Andre som hører: Når bebien kommer kan dere vente dere .....

[Luna**]

- å ikke sove ut

- å aldri tid til å....

- dette går ikke an når bebisen kommer

osv, ja rekken er lang.....

 

Vi er nesten siste vennepar ut til å få barn. Jeg er i uke 39 så tiden nærmer seg rimelig raskt. Vi gleder oss vilt, og vet at livstilen blir forandret, og vi må tilpasse oss et lite barn. Det blir ikke like lett å være spontan, og alt krever planlegging.

 

Noen sier at det blir koselig, og vi har mye å glede oss til.

Men stadig fog oftere enn at det blir koselig, får vi høre hvor "forferdelig" dette skal bli. Da lurer jeg på: "hvorfor har dere fått både to og tre barn???" Både jeg og samboer synest dette er en plage, og rett og slett irriterende.

 

Til det nærmeste venneparet, sa jeg akkurat hva jeg mente. Og de tok poenget, og etterpå har jeg ikke hørt ett ord om hvor forferdelig det skal bli å bli foreldre. Det var litt ubehagelig, men det hjalp.....

 

Jeg ser som regel saker fra flere sider, noe soom av og til kan irritere menneskene rundt meg, da jeg skal være på deres side. Så jeg har også tenkt på hvorfor de sier dette. Er det for å forberede oss? Eller advare oss? Eller en sjangs for å snakke om egne erfaringer?

 

Innlegget ble litt langt, men utrolig godt å få ut litt frustrasjon!!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen her ja... Skjønner heller ikke hvorfor de har fått flere barn om det skal være SÅ forferdelig å få barn... irriterende!

 

Selvfølgelig blir hverdagen din endret, men trenger de å fortelle oss hvor fryktelig det kommer til å bli? Vi vet da vel at man får mindre søvn og ikke kan gjøre som man selv har lyst til.

 

Har ei venninne som er alenemor til 2 som gjør dette hele tiden. Forteller hvor utrolig slitsomt det er med unger, og jeg kommer til å bli utbrent osv...

 

Hva er det de prøver på?? Er veldig irriterende at de holder på slik...

 

 

Er det virkelig så forferdelig å få barn? Venter min første i November....

 

 

[Mamma'n til 2]

Kan trøste deg med at det blir litt mindre når nr 2 kommer, selv om jeg har hørt en del;" 1 er som ingen, 2 er som 10"...

Og javisst, livet forandrer seg - men jeg vil nå si at det er verdt det! Dessuten er det jo opp til dere hva dere får tid til, hva som går ann, og hvem/hvor ofte man gir hverandre priviligeumet å få sove ut (ser på dette nå som en stor kjørlighetserklæring ;-). Den første tiden er jo selvsagt en stor omvelting, men så stabiliserer jo tilværelsen seg. Men det er jo ironisk! Om man f.eks takker ja til en ny krevende jobb, så er folk postive og ikke så opphengt i hvor mye det kan kreve av tid, engasjement og tapt nattesøvn - derimot skal dette fokuseres på i stor grad når man får en baby! Babytiden er fasinerende, på alle måter!

[Turbo 01 og Sleepy 07's mamma]

*ler* Skjønner problemet!

 

For oss som er foreldre så er det nok en måte å få ut frustrasjonen på å fortelle de rundt oss om hvordan livet har blitt etter at man ble foreldre. Men ihvertfall i mitt tilfelle så blir det like mangen positive som negative historier.

 

Kanskje det i de enkeltes tilfeller blir alt etter hvordan man har klart å ordne livet sitt etter at man har fått barn? I vårt tilfelle er det forholdsvis få ting vi har måttet gi opp selv om vi har fått barn ) Selvfølgelig er dette avhengig av hvilken hjelp man kan få fra familien/andre rundt seg (som fks barnevakt i en dag/kveld/helg/uke alt etter hva man skal) og hvordan foreldrene fordeler ansvar, oppgaver og fritid seg imellom.

 

[Amanda-]

ja ja ja ja ja!!! og jeg er såååå lei av det... herregud... jeg har ikke barn selv så vet ikke hva det innebærer... men jeg tror det blir mye til det du gjør det til selv.... er så lei av alle de der komentarene der.... forstår deg VELDIG godt dalajenta...

[Anonym bruker]

Merkelig...

