hvordan skal dere gjøre dette med amming om natta?

[jula]

jeg har tenkt at babyen skal sove i sin egen seng fra begynnelsen av.men at jeg ammer i vår seng og legger ungen tilbake i sin etterpå.har veninner som sier dette er så tungvint..at det er mye lettere å ha ungen sammen med seg hele natten siden det kan bli ofte mating..!kan jo bli litt trangt også..:-) er det ikke lett for at en lager unødvendige (u)vaner til babyen?at det kan bli veldig vanskelig når man en gang skal venne barnet av med dette?noen med meninger/erfaring??

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Har tenkt litt på dette selv, venter i februar. For at ungen skal få gode vaner med dette vil jeg ha barnet i egen seng, så amme i vår seng- for så å legge tilbake når det skal sove. Da lærer barnet at man sover i sin egen seng.

 

Har en veninne som rett nok ikke ammer sin 6 mnd gamle datter, men har henne i samme seng som de hele natten. Det er kansje praktisk noen ganger, men hva om jenta detter på gulvet, får en dyne over hodet. Er jo mer trygt i sin egen seng. Hvis hun prøver å legge henne i egen seng blir hun jo helt gal, skriker og bæljer seg til hun er blå.... Så det vet jeg at jeg aldri skal gjøre, da skal det være kun noen få ganger om morningen for kosens skyld.

[Turid Laila]

Det er IKKE tungvindt å la babyen sove i egen seng og løfte over i din for amming. Vi har vogga helt inntil senga og når han er sulten løfter jeg han opp i senga og gir mat, og så legger jeg han ned i sin egen seng. Vedig enkelt når han mister smokken også, bare stikke hånda nedi å gi han den

 

Jeg hadde ikke klart å ha han i vår seng. Hadde ikke sovet godt, vært redd for å legge meg over han eller at han havner under dyna (liker å ha dyna helt oppi ansiktet jeg). Og har du babyen i egen seng så lærer de jo å sove i egen seng fra begynnelsen av

[jula]

veeldig enig med deg!må jo være forferdelig både for mor og barn når man skal venne barnet med å sove i egen seng..håper virkelig jeg klarer å gjøre slik jeg har tenkt:-)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg skal ikke ha babyen oppi sengen sammen med meg i allefall... Her skal h*n ligge i egen seng fra starten, og mest sannsynlig også eget rom. Også at vi har dørene åpne i mellom og babysitter.

Skal ha en lenestol inne på babyrommet som jeg skal sitte i når jeg ammer. Har kjøpt både et mykt pledd og en god pute til å ha oppi stolen, til å støtte seg litt på, så tror det vil fungere godt. Men mulig ting bllir annerledes når ungen kommer, siden jeg er førstegangs.

Men jeg skal i allefall ikke lære ungen til å ligge i sengen vår...

Er tante til en som ikke klarer å sove i sin egen seng, gjør hva han kan for å få sove i foreldrenes seng, og det ender oftest med at far må tusle inn å legge seg i sønnens seng....

Gutten er 7 år nå da, og slik har det vært helt siden han var liten...

Sånn vil ikke jeg ha det.

[Matildesnusk + lille ups]

Jeg tenkte jeg skulle kjøpe noe sånt som dette:

 

http://www.ammehjelpen.no/shop/prod_detail.asp?ProductID=142

 

og så kan jeg flytte beibien over til senga mi og tilbake til sin egen seng igjen uten at han merker så mye til det.

[Niem og Patrick]

Her i huset skal babyen sove i sin egen seng helt fra begynnelsen av. Jeg skal heller ta meg "bryet" med å løfte den lille opp og ned i senga for amming, enn å ha den sovende ved siden av oss.

 

Vi var på en samling for førstegangsfødende November/Desember, og da sa de at de anbefalte egen seng, men at du husker på å pakke babyen godt inn i et teppe el.l mens du ammer, også me fordel kan du ta babyens dyne ut av sengen og ha den sammen med deg så den ikke blir kald, for babyen kan reagere på temperaturforskjellen, og derfor ikke ville roe seg ned i sengen sin igjen.

