På grensen til "mishandling"...har bør jeg gjøre? Litt lang!

[Anonym bruker]

Jeg har en fetter som har fått sitt første barn. Lille gutten er nå ca 2 uker gammel.

 

Han gikk ned 500 g. etter fødselen og har ennå ikke kommet opp i fødselsvekt ennå. Sist uke gikk han opp kun 50 g!

 

Jeg føler de ikke jobber nok med amminga. De prøver, men når han sovner, 'tøyser' ved puppen e.l, så tror de at han er mett og ikke vil ha mer.

 

Gutten skriker og skriker om natta - jeg tror han er sulten, for når de først klarte å gi han en del melk her en natt så roet han seg og sov godt.

 

De mener/tror babyen skal sove HELE tiden. Når han sover i 4-6 timer (både dag og natt) så er de så fornøyd og tror de har vært kjempeflinke.

Jeg mener at når gutten er så liten så bør de vekke han hver 3 time for å mate han.

 

Jeg har prøvd å hinte til de, men jeg tror ikke de tar poenget.

Det er grusomt å se den lille gutten skrike og skrike....vet ikke helt om jeg skal si noe til foreldrene...Ønsker jo ikke være bedreviter, for jeg er ingen perfekt mamma jeg heller...!

 

Hva synes dere jeg skal gjøre?

 

 

[Anonym bruker]

Huff, ikke greit å legge seg opp i andres barn. Men si til dem at det er normalt at baby skal legge på seg minimum 150 gram i uken og at de bør følges opp på helsestasjon. Vi strevde også med amming, lite melk og var på hs to ganger i uken i en periode. Der vil de gripe inn hvis det blir for gale. Gutten vår ble tynnere og tynnere til jeg gikk over til mme...forferdelig å se på og å høre han grine av sult.

[Anonym bruker]

Er vanskligt å vite, kansje får gutten nok og skriker for andre ting, men kansje er han sulten likevel. En bør jo trå litt varsomt siden de er nybakte foreldre og kan ta ting til seg på en helt annen måte en du mener det også.

Har du små selv, som du ammer? Kansje du kunne satt deg sammen med henne å ammet, og hinte litt forsiktig frem om hvordan du mener?

Du kan jo også forklare de at de ikke må være redde for å spørr om det er noe de lurer på, ofte tør en ikke spørre så mye for en er redd for at en maser eller en er redd for at spørsmåla er "dumme"

Hvor liten var han ved fødsel siden du mener han bør vekkes?

[Anonym bruker]

Han var ca 3400 g ved fødsel. Gikk ned til ca 2900 g tror jeg.

Veier p.t. ca 3000-3100 g. Han er nå 2 uker gammel.

 

ja, jeg ammer selv og kan jo selvfølgelig hjelpe til. De er veldig usikre merker jeg, for de vil finne på noe med oss nesten hver dag. Men det jeg er redd for er at de skal ta det feil hvis jeg prøver å helpe til.

Husker jo hvordan jeg var selv i begynnelsen. Var ikke mye som skulle til før begynte å gråte osv.

 

De ønsker bare gutten sin vel, det vet jeg, men tror de har "blitt tatt litt på senga", som veldig mange blir etter en får barn..

[LizzyG]

Hva med å prøve å prate med de veldig forsiktig og si at du ikke prøver å lære dem eller fortelle dem hvordan de skal oppdra sønnen sin, men gi dem tips om hvordan f. eks dere gjorde det når du hadde barn på den alderen og fortelle litt hva som er vanlig vektoppgang og at de er helt sikre på at babyen får nok mat?. Folk flest blir vel ikke fornærma for noen råd når man er ny i babyverden?

[Anonym bruker]

Hva med å slutte å blande seg opp i hvordan andre gjør det?? Man MÅ ikke vekke en liten unge opp hver 3. time for å mate. Og de sover vanittig mye i starten.

