Hva skal en stakkar gjøre..? (litt lang)

[minimoya]

Jeg er ei byjente som flytta til ei lita bygd på østlandet for ca. 10 år siden. Jeg har et stort og bra nettverk her, men ingen jeg kan diskutere dette med..

Jeg er for å si det rett ut møkk lei sambo. Det er noe som har bygd seg opp over tid og grunnene er mange.

 

Jeg føler meg som en person som er til for å passe unger og hus. Jeg er i full jobb og det samme er sambo. Vi driver en gård i tillegg. Vi har en avtale om at jeg tar det som er inne og ungene mens han tar seg av gården og det som er ute ( det var mest naturlig i og med at jeg ikke kjører traktor og kan med maskinene). Det som er mest fustrerende med denne fordelingen er at han trenger en dej hjelp av meg til ting ute, og da forventes det at jeg skal slippe alt jeg har i hendene å hjelpe til. Det blir maaange timer in løpet av et år... Er jeg så uheldig å spør om han kan hjelpe til med noe inne får jeg til svar " d har tid til å dra på besøk og drikke kaffe ja, men å gjøre noe hjemme når du har tid..." . Tror han har støvsugd huset 3 - 4 ganger på snart 4 år!!! Og gjett on han kommenterte det til meg.. Som om at jeg ikke strekker til og han til og med må hjelpe til for at det skal se presentabelt ut. GRRRRRRRRR, jeg kjenner jeg koker!!

 

Så er det matlaginga, jeg lager middag hver dag. Får aldri noe positivt tilbake, i form av skryt ( dete var godt). Som regel er kommentaren at du vet jo at jeg ikke er så glad i dette... Og dessuten er hans oppfatning av å dekke av bordet -å sette fatet sitt på benken, og til nøds ungenes.. Mitt må som regel stå igjen samme pannene/ skålene på bordet..

 

Klesvasken tar jeg som regel. han vasker arbeidstøyet sitt, i allefall setter på maskina... Om han glemmer å henge opp tøyet henger jeg opp det slik at masina blir ledig, til å sette på andre klær. Jeg gjør ikke noe utav det, men om jeg glemmer klær i maskina får jeg høre det. Har jeg tenkt å vaske klærne mange ganger og det er faktisk andre som skal vaske klær her i huset...

 

Det hjelper ikke at svigermor bor i samme bygda. Hun har gjort guttensin bortskjemt med å legge alt opp i hendene på han. Tror ikke han har hatt en praktisk oppgave hjemme i hele oppveksten. hun har lagd egen middag til han om han ikke har likt det de andre skulle ha... Dekket av bordet etter han , brettet sammen klær og lagt de inn i skapet hans ++++

Har prøvd å forklare hva jeg forventer ang matlaging, men få til svar av henne "

Jammen du må huske at han har vært på jobb i hele dag, og han har jo et krevende fysisk arbeid, så han trenger jo middag om han skal greie å a fjøsen igjen i kveld" Hva med meg da som også har full jobb, er ikke jeg sliten?

 

Det er ikke mye jeg har stillt krav om men det er vel ikke så mye forlangt at han kan dekke av bordet ( ta unna all oppvasken etter middagene i helgene), ta å sette sitt eget og ungenes fat i oppvaskmaskina på hverdagene, legge de ferdigbretta klærne inn i klesskapetr sitt, og sortere skittentøyet sitt i dunkene på vaskerommet, og å rydde opp etter seg selv... Han gidder ikke å gjøre dette heller!

 

Etter vi fikk det siste barnet har han heller ikke fortalt meg at han er glad i meg. Før gjorde han det alltid. Nå sier han det til nød om jeg presser han med at jeg vil høre han sie det. "Jammen du vet da at jeg er det.."

 

Jeg vet at jeg sikkert har vært for snill, men jeg har vært plaget med litt dårlig sevbilde grunnet litt overvekt etter svangerskapene. Dette har jeg nå kommet med over. Jeg er nede i normalvekt og fått litt bedre selvtillit. Jeg tør å gå mere ut og trives mye bedre med meg selv og blant andre.

 

Jeg merker at følelsene for sambo forvinner mer og mer. Jeg er mer og mer irritert for alt han gjør og ikke gjør. Det er ikke kjekt for noen av oss. Jeg legger meg tidlig eller veldig sent for å slippe å ha sex med han. han tenner kroppen min men ikke meg om dere forstår. Han klaser å gi meg orgasme, me n alikevel er det en halvtom følelse etterpå, - det mangler liksom noe.

 

Jeg merker at det skal lite til for at jeg blir betatt av andre menn. Det er to jeg har blitt betatt av. Den ene har jeg bare danset en del med, mens den andre har jeg rota med ( jeg ville ikke gå lenger da, men angrer i ettertid..). Jeg kommer vel ikke til å møte han igjen, for jeg vet ikke mer enn hva han heter til fornavn og at han bor i byen jeg er fra og at han er nesten 10 år yngre enn meg (jeg er 30 og han 22) Vi har bare hverandres e-post adresser.. men han har ikke sendt noe. Om han sender meg en mail vet jeg ikke hva jeg gjør med det. Han andre møter jeg på noen ganger i året.