 

Jeg har investert i en hvetepute som varmes i microen, som jeg skal legge i sengen før leggetid og mens jeg nattammer, slik at sengen holdes varm og god hele tiden. Varmeflaske fungerer også fint

[fjollefrua]

Eget rom med engen seng fra dag en... sofa på barnerommet med masse tepper og puter. har ammepute og puff til bena.

Har en valp på 6 måneder som vi ble vant tl å stå opp om natta og ut å tisse. Ikke noe problem å stå opp av min egen seng, være ute i 15 minutter og legge meg igjen og sovne med ne gang...

Jeg orker ikke avvenningen når ungen er 6 månederog har vet hvilke knapper den skal trykke på for å komme opp i senga vår... lære seg med en gang hvor h*n skal sove ja....

[CB-BabyBoy]

Nå blir vel dette med samsoving frarådet pga faren for krybbedød, så for meg er det ikke noe alternativ.

Jeg tror også at begge 2 ville sovet ufattelig dårlig - hele tiden redd for å vekke junior, få dyna over hodet hans etc.

 

Vi skal ha en kurv til han i starten inne på vårt rom og håper at vi kan flytte over i sprinkelseng på eget rom etter et par måneder kanskje. Da skal kurven brukes til dagsoving.

 

Mulig jeg er ikke helt med her, men hva er så tungvindt med å løfte den fra et sted til et annet?

[mai mammaen til to]

er så morsomt å lese slike innlegg. husker selv hvor "fornuftig" jeg var selv for to år siden da jeg gikk gravid første gangen.. jeg skulle heller ikke ha henne i sengen vår fordi det var jo farlig.. på sykehuset fikk jeg beskjed om at hun gjerne kunne ligge i sengen med meg ( hun gråt en del første natten og ville bare ha puppen. jeg hadde da vært våken i 24 timer og sovnet omtrent stående... ) og det var ikke noe problem å gjøre dette hjemme. så lenge ingen av oss er røykere. og det er vi ikke.

 

i starten sov hun i sin egen seng og så satt jeg i sengen vår å ammet. etter noen uker ble jeg bare mer og mer trøtt hver gang jeg skulle amme så eg sovnet med henne i armene mine... så jeg begynte å legge meg ned å amme. og da sovnet jeg i allefall.. men da sov jeg noen timer så våknet jeg og la henne over i sin seng. husker første gangen hun sov oppi med oss. samboeren min lå og klamret seg til nattbordet på ene siden av sengen, og jeg på andre siden mens snuppa lå i midten og hadde god plass..hehe... etterhvert sov hun stortsett hele natten i vår seng. la seg alltid i sin seng.. men eg ammet henne om natten lenge da...så hun endte alltid oppi med oss. men fra hun var en 10 mnd eller noe så fikk aldri samboeren min sove fordi hun sparket sånn i han osv. så nå får hun bare komme oppi til oss på morgningen.

[fullrulleihuset]

I utgangspunktet var meningen å amme i vår seng og la snuppa sove videre i sin seng. Men i paksis ble det mye soving i mamma og pappas seng. Dels pga at jeg var så trøtt og sovna nesten før ammingen var over ( den første mest hektiske tiden), og dels fordi det var veldig trygt og godt å ha henne i samme seng. Var en periode midt på vinteren med ekstremt uvær og det rista og skaka i hele huset, da var det veldig ok å ha henne i senga vår. Så over et par mnd sov hun bare i vår seng. Nå er hun 2 år og det tar nøyaktig 2 min og legge henne i egen seng, der hun sover godt hele natta. Det har hun gjort siden hun var ca 8mnd, og det var ingen problem å venne henne til egen seng.

Synes det var bare positivt å samsove over en periode. Fremdeles kommer hun inn til oss på morgenkvisten så vi kan ligge å kose en stund får vi står opp........ det er stor stas =)

[CB-BabyBoy]

Jaja da er vel jeg kanskje en uvitende førstegangs da som ikke vet bedre og sier bombastisk at han ikke skal sove sammen med oss pga krybbedødfaren. Det er litt for mye vitenskap som sier at det er farlig, så om noen sier på sykehuset at det er helt ok, da lar jeg det gå rett inn det ene øret og ut av det andre.

