Jeg orker ikke mer,gullet mitt foretrekker mormor!

[Anonym bruker]

Mormor bor like ved oss, og har naturligvis vært en stor del av livet til gutten min. Men nå foretrekker han henne! Han hyler når hun går og hvis vi er til stede begge to så vil han til henne. Hvis jeg går så bryr han seg lite, bare han er med mormor. Når mormor ikke er tilstede, da foretrekker han meg. Men, kan det være at han tror at mormor er mamma? Hva er det som skjer og hvordan kan jeg rette på det? Han er mest sammen med meg, så han burde vite at jeg er mamma, men det virker ikke sånn. Begynner å bli temmelig deprimert nå så jeg setter pris på litt råd og ord!

[Anonym bruker]

Noen som gidder å legge ut på skravle for meg?

[Anonym bruker]

prøv å la han være hos mormor (eller noen andre) et par dager, så kanskje han savner deg, og blir kjempe glad for å se igjen mamma'n sin:)

[Anonym bruker]

Enig med personen over. I tillegg skal du også glede deg over at gutten din har bestemor så nært - og at de har et godt forhold der de møtes ofte. Det er antakeligvis en enorm glede både for sønnen din og mormor.

 

Min gutt har må ta fly for å møte alle sine besteforeldre, og det er en stor sorg, så jeg er faktisk ganske misunnelig på deg!!!!!!

[Mirakeljenta08]

heisann sånn er gutten min også bare at det gjelder bestefaren. er kjempestas når han ser han. skal bare til han og bare vinker til meg får kos da. så virker som han er en trygg unge som vet at mamma kommer tilbake. syns det e rveldig koslig jeg.

vi ser bestefaren hver dag omtrenbt har bare blitt sånn. bor bare 5min unna så syns det e rkoslig.

 

men når vi e rute så truer han på bestefar å skal holde han i hånda.

men han liker da at jeg e ri nærheten.

gråter hvis bestefar reiser

 

men går nok over,

glad i mammaen sin er han.

men har det akkurat på samme måte.

føler som deg jeg og. emn alle barn e rforskjellige så ta det med ro og nyt det.

men blir lei meg av og til jeg og.

 

så vet hvordan du har det men skal være glad du har hu i nærheten e rikek allle som har det.

 

klem

[Anonym bruker]

To helger siden var jeg på hyttetur, da jeg kom tilbake var det ingen spesiell reaksjon, litt glad for å se meg var han, men ikke særlig mer. Så det var fortsatt bestemor han ville til. Tror du at han tror at det er mammaen hans?

[Mirakeljenta08]

han vt hvem mammaen sin her. ingen barn er ike så det reagerer på forkjellige måte. emn så lenge han visste tegn til at du var kommet hjem så ville jeg ikek ha bekymret meg.

 

thomas ler og smiler når jeg kommer men ikke alltid han gidder å komme til meg smiler og ler. emn han vet hvem mammaen hans er.

 

la han være litt oss bestemor så komme ran til å savne deg.

lykke til

[Stratos med 3 barn]

Er jo vanlig det der vil jeg tro I hvert fall for noen. Min sønn foretrekker menn som kommer på besøk. Onkel, bestefar, kompiser av oss osv. Han kan ikke la de være i fred, blir sinna når de går på do osv osv. Etter det kommer pappa selvsagt og jeg ligger nok nederst et sted. Synes ikke det er så rart jeg! Det er jo jeg (og pappaen selvsagt) som irettesetter og gjør ting han hater som å kle på seg, skifte bleie etc. Videre er det vi som har han uansett humør og om han er sliten osv. For å være ærlig tar jeg det som en tillitserklæring at han er tygg på fremmede og at jeg ikke er eneren i livet hans til en hver tid. Er han syk, er det bare mamma og pappa som gjelder feks, så vi får vår verdi bekreftet, men ikke om vi er i konkurranse med andre på dager han er frisk.

 

Men det du kan gjøre dersom dette er veldig sårt for deg er jo å samarbeide litt med moren din. Pass på at det ikke alltid er du som er streng og mormor som er snill feks, om du fortår hva du mener. Altså at mormor håndhever deres regler på lik linje som deg. Mormor tar noen ubehagelige jobber som påkledninge etc også å ikke bare koser seg med de hyggelige tingene som å gi mat feks. Iom mormoren hans bor så nærme og er endel av hverdagen hans er det naturlig at hun er populær, men jeg synes også det da er naturlig at hun hjelper med oppdragelsen og ikke bare er "koselig mormor", om du forstår

[Anonym bruker]

Jeg kan trøste deg med at det er flere som har det sånn, sønn min vil bare være hos mormor så lenge hun er til stede, jeg blir liksom luft for han føler jeg.. Når vi reiser fra mormor hylskriker han, etter på.. Men nåe hun ikke er til stede er han bare mamma gutt.. Men jeg synes det er sikklig vondt når han ikke en gang vil til meg, bare fordi mormor er til stede..