 

Problemet er at jeg ikke vet om jeg gidder dette forholdet lenger. Har dere holdt ut noe slikt??

 

Gode råd mottas med takk!!

[voksen kvinne]

Hei

 

Hvis du er tiltrukket av andre menn, så har kanskje du og mannen din glidd fra hverandre følelsesmessig..... eller?

 

Men hva med å jobbe mindre, 50 - 75% stilling f.eks, så lenge barna er små? Hvis din mann må velge mellom dårligere økonomi og å hjelpe deg mer i huset..... kanskje skjerper han seg....*s.

 

Litt vanskelig dette......men ønsker deg inspirasjon videre

 

[Anonym bruker]

Dette kommer ikke til å gå i lengden, det er bare et spørsmål om tid før du sprekker og da er det ingen vei tilbake. Når jeg leser mellom linjene ser jeg at du hovedsaklig gjør alt med både husstell, middagslaging, rydding, vasking (av både kopper, klær og hus) i tillegg til å ta deg av ungene og gå på jobb ved siden av. Med andre ord har du ikke noe liv annet enn å jobbe og stelle for andre, har du noen gang tid til deg selv ?

 

Mannen din er på jobb, og er i fjøset noen timer. Men han slipper unna alt det andre. Han bor jo nærmest på hotell. Oppveksten hans har jo heller ikke bidratt positivt, og svigermor ser ikke galskapen i det hele.

 

Du kan ikke spørre mannen din om dere skal bytte jobb en ukes tid, for at han skal få se hvor mye du går gjennom ?

Eller så får du ta en klassisk streik - ordne kun til deg selv og barna.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan du skal si dette til han når han tydeligvis ikke vil høre, og svigermor mener at det er på sitt rette at sønnen oppvartes 24 timer i døgnet. Du kunne ikke tenke deg familierådgivning ? Hvordan ser du på det å evt. bli alene ?

 

 

[minimoya]

Jeg har jo tid til meg selv også.. Skal jeg noe en kveld er det aldri noe problem, enten det er besøk, party eller en tur ut.. Jeg er jo mer ut på kveldstid enn det han er.

 

Jeg skulle ønske vi kunne byttet jobb en ukes ti, -hadde det bare latt seg gjort praktisk...

 

Har allerede begynt streiken med klesvasken i forrige uke. Nå ligger 2 opser med skittene klær i kjelleren.. Vasker kun det som er lagt i rett dunk.. Det går velikke lenge før han er klesløs ;-)

 

Har tenkt litt på det med å bli alene også. Det eneste problemet er vel at jeg strander i denne bygda eller kommunen her. Det hadde vært lettere å blitt alene i Bergen der jeg har alt av familie. Men det er ikke annet alternativ enn det foreldrerett her. Han forguder ungene og ungene forguder han. Dessuten går den eldste på skolen, så det er ikke rett å rive opp de.

 

Jeg har grublet en del på dette med hva en skal gjøre. Jeg har jo mine feil jeg også. Men får vel sette vekk ungene ei helg og ta et ordentlig oppvaskmøte. kanskje det er noe som går inn om han ser alvoret i det.

Får vel skrive ei liste med positive og negative ting slik at det er noe positivt også.. Det er vel like greit at begge får opp øynene for det som er i ferd med å skje.

 

 

[minimoya]

Jeg vet ikke om det at jeg er tiltrykket av andre menn kommer av at jeg nermest er utsultet på positiv oppmerksomhet. (Ikke det at jeg kaster meg i armen på alle som gir meg et kompliment). Jeg hadde aldri tenkt tanken på å være utro før for 14 dager siden. Men jeg ville ikke være med hele veien,- det føltes ikke rett. Om han hadde tatt kontakt senere vet jeg ikke. Det kan jo være at det hadd blitt en form for "hevn", -ikke det at det hadde hjulpet på forholdet i og med at sambo ikke vet det

 

Jeg har jo følelser for han, men de kommer litt i bakgrunnen for alt det andre. Du tenker ikke på at du er glad i den andre, når det eneste du gjør er å irritere deg over hva den andre ikke gjør.

 

Tror ikke det lar seg gjøre å gå ned i stilling nå som han i fjor rykket opp i en stilling med mye ansvar.

Takk for svar.

[voksen kvinne]

Hei igjen

 

Jeg mente at DU skulle gå ned i stilling, ikke din mann. Slik får du bedre tid og han er "nødt" å gjøre mer husarbeid hvis du skal jobbe full stilling igjen......*s.....

Kanskje bedre sånn enn å skille barn fra sin far.......og ikke minst for din del.....Å leve alene, uten familie på en lite bygd er ikke noe særlig.

 

Du kan prøve diskutere dette med han......"Mindre penger" er et begrep som menn har lett til å forstå *s