 

Venter nr. 2 og har aldri synes det har vært noe negativt med å få barn.. Vi har vel vert heldige, jenta vår som nå er 4 år var en snill baby som sov mye og stort sett var fornøgd, og ettersom hun har blitt større har hun fortsatt med å være en fornøyelig unge Søvn har aldri vært noe problem, vi har bytta på å "sove ut" i helger o.l. Vi er unge og priviligerte med besteforeldre som stiller mye opp, så vi har hatt mulighet til å pleie forholdet vha. weekendturer og voksenkvelder med barnefri dagen derpå - men det er like kjekt å reise på tur med barna eller finne på noe sammen med de. Heldigvis er barn flyttbare og man kan ta dem med på nesten alt! Føler ikke at vi har ofra noe, vi har fortsatt med det vi liker å gjøre. Er det noe vi har lyst til, tar vi jenta med, selv om det krever litt mer planlegging og tid - men hva så egentlig? Så lenge man er litt fleksibel og ikke lever etter at barna MÅ være i sin egen seng presis klokka 19 hver kveld, og SKAL ha grøten sin klokka 18.30 er man ganske fri vil jeg si!

 

Nei, de som sier at man må slutte med ting fordi man får baby forstår jeg meg ikke på.. Skjønner godt at du blir irritert! Med tilrettelegging og planlegging kan en baby bli med på det meste! Ja, livet blir forandra, men absolutt ikke til noe negativt mener nå jeg!

[Tussa og Sofie]

Ja dette er driiit irriterende! Har heller ikke barn fra før, og jeg vet at man ikke kan sitte å si på forhånd hvordan det blir.

Men vi vet jo at det blir mindre søvn, ting tar mer tid, man må planlegge mye mer, du blir mer bundet. Dette vet vi jo, men akkurat hvordan hverdagen blir for oss kan ingen andre fortelle meg. Vi er så forskjellige ifht hva man oppfatter som stress og mas, noen er forferdelig dårlige på å organisere seg og planlegge og klart det da blir stressende. Noen lar seg lett jage opp, mens andre tar livet mer med ro. Noen bekymrer seg mye, andre ikke. DET FINNES INGEN FASIT!!!

 

Bra at du fortalte dem hva du mente Dalajente, det skal jeg også gjøre neste gang. Hvis det blir noen mulighet før knøttet kommer da! )

 

Vi ser begge på dette som en stooor glede og tid med mye kos, men er selvfølgelig realistiske på at det blir en omveltning for oss begge, men ta ikke sorgene på forskudd og la heller ikke andre prakke på deg deres egne problemer! De eier ikke jeg!!

[Gjest]

Vårt liv har blitt så mye rikere etter vi har fått vårt første barn.

 

Livet før var urbant, mye tv titting, kafe, kino, avslapping, jobbing og reise.

 

Livet etter har blitt masse herlig unge, mye kafe, lite kino, litt tv, lite avslapping, eier av nybygget hus passe langt fra urbane oslo, jobbing og reising.

 

Kort oppsummert er dette de største forandringene for oss, og det ser ikke akkurat negativt ut da.

 

Vi får så mye energi av å leve litt mer aktivit, og det er herlig )

...gleder oss til nr 2

 

Var i et 50 års lag, og en dame ca 35 år, med 2 barn i skolealder ett sted sitter høylytt å forteller at hun gleder seg vilt til å bli 50år, for da skal hun som jubilanten begynne å leve igjen. Stakkars henne som ikke ser livet i det hun selv lever idag.

 

Så HI, jeg er helt enig med deg ) Så bra at dere sa i fra. Det har jeg tenkt å gjøre neste gang advarslene kommer som perler på snor!

[Håp & lille Hopp-Overtid]

hørt mye sånt jeg også, tror de som sier det savner babytiden med sine egne barn og er litt misunnelig jeg!

for jeg har lagt merke til at det er helst de med barn over 7-8 år som sier disse tingene. De som har små babyer selv sier det er såååå kos, og må glede deg mye og alt det positive!!

[Krokodillemor]

Jeg har også blitt irritert på grunn av dette. Mange forteller mannen min at nå er det slutt på all moroa. Hva er det å si til en usikkert førstegangspappa?!? Han har jo nesten begynt å grue seg til å bli far på grunn av sånne kommentarer.