Selv hadde jeg en som gikk kjempe mye ned i vekt etter fødsel. Og vi strevde med amminga, og vekta gikk sakte opp. MEN den gikk oppover å det er jo det viktigste.

 

De skjønner nok etter å ha hatt kontroll hos HS at de kanskje må ha evt hjelp med å få opp produksjonen av melka.. eller gi litt tillegg..

 

OG ALT dette klarer dem nok fint uten at de FORSTÅSEGPÅERNE skal blande seg inn i hva dem gjør.

Vet selv hvordan jeg hadde følt det.. IRRITERENDE..

 

Så tips, vil du ikke være bedreviter, så hold munn, heller bare spør hvordan det har gått på kontroll og hva hs evt sa. Deretter høre om de har vurdert noe.. FØR man kommer med SLIK OG SLIK OG BLABLA BLA.. sorry men blir litt provosert.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Fikk de altså ingen veiledning på barsel? For vesla gikk også ned 500 gr, men hun var jo 4600 gr ved fødsel, så det var snakk om 11% vektnedgang, og ikke 15% som for denne babyen. Vi måtte likevel være en dag ekstra på barsel for å sørge for å få opp vekta.

 

Og hs sa ingenting sist uke?

 

[Anonym bruker]

Du behøver jo ikke bli så utrolig provosert, det er ikke livet ditt jeg skal blande meg opp i.

 

Jeg vet at man ikke må vekke et barn hver 3 time, men jeg tenkte jo bare at det kunne hjelpe barnet å gå kjappere opp i vekt.

 

 

Til info, de var hos HS igår, og de har fortsatt ikke skjønt det nei.

Dessuten har du nok ikke lest innegget mitt godt nok - jeg har aldri sagt at de skal gjøre det (sitat) "SLIK OG SLIK OG BLABLABLA".

 

[Anonym bruker]

HS sa de skulle avvente 1 uke til tror jeg.

 

[MorT-3gutter]

Her bør man nok trå varsomt. Jeg vil tro at HS følger de opp.

 

Så lenge gutten skriker så er han ikke underernært. Det er når barna sover og sover og sover man virkelig skal blir bekymret.

 

De fleste tror at en underernært barn vil skrike og skrike. Det er ikke tilfelle. Når babyer blir underernært blir de så slitne at de bare sover.

 

Snakker av erfaring for mellomste til meg fikk rotavirus da han var 3 uker gammel. Han fikk heldigvis flaske så jeg oppdaget tidlig at han ikke spiste så mye som han pleide. I tillegg sov han nesten hele døgnet. Det gikk ca et døgn før jeg tok han til hs og vi ble innlagt på sykehus i 3 dager med intravenøst.

 

Jeg ville kanskje tatt en spansk en og fortalt at du har hørt om noen som hadde fått ekstra oppfølging på hs fordi babyen la på seg veldig lite. Eller så kan du fortelle min historie. Han var 4700 da han ble født og gikk nesten ikke ned noe på sykehuset. Som sagt så var det ca et døgn han ikke spiste noe særlig og da ble det 3 døgn med intravenøst.

 

Men husk at babyen er like forskjellige som oss voksne. Kanskje er det normalt for denne babyen at han legger på seg lite. Det finnes sikkert slike tilfeller også.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

MME har de hørt om det??!

Bare spør jeg!

[~~DoraDora~~]

Det skader ikke om du sier det på en forsiktig måte... (det er verre dersom babyen ikke får mat, og går kraftig ned i vekt...)

 

 

Du kan spørre :

 

" Hvordan går det med ammingen da...legger han på seg de 150 grammene de vil at de skal legge på seg i uka?" Husker jeg slet selv med min i starten. Ikke lett den ammingen synes jeg...."

 

... slik kan du si det. Mer trenger du ikke si, for her får du likssom gitt info om de 150 grammene. Og da vil de antakelig tenke over det...osv.