 

En liten illustrasjon kan jo være denne linken fra Den Norske Lægeforening;

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1278588

 

Skal ikke virke kranglete her, men jeg hadde bare ikke turt å ta sjansen jeg

[Galskapens overhode]

Her tar jeg det som det kommer..

jenta mi på 4 år sovnet i egen seng på natta, og jeg sovnet gjerne når jeg ammet henne.. For dette tok 45.60 min hver gang de første 3 mnd.

Hvis jenta ble urolig etter hun var ferdig å spise, så havnet hun tilbake i sin egen seng, men ellers så sov vi godt sammen vi etter at hun hadde fått nattmaten, både 2 og 3 ganger pr natt.

 

Da jenta mi fikk astma var det veeeldig praktisk å ha henne i samme seng.. fikk avverget at hun kastet opp hver natt.

 

Nå så får vi se hvordan dette barnet blir.. Det skal få sovne i egen seng, men jeg er ikke imot samsoving etter ungen har fått nattmaten.. Så sant begge sover godt..

Uvanene går det greit å kvitte seg med når man føler at tiden er inne for det..

[fullrulleihuset]

Faren for krybbedød er jo selvfølgelig ALLTID noe å ta i betraktning, noe vi også gjorde før vi vurderte å la snuppa sove i vår seng. Det føltes veldig trygt for oss, da vi begge sover veldig rolig. Hun lå stort sett alltid inntil meg og jeg våknet alltid før jeg skulle snu meg osv. (sover jo lettere i barseltiden). Ingen av oss røyker, eller drakk alkohol under den perioden heller. Ble anbefalt både av helsesøster og personale på sykehuset om å samsove HVIS forholdene lå til rette for dette og at det føltes trygt. Dette er noe jeg synes en hver forelder må få vurdere selv......... Hadde jeg/vi vært sånne som sov veldig tungt og urolig ville jeg ikke tatt sjangsen på å samsove.

[Voyeur]

Jeg må også nesten le litt når jeg ser hvor mange førstegangsfødende som er så bastante på at beibien skal sove i egen seng fra den er nyfødt. Dette er ikke så lett å få til som dere gjerne vil:P (

Noe som derimot er enkelt er å få den til å sove i sin egen seng når den har sluttet med puppen.) Her i huset har ungene måtte sove første del av natta i sin egen seng, men når det har vært tid for nattmat, har de kommet opp i vår seng, og blitt der resten av natten. Har funket veldig bra for oss.

Men selvfølgelig, dere må jo gjøre som dere selv føler. Tror bare at mange av dere blir å få en overraskelse over hvor slitsomt det kan være å stå opp hver time for å amme. Alle barn er ulike med ulike sovemønstre, og noen sover masse, noen lite. Min førstemann spiste hver time om natta da han var liten, og hvis jeg skulle lagt han i sin egen seng hver gang han slapp puppen, tror jeg nok at jeg hadde vært våken 24/7...

[fru Senilix]

Må smile litt jeg også når jeg leser om alle dere som absolutt ikke skal ha bebisen i sengen. Hadde en venninne som var sånn, hennes to små har sovet i hennes seng som spedbarn. Jeg hadde vel også egentlig tenkt det, men så hadde det seg slik at jeg mistet så mye blod under den første fødselen at jeg torte ikke sette meg opp en gang med ungen i armene, var rett og slett pissredd for å svime av og miste jenta i gulvet. Det endte med at hun sov hos meg. Vel hjemme var jeg ikke fullt så svimmel, men jeg sovnet mens vi ammet. Og jenta sov i min seng. Jeg har aldri opplevd at jeg har lagt meg over noen av jentene mine, eller at de har fått dyna over fjeset. På et eller annet vis klarer jeg alltid å passe på det, selv i søvne. Og vet dere hva, både jeg og jentene mine sover best når vi sover sammen. Det er ikke alltid pappan sover like godt, men han bare tusler inn på gjesterommet og sover videre der.Det går så fint så. Men ingen av oss røyker ellernoe sånt heller.

[jula]

artig at det ble som mange svar:-) mange gode tips!bla annet har jeg sett på den madrassen på ammehjelpen.no. den så veldig smart ut må jeg si!tror jeg skal ha meg en sånn:-)

[Mumiluvu]

jeg hadde vugga/sprinkelsenga ved senga mi og tok jenta mi til meg når maten skulle til pers og la henne i senga si etterpå.funket kjempebra,skal gjentas denne gangen også