Hva har jeg begitt meg utpå??? Dere som har flere barn...Hjelp!

[Januarmamma,tilnr2,FØDEKLAR!]

 

 

Noen andre som også får den følelsen noen ganger?

 

Jeg har en datter på 2år og 2mnd fra før av..vet at ikke dette er noe spesielt tett aldersforskjell men dog..

 

Hun er for tiden meg meg og atter meg..knuger seg til sin mor og far duger ikke mestandig som bytte for tiden..furteleppen har blitt stadig større..

 

Og midt oppi det hele har hun beg og bli litt vansklig og legge noen ganger, og våkner på natta og gråter og hyler og roper på mamma..

 

Hun var en voldsom hyle gråte baby da hun ble født, men det gik heldigvis over etter et par mnd;-)

 

Ser da for meg en sånn til +++ vår lille prinsesse fra før av..

 

Er det rart panikken tar meg..he he

 

Er dette normale tanker rundt denne tiden? er 27+4;-)

[Januarmamma,tilnr2,FØDEKLAR!]

dytt dytt..

[Anonym bruker]

jeg har begynt å tenke litt på det og. snuppa her er 17 mnd og hun er en skikkelig mamma dalt. jeg tenker mye på hvordan eg på best mulig måte skal klare å få mest mulig tid med henne når babyen blir født. nå er det heldigvis lenge til jeg skal ha en til da.. ( mai) så tror nok kanskje ting forandrer seg.

 

men hun er også sånn at pappa er ingen trøst om hun vil til mamma..

 

jeg tror og HÅPER at ting ordner seg når babyen kommer. blir nok tøft å bli storesøster.. men tenk så kjekt etter en stund. bare husk på å ta deg god tid til henne når babyen kommer.. at det ikek blir sånn at det blir deg og babyen og henne og pappaen...

[Yndig_stolt 2 barnsmor=)]

Hehe..er nok normalt å tenke sånn ja!!må bare si at jeg tenker også mye på hvordan dette skal bli!

Jeg har ei jente på 3 år,og hun er sikkelig trass alderen for tiden,kjenner jeg blir sliten innimellom og da har jeg bare 1,så hvordan i alle dager skal dette gå når jeg får en til..

 

Går sikkert kjempe bra,men er jo ikke lett å vite hvordan neste mann blir heller!

Håper bare tålmodigheten min rekker til to:p hehe..ser for meg kolikk unge som aldri sover jeg nå++en sjalu trass unge!

 

Heldigvis har barna mine en suuper pappa,som stiller opp når mamma er litt sliten.så trenger vel ikke være redd for det;)

 

[3troll blir til 4troll]

det går bra , jeg blir mamma til nr 3 i februar . blir alltid litt søskensjalusi, og den slutter heller aldri ! Men det som er greit å gjøre , er å la storesøskenet være med å stelle babyen, hjelpe til med det som lar seg gjøre. Pappaen kan gjerne legge babyen og så legger mammaen den største om kveldene , gjøre litt stas på det med lesing eller sanger etc..

Slik gjorde vi det iallefall, jeg ammet babyen først, og la den i sengen , hvis den ikke sovnet da, så var det jo ikke noe som ikke pappaen kunne gjøre heller. Da hadde den jo fått mat så resten av oppgavene var likestilt

[Smellkyss]

Panikken tar meg også av og til. Er 20 uker på vi og har en gutt på 2 år som er skikkkkkelig mammadalt! Kan ikke gå 2 meter fra han før han roper på meg og pappan er ikke god nok til noen ting. Men er heldig som har en mann som tar med seg gutten vår ut av huset og gjør egne "gutteting" som er veldig stas...for pappan iallefall:-) Og jeg rømmer huset når det trengs. Men samtidig så vil jeg jo ha gode opplevelser med gutten vår før det kommer en til så vi finner på masse gøyale ting sammen. Men det blir ikke like mye oss som en hel familie lenger for mor trenger litt hvile og tid for seg selv og sånn er det bare. Tror det kommer til å gå helt fint, men litt av et sjokk at det skulle være så forandring med å være gravid med nr.1 og 2!

