker noen på tærne om du bare sier til din eks at han kan godt få ha gutten på farsdagen om han har lyst. Det er jo bare å være hyggelig. ) Helt enig at det er unødvendig å ordne med gave, gutten er jo så liten. Det kan jo far og stemor gjøre som de vil med, det er jo ikke alle som legger noe særlig vekt på de dagene. Hvis gutten skulle be deg om hjelp senere til å lage noe så blir det jo annerledes, da vil det jo bli naturlig at du trår til litt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

dillå, men om far ikke har andre barn en det han har med meg. stiller saken seg likt for deg da?

[Tomine is my star]

Dillå..

 

Syns du har en dårlig holdning......

[*-*]

Jeg ville nok ikke ha gjort noe mortilgunnar, spesielt ikke hvis du ikke har veldig godt forhold til far og stemor. Siden gutten er så liten og dere dermed ikke har noe familietradisjoner sammen med far, så er det på en måte opp til far og stemor å lage tradisjoner og rutiner i sitt hjem. Jeg tror det kan virke som en rød klut for stemor hvis mor initierer en farsdagsgave fra et barn som ikke er skjønner noe av det likevel - liksom for å gni inn at far og du har noe felles som stemor ikke er en del av. Og ja, det har dere selvfølgelig, men siden barnet er så lite og aldri vil huske mor og far sammen likevel så tror jeg dere vil tjene mye på å ikke understreke deres fellesskap og stemors 'utenforskap'. Når gutten blir litt større så kommer han til å lage kort og gaver i barnehagen, sfo og skole, jeg ville latt være å gjøre noe inntil han selv kan være med på det. Og hvem vet, kanskje stemor plutselig finner på noe på farsdagen selv etterhvert?

 

Jeg hadde nok følt med ukomfortabel hvis mor hadde tredd sine farsdagstradisjoner nedover hodet på meg. Men jeg syntes det var veldig hyggelig når jeg selv kunne ta initiativet til å stå opp sammen med mine stebarn og bake kake til min mann på farsdagen. Da ble det på en måte vårt,noe fint vi gjorde i vårt hus sammen som virket inkluderende og ikke splittende for de innenfor vår husstand

[~~DoraDora~~]

Ja...mortilgunnar...

 

Saken stiller seg likt da også, synes jeg.

 

Skillsmissebarn har to familier. En hos sin mor, og en hos sin far. Jeg synes at hver av familiene skal få lov til å fikse opp hos seg selv.

[*-*]

men når barna er så store at de kan lage noe selv så syns jeg det er kjempefint å minne dem på det og legge til rette for tegning og gavemekking så de kan ta med noe selvlaget til mamma eller pappa hvis de er hos den andre i dagene før

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

lindsay, jeg forstår tankegangen din, apselutt. trist at det skal være sånn. for jeg tror far hadde blitt glad. men det er jo kansje ikke noe kult for bonusmor og se på en ting jeg har kjøpt til far på farsdagen.

det er forstålig

så da lar jeg det være :-(

[*-*]

vet du har gode intensjoner og ikke markeringsbehov mortilgunnar, så enig med deg at det er litt trist. men tror likevel det er lurt å holde seg unna hvis ikke stemor virker helt trygg på det hele.

men går han i barnehagen? da kan du kanskje spørre dem om de har tenkt å lage noe? ofte driver de jo og lager trykk av hender eller annet som ettåringer kan være med på. da kan du jo feks sende det til far eller gi det til stemor som kan bringe det til far på dagen? du snakket om at du kanskje ville spørre far om han ville ha gutten på farsdagen. hvis du har nummeret til stemor kunne du jo tekstet henne og spurt? så kunne hun valgt å si ja, hentet gutten og overrasket pappa? jeg tenker bare på måter som gjør at hun kan bli inkludert og at hun kan få glede sin kjærste med at han er far (selv om det ikke er hennes) istedet for at du gjør det. hvis man får gjort ting litt til sitt og føler at man har kontroll blir man jo så mye mer generøs

 

hvis ikke, så ikke tenk på det - det kommer masse farsdager hvor du kan få sønnen din til å lage fine ting til far!

[:::) Frøken Velferdsrett]

det var to fantastisk gode forslag :-) det skal jeg prøve :-)

 

for da får kansje far og sønn hatt det kos på farsdagen :-)

[Maud]

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av morsdag og farsdag, kjøper i hvert fall ikke presang og forventer det heller ikke. I barnehagen til den eldste gjorde de aldri noe ut av dagene, det er noen barn som ikke har to foreldre...

 

Jeg har allikevel alltid gratulert eksen med farsdagen. Da barnet var lite, var det jeg som ringte, nå får jeg barnet til å gjøre det selv. Hvis han skal til pappa på farsdag, sørger jeg for at han tegner en tegning eller lager et kort til pappa'n.

 

Jeg skjønner at stemødre vil lage sine egne tradisjoner og at det kan oppleves som demonstrativt "Vi har noe sammen som du ikke er del av", men tenker at det må de finne en måte å leve med. Heldigvis har min eks' kone også barn fra før og hun skjønner at den tidligere partneren er en del av livet og vil alltid være det.

 

Jeg ville spurt faren om han vil ha gutten, særlig hvis du tror farsdag har en betydning for ham. Gave er kanskje ikke nødvendig.

[~~DoraDora~~]

Hvorfor ikke bare styre unna da, og la stemor ta seg av den delen?

...La henne bli inkludert i barnet ditt, som igjen fører til at hun inkluderer barnet igjen?