 

 

NB! Det rådes om at en skal vekke babyen hver 3-4 time dersom en trenger å få fart i melkeproduksjonen, eller dersom en må passe på at barnet får i seg mat (feks dersom babyen sliter med å legge på seg...) Men dersom babyen legger fint på seg, og melkeproduksjonen er ok, så kan babyen sove opptil 6 timer uten å vekkes.

 

Sykepleier

[Diva Muffin]

Ungen min gikk ned nesten en kilo, det må da virkelig være mishandlig?

Og nei, jeg synes ikke du skal si noe. De er sikkert fortvilt nok fra før, og har fått en drøss "velmenende" råd uten at noe har hjulpet.

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

På grensen til mishandling? Nå får du gi deg. Han gikk ned mye i starten javel, men har gått opp 100 gram i uka siden det (sannsynligvis mer også ettersom han bare er to uker og rakk å gå ned såpass mye) , og det er ikke unormalt lite. Jenta vår la på seg det samme de første ukene, og hun sov også mye. Jeg var litt bekymret men fikk bare oppmuntring og ros fra de på helsestasjonen, og hun er ei blid og fornøyd jente, fortsatt litt liten av seg, men det er bare slik hun er.

 

Jeg er jammen glad jeg ikke hadde noen som deg rundt meg da hun bare var noen uker gammel og jeg følte meg veldig usikker på min evne til å mate barnet.

 

Det er ikke vits å vekke en sovende baby når han går opp såpass mye som den babyen gjør. Jeg er sikker på at de gjør en flott jobb!

[Anonym bruker]

Folk blir vel provoserte her synes jeg. Ja man er sårbar som nybakt førstegangsmor men man er også veldig sliten, forvirret og til tider rådløs over alt det nye man står over. Siden du skriver at de tar mye kontakt med deg så antar jeg at du er en person de liker og stoler på. Jeg ville aldri vært foruten de gode rådene jeg fikk fra mine nærmeste den første tiden. Og det de andre snakker om er vel "alle mulige andre/ikke nære" personer som mener noe om påkledning, amming og soving etc etc...er du deres fortrolige så ville jeg på en fin måte hjulpet dem med råd og tips. Tar de ikke i mot råd så må du nesten bare stole på at hs tar tak i ting etterhvert.

[Anonym bruker]

Du burde ikke blande deg inn! Gjør du likevell det så burde du være helt sikker på at det du sier/gjør faktisk hjelper. Helsestasjonen følger med vekten på babyer som går lite opp, det er deres jobb.

 

Jeg hadde selv en baby som gikk ned tilsvarende det du beskriver. Jeg slet med amminga og hadde også en baby som sov mye. Vi vekte han riktinok hver tredje time. Jeg puppet, pumpet og gav det jeg hadde pumpet på flaske. På grunn av mye hardt arbeide ammer jeg enda min baby på ni måneder.

 

Grunnen til at min baby gikk ned så mye var en blanding av at han var litt for tidlig født og at jeg var uerfaren. Jeg kunne ingenting om amming, og skjønte ikke at jeg ammet for sjelden og at han ikke fikk noe mat. (dette var de tre første dagene på sykehuset) Da det ble oppdaget fikk jeg hjelp av personalet.

 

Etter vi kom hjem har han hele tiden lagt på seg mer enn godt nok.

 

Det jeg vil fram til er at du, selv om de er mye sammen med deg, ikke kjenner hele historien. Det er ikke sikkert de forteller deg det de føler og gjør. Jeg gav hele tiden uttrykk for at ting gikk bedre enn de gjorde til andre, nettopp fordi ALLE ville vite hvordan det gikk med ammingen etc. Jeg har lovet meg selv å aldri spørre noen det spørsmålet selv, for om det ikke går bra er det de ferreste som ønsker å utlevere seg selv flere ganger for dag. Og jeg gjorde akkurat som de når jeg hadde besøk, sovnet han så sa jeg at han var mett og lot han sove. Slitet tok jeg alene! Vi styrte med mat hele døgnet, når jeg hadde besøk, så ville jeg ikke vise hvor mye vi knotet. La venninnen di være i fred! Gi henne positiv oppmuntring. Framhev det hun gjør riktig. Og fortell gjerne om andre som du har hørt om som hadde de samme problemene, og eventuelt problemer du selv hadde med ammingen. Det er godt å høre at man ikke er den eneste som sliter, det er IKKE godt å høre noen fortelle deg hva du skal gjøre eller fortelle deg hvor greit det gikk med dem.....