[tudeluuu]

Jeg kjenner meg godt igjen i denne situasjonen! har en gutt på 2 år og 3 mnd, og han har også hatt noen uker med bråvåkning på natta, og bare måtte ligge mellom mamma og pappa for å få sove videre. Dessverre er man litt lett å overtale på natta, iom at det går veldig utover dagen derpå hvis man bruker flere timer på å få lillemann til å sove igjen.. men dette sluttet. Han synes også at alt er skummelt, og mamma har vært eneste trøst..

Jeg tror rett og slett bare at hjernen er i voldsom utvikling for tiden, og at det er mye tanker og følelser som svirrer rundt, og dette forstyrrer veldig. Det med å våkne på natta har gått over, heldigvis, og han er litt bedre med hensyn på mamma er best, også pappa fungerer =) Bare la det gå litt tid, og vær tydelig på grensene deres (så godt det lar seg gjøre). Viktig å gi dem en trygg tilværelse nå! =) Lykke til!

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Hehe

Kjenner meg godt igjen. Noen dager kan jeg bare tenke: å herregud, hva er det vi har gjort??

Har ei sta prinsesse som er 2 år og 2 mnd

[Trebarnsmamma30]

Kjenner meg igjen ja:) Har ei jente som blir 2 år i desember, og er 17 uker på vei med andremann.. har vært veldig dårlig til nå, så det hjelper ikke akkurat på.. jenta vår har vært treg med å få tenner, men nå kommer de for fullt..4-5 på en gang nå.. hun våkner om nettene og sover mye mer urolig enn hun pleier.. i natt var hun våken fra 3-6, trodde jeg skulle bli sprø.. Vanligvis sover hun bra. Tenker litt på søvnmangelen en sikkert vil oppleve med å ha en baby og en 2-åring i huset..hjelp.. Men gleder meg mest da:) Får ta det som det kommer..

[Brummeline3barnsmor]

Kan kanskje berolige noen her inne med min erfaring da :-) Nr 1 var 2 år og7 mnd når nr 2 kom å vi har ikke hatt noe som helst problem :-) Men det blir spennende å se når nr 3 kommer i mai...

[Januarmamma,tilnr2,FØDEKLAR!]

 

Det er godt og se at man ikke er alene, og at det er de samme "problemene" som går igjen..he he

 

Tenker også som mange av dere på dette med og få tid nok til henne når neste kommer..men jeg har også en super sammboer som stiller opp..

 

så vi finner nok ut av det..

 

Det jeg har tenkt masse på nå er de dagene jeg og babyen skal være på sykehuset, og når hun må reise hjem med pappa og jeg blir igjen..

 

Ser for meg fult ramaskrik, og meg med barseltårer som griner like mye...haha stakkars samboern min..kommer til og bli helt gåen han da..han får jo så vondt av folk som gråter hvertfall voksne..he he

 

Nei det blir spennende tid jenter..

 

Masse klemmer;-)

[Mido]

Godt å høre det er flere som får litt kalde føtter...hehe...

Hadde besøk av en liten en på 6 uker hero m dagen, og min 2 åring fikk lov til å ta på og kose, og jeg forsøkte å være oppmuntrende. Men når jeg sa ifra da han ble litt hardhendt tok han helt av å ble overivrig og ville sparke barnet ned fra fanget mitt. Hjelp... alt går bra helt til andre barn skal sitte på mitt fang... og hvordan skal det gå når jeg må amme og kanskje bære rundt på en skrikende liten krabat... og to åringen skal ha halv barnehage plass. Synes det høres så ille ut når jeg sier jeg gruer meg til å se hvordan det går... men det er godt å høre at andre har de samme tankene...

[Happy H]

hehehehe...måttele når eg leste dette..

føltes nesten som eg leste om min egen jente.

godtå høre dette e normalt, sjøl om d jammen kan være slitsomt enkelte dager.

min jente e 1år og 10mnd.

 

d e mamma mamma,min min og nei pappa..hehe..

kjempe vanskelig å legge, våknet en periode etter 1time og sku opp igjen.

men etter vi forskjøv leggetiden m 30min ordnet den biten seg..