 

Tenk så kjedelig det ville vært dersom stemor lot deg styre med farsdagsgave/kort/telefonringing fra ditt barn, og så gjorde hun det samme for sitt/sine barn...

 

eks...

 

Du får barnet ditt til å lage kort til faren sin, og du hjelper ham/henne med å kjøpe gave i tillegg...

 

...Stemor står opp med barna sine tidlig søndagsmorgen, hjelper de med å lage farsdagskort, og så hjelper hun dem med å lage overraskelsesfrokost til faren . Alle setter seg på sengekanten til far...med frokostbrett til ham. De gir ham en gave som stemor har hjulpet barna sine med å lage til ham, og kortene de sammen har tegnet/lagd til ham. Han blir kjempeglad, og de har alle DEN familielykken....

 

..mens stebarnet (ditt barn...), ligger og sover (han/hun er eldre enn de andre barna, og våkner dermed opp senere enn halvsøskenene sine). Når han/hun står opp, har far alt fått en fin start på farsdagen... etterhvert finner barnet ditt frem gaven du har kjøpt, og sitt eget selvlagede kort... og gir det til faren. Han takker vedlig for det fine kortet, og prøver å skjule hva han synes om gaven han vet at du har betalt for...

 

...Resultatet er at ditt barn er helt utenfor denne dagen... og hva er vitsen? ...at DU skal få ha hatt en finger med i denne dagen? Eller...? Jeg forstår det i hvertfall ikke... Hvorfor kan ikke stemor få lov til å inkludere barnet ditt selv da?

 

NB! Denne situasjonen er hentet fra virkeligheten... det er en historie min venninne (som er skillsmissebarn selv, har opplevd som barn)

[*-*]

Liten kommentar på siden til Maud - jeg skjønner ikke helt dette ønske om å understreke felleskapet til foreldrene for nye kjærster og si at dette er noe de må lære å leve med. Nye kjærster/ektefeller lever jo med det hele tiden gjennom sine stebarn som de aller fleste steforeldre tar godt i mot. Kanskje foreldre like gjerne skal lære å leve med at deres eks nå i første rekke er hverdagsforeldre sammen med en annen person, at det vil være viktig for alle at disse nye familiene finner egne løsninger for markeringer. Iallfall når barna var såpass små da foreldrene gikk fra hverandre at de ikke har noen minner av dem sammen som et foreldrepar i det hele tatt. Da er det ingen vits i markere foreldrene som en enhet overfor barnet. Kanskje man likegjerne skal bruke energien på å markere legitimiteten til de nye konstellasjonene, kanskje det vil være vel så stor hjelp til å gjøre alle parter, både barn og voksne, trygge og sjenerøse i forhold til sin nåværende rolle og plass i familien.

 

tenker jeg:)

[Maud]

Jeg tror egentlig vi er enige. Jeg har ikke noe ønske om å understreke fellesskapet mellom meg og eksen. Det er der nemlig ikke og den jeg har fellesskap med nå er min mann. På samme måte som eksen har sitt fellesskap med sin kone. Av den grunn tror jeg verken min mann eller eksens kone opplever det som truende at vi hjelper sønnen med å gratulere med mors- eller farsdag. Men hvis hun hadde opplevd det som truende at jeg hjalp sønnen med å gratulere med farsdag, da hadde vi hatt et ganske stort problem alle sammen. Sønnen aller mest, han trives selvfølgelig best med at de voksne klarer å forholde seg til hverandre, at faren og jeg kan snakke sammen og at det er greit for alle :-)

 

Jeg mener faktisk at min mann og eksens kone må lære seg å leve med at eksen og jeg har noe sammen som alltid vil være der (inntil en av oss dør...). Jeg ønsker ikke å smøre det inn i ansiktet på noen og gjør det heller ikke. Hvis denne relasjonen hadde blitt fornektet og undertrykt, hadde det kanskje vært viktigere for meg å synliggjøre den og vi hadde vært inne i en ond sirkel. Noe jeg dessverre tror er tilfelle i mange nyfamilier.

[:::) Frøken Velferdsrett]

*Dillå* i eksempelet ditt så syns jeg ikke det er mor som gjør barnet urett, men far og stemor.

 

så generelt:

i hovedsak så burde mor/far kunne kjøpe gave til verandre som barnet kan gi. at stemor bli sjalu på dette er i bunn og grunn hennes og fars problem. det er ufattelig trist at og la barnet gi far/mor en gave som den andre forelderen har kjøpt skal kunne bli en negativ ting.

om stemor straffer barnet med og ikke la barnet være med på familiens farsdag i stedet for og be far om og si til mor at barnet ikke trenger og ha med seg gave på farsdagen, får meg til og ikke tenke speiselt godt om den stemoren.

 

om stemor ønsker at mor skal si dere, far og stemor og inkludere stemor i ett og alt som en tilnermet likeverdig omsorgspersjon så burde faktisk ikke stemor utestenge mor på den måten.

 

far har faktisk gitt henne det barnet hun har. akkurat som mor har gitt far det barnet han har. det burde verken mor eller far glemme, siden det kan være konfliktdempende. spesielt der far og mor planla barnet sammen.

 

at jeg ønsker og ta ekstra hensyn til "min" stemor har sine grunner. som ikke er stemor sin feil.

 

men der stemor eller stefar kommer inn i bildet etter at barnet er født burde det virkelig ikke være noe problem og la barnet gi far/mor en gave som den andre forelderen har kjøpt. spesielt ikke når barnet er i en alder hvor barnet har glede av og gi slikt.

 

om jeg får en kjæreste som mener det er feil at barnet får gi meg gave på morsdagen som far har kjøpt kommer jeg til og be han skjerpe seg.