 

Noen ord fra meg, som nå velger å være....

[Gjest]

Jeg slet også med ammingen i starten, og jenta mi kom ikke opp i fødselsvekt før det var gått 3 uker (tror jeg) etter 10 dager var hun iallefall 300 g fra fødselsvekt. Jeg hadde rett og slett ikke nok melk, tross mye jobbing. Men jeg måtte til slutt gi litt mme etter 3-4 måltider. Dette gikk greit og jeg ammet til jenta var 10 måneder.

 

Kanskje du på en forsiktig måte kan komme med noen råd....men mishandling er dette ikke! De blir fulgt opp at HS, mange babyer legger litt senere enn andre på seg, babyen er jo bare 2 uker..

[Gjest]

Ja ja litt dårlige formuleringer her, men håper du skjønner...;-)

[Anonym bruker]

Du anonym over her som skriver om at du har opplevd det samme, er det virkelig så forferdelig å innrømme at man ikke takler amming og alt mulig annet med ny baby i huset??? Skal man heller bare late som alt er fryd og gammen? Er det det du anbefaler? Hm oppskriften på å være superkvinne..på liksom. Ikke meningen å være slem altså men skjønner ikke at du selv kan mene at dette var en god løsning. BE OM HJELP! er mitt råd til alle nybakte mødre. Men selvsagt ikke til "gud og hvermansen" men til den personen som er din nærmeste og som gjerne nylig har fått barn selv. Jeg slet også med ammingen og gren for meg selv fordi jeg ALLTID klarer meg selv...men til slutt så ga jeg etter og fikk masse og god hjelp. Jeg synes at man rett og slett ikke tenker klart i ammetåka og det er godt med gode råd. Noen har gode HS, noen ikke, ta kontakt med ammepoliklinikk hvis det ikke hjelper med ufaglige...

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarerne men går de til hs for å veie han jevnlig siden han har gått ned så mye? Da vil i såfall de gi råd.

Gutten min gikk ned en del i starten og jeg sleit med ammingen men gikk til hs flere ganger i uken og fikk god hjelp der. Etterhvert gikk vekten sakte men sikkert opp når jeg fikk dreis på ammingen.

 

Synes heller ikke det er å blande seg om en snakker med dem om dette, det høres jo ut som om du er mye sammen med dem og at du kjenner dem godt. Det er jo godt ment.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Vil takke for alle svar. Mange gode tips, og mange veldig provoserte... Det synes jeg er dumt - det var ikke meningen min.

 

Noen av dere synes det er fælt at dette paret har meg i nærheten.

Jeg har ikke fortalt dere hele historien her, vil ikke skrive for mye siden jeg er redd noen skal kjenne seg igjen.

Det er ikke kun amminga som er problemet (mange har reagert at jeg kaller det på grensen til mishandling), men en del andre saker også.

 

jeg spurte om råd her inne om nettopp amminga for det er det jeg føler jeg kan "hjelpe" de best med. Synes det er trist at dere hisser dere så opp når dere selv ikke kjenner hele historien.

 

Tror forresten paret får hjelp fra helsestasjon til uka.

[Anonym bruker]

Flott at du bryr deg. Jeg mener helt klart at du skal "følge med" om det er mer enn dette de sliter med. De små har faktisk ingen som kan "ta deres side" om ikke menneskene rundt gjør det, de som ser at den lille ikke har det slik den burde. Altfor mange barn lider unødig pga feige voksne som ikke tørr å gi beskjed. Jeg jobber i barnevernet så jeg vet hva jeg snakker om.

Stå på for den lille du HI og lykke til