Omringet av babylykke...

[Tweak]

Det er så mange venner som har fått barn! Jeg er kjempeglad på deres vegne, og misunnelig men ikke sjalu, om dere forstår. Jeg vil gjerne ha barn selv, men det lar jeg ikke gå ut over de som har fått barn!

 

Sambo er der hjemme, og sender meg stadig mms bilder av babyene. HAN får være der, men ikke jeg... Eneste jeg håper er at han kanskje blir mer klar for barn av å være nær unger...

 

Var innom svigers for noen dager siden da jeg var hjemme en tur, og svigerinnen min var der med sin 3 mnd gamle baby. Herlig! Jenta ville ikke våkne, men hun ble løftet ut av vognen så jeg kunne få holde henne (hadde ikke sett henne før jo!). Jenta ville IKKE våkne, så hun sov videre på skulderen min! :-) Terapi, he he...

 

Men så måtte det evinnelige spørsmålet komme fra svigermor, om når det evt skulle bli vår tur... Og jeg hadde lovet meg selv at denne gangen skulle jeg bare si det som det er, og ikke begynne å snakke om at det var nok best å jobbe litt først etc. Så jeg sa at nå var det jo ikke meg det sto på da... Da begynte svigerinnen min å le, og svigermor ble litt forfjamset. Svigerinnen min lurte på hvorfor han ikke var klar enda, og sa at det var helt vanlig. Svigermor hadde visst trodd at det var jeg som holdt tilbake, siden det alltid var jeg som svarte på spørsmålene, selv om både jeg og sambo var tilstede, og da svarte jeg alltid at vi ville vente til vi begge var i jobb etc (skikkelig diplomatisk av meg...)

 

Men nå vet i allefall svigers at det ikke er MEG de skal spørre, men sambo...

 

Nå flytter vi snart hjem, til der alle de ungene er, og jeg er redd for at jeg ikke skal takle det og bli deprimert av det hele! Jeg er veldig gla i ungene, men er redd for at det skal være tungt å måtte vente på sambo i nærheten av slik babylykke...

[Ella-83]

Åh som jeg kjenner meg igjen i ALT det du skriver! Jeg har jo også svart diplomatisk om at det er nok best at vi får litt mer på plass, jeg får litt mer tid i arbeidslivet osv. Jaja.. Nå har jeg også begynt å svare at det ikke er meg det står på. Det har faktisk ført til at det ikke er jeg som får det såre spørsmålet lenger, men sambo som folk legger press på. Tror faktisk at det har hjulpet litt. Når "alle" andre mener at tiden er inne, så virker det som han blir mer og mer overbevist selv også..

 

I min omgangskrets er det mye babylykke der også.. Først var det veldig sårt, men nå drukner jeg mine sorger ved å kose meg med barna.. De er jo så herlige.