 

snuppa her sov dårlig de første 3 mnd, så ser for meg d kan bli en hektisk tid med 2 så pass små.

 

eg e no 26+5

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Hei.. Kan jo slenge fram noen av mine erfaringer.. er ikke graivd nå, men har to gutter fra før, 2.5år og 17mnd.. Ja det var slitsomt i begynnelsen, sjalusi? kanskje, og alt er jo helt nytt for eldstemann også.. Vi snakket mye om lillebror før han ble født, vet ikke om hvor mye han skjønte da, men han visste at det skulle bli flere..

På sykehuset etter fødsel skulle jeg få besøk av storebror. Jeg gjorde sånn at lillebror lå i "senga" si da han kom, slik at det bare var han og meg først, men han var jo så ivrig på å se lillebror. Vi hadde ordna gave fra storebror til lillebror og omvendt.. Dette var stor stas..

Så langt greit.. Hjemme igjen går det også bra, storebror er stolt av den lille.. Men så begynner det å gå opp for han at denne til tider bråkete babyen ikke kan returneres.. Blir nok litt sjalu da, og kunne være ekstra klengete når jeg stelte og amma den lille.. Far var flink til å ta med største når han var hjemme.. Min minste var veldig tidlig ute med å røre på seg, var oppe og gikk stødig v 9mnd, dette kom nok brått på den største, og han ble litt usikker på hvordan dette skulle håndteres.. Hadde noen omganger med belønning for god oppførsel, klistremerker, og det løste seg bra.. Nå er de gode venner, men herregud de kan krangle også.. Den minste er ikke bedre enn den største..

Men, jeg har lyst på minst en til, gjerne to, så det er ikke så ille med to, syns jeg da... Man må jo regne med litt tumulter og arbeid...

Tror det er viktigere med nr 2 det å komme inn i gode rutiner fra starten. La den største være med v stell, og lek m den nye babyen, og sørg for å få tid nok med den største,alene. IKKE si at han er slem, og den lille er jo så snill og god. KAN risikere mer bråk.."Alle sier at babyen er snill og jeg er slem, så da er jeg vel det da...??"

 

Regn med søvnløse netter, hybelkaniner som løper omkring, og klesvask som nærmer seg taket.... Å, det er koselig å være småbarnsmor.....

 

 

Dette ble veldig langt... Skjønner godt hvis ingen gidder å lese...

 

Lykke til som 2barnsmor....

 

Slitsomt krevende stressende søvnløst, men gud så nydelige barn, og så mye glede og moro... Ville ikke byttet for alt i verden...

[magj]

Enig med deg. Travelt med mange små, men MYE MER KOS. Venter nr 5 i mars, Har tvillinggutter på snart 3, en på 6 og en på snart 8. Har ikke hatt de problemene de fleste her bekymrer seg for

[ღ jeanette og flokken ღ]

Faktisk så tenker jeg av og til det jeg og..

 

Som regel går de tankene svisj gjennom hodet når han på 3 år skviser hu på 16 mnd ne i gulvet,mens hu på 9 surmuler og hu på snart 8 ler.

Men går fort over.

 

Gutten i flokken er en sta og selvstendig liten gutt,som liker at alle danser etter hans pipe,jeg danser ikke og får dermed ofte noen stunder uten sidestykke.Men det gjelder å gi og ta,sette grenser.

 

Han var ikke sjalu på lilletulla de første 9 mnd,men ettersom hun nesten har tatt han igjen i str og muskelkraft,så er han ikke nådig..og der er jammen ikke hun heller.Mye lugging og dytting,men det ordner seg.

 

Hadde det samme med de 2 eldste da de var så små.

De krangler fortsatt,men ikke så rart igrunn,de er helt ulike og med forskjellige behov.

 

Mange spør om det ikke er travelt,joda..det er jo igrunn det..Ikke noe fritidsproblem her i huset,alltid noe som skal gjøres.

 

Men det er vel verdt det,ha mange barn rundt seg og opplevelsene det medfører og tilføyer.

 

 

Disse tankene dine er nok normale ja,og det kommer til å gå bra:-)

 

Husk,rutiner er veldig viktig,kjedelig ja,men premien kommer:-)