[suseduse]

sånn har jeg det og, og syns heller du skal se mere positivt på det! jeg syns det er deilig at han er så fortrolig med mamma jeg, slapper mye mere av når han er der, enn hos andre, for han er ånkli mormor gutt.

grunnen til at han foretrekker mormor litt mere er vel kanskje at mormor er ikke den strenge av dere, får lov til litt mere og deg ser han hele tida, og koselig med besøk

vær heller glad du har en person i livet ditt som møter gutten din såpass ofte og stiller opp

han veit GARANTERT hvem mamma`n hans er

[Lilje74]

Forstår at det er vanskelig, men antakelig vil han helst til deg hvis han trenger omsorg men synes det er morsomt å leke med mormor... Du er jo det vanlige. Med mormor blir alt litt ekstra morsomt og annerledes...

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere gidder å svare, jeg føler meg litt bedre nå. Ofte vil han til mormor selv når han slår seg eller er trøtt eller trenger omsorg på en eller annen måte. Derfor er dette veldig sårt for meg. Hadde det kun vært for å leke så hadde jeg skjønt det veldig godt, men når han er trøtt og sliten og hyler i armene mine og bare vil til mormor, da har jeg lyst til å legge meg ned og grine.

[Lilje74]

Huff! Det forstår jeg veldig godt! Ikke så lett å svare deg på dette...

 

Kanskje du skal snakke med moren din om det. Hun forstår sikkert at du synes det er leit hvis han ikke vil ha trøst av deg når hun er der...?

 

Kanskje hun kan forsøke å gi deg omsorgsoppgavene litt mer, mens hun fokuserier på lekingen?

 

Kanskje hun har litt lett for å ta i et tak som hun gjorde da du var liten... men glemmer at hun nå har gått inn i en ny rolle?

 

Eller... Kanskje bør dere ikke se mormor så ofte en stund slik at situasjonen roer seg ned litt til normale forhold?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det har sammenheng med at du er mamman, som selvfølgelig gir masse kjærlighet og omsorg, men som må kjefte litt og være litt streng iblandt. Men hos mormor er det BARE kos og skryt og morro HELE tiden, derfor syntes han det er kjempestas å se henne.

 

Sånn er det hvertfall her. Mormor og morfar er HELT på tuppa og gjør akkurat som lillegull vil, og jeg tror nok det er mye av grunnen til at de er kjempepopulære. Hjemme hos oss er det ikke like fritt for å si det sånn

[Anonym bruker]

Håper at det er som dere sier, at jeg er den "strenge" mens mormor er den milde, og at det er kun det han reagerer på. Jeg har vært redd for at han er sterkere tilknyttet mormor, og det vil jeg ikk!

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve å forklare situasjonen til moren din, si at hun også må begynne å "ta han" litt når han gjør noe som ikke er lov, så det blir samme regler begge steder. Barn skjønner ting fort, og det blir jo bare værre og værre om de ikke har samme regler de stedene de er ofte.

[Anonym bruker]

Jeg har det litt på samme måte..men det er ikke bestemoren,det er pappaen.. Lillegutt blir helt ifra seg om pappaen går noen sted. Hyler og skriker, vrir seg sparker og er helt gal...Jeg er ikke god nok i hele tatt... Griner han skal han bare til pappa...jeg får ikke trøste han.. Dette er vondt for meg...føler at gutten min ikke liker mammaen sin..

Så jeg skjønner hvordan du har det!

Men hva om du er mye med han en periode, uten å være med bestemor? Kanskje blir han mer knyttet til deg da? Ikke enkelt det der... Men uansett så er gutten din iallefall utrolig glad i deg,og vet nok hvem som er mammaen hans! Hvor gammel er han? Tror nok det kommer til å bli annerledes når han blir større,da er det kanskje KUN du som er god nok..og da blir du kanskje lei av det også..

[Anonym bruker]

Takker igjen for forståelse og svar. Å være uten mormor en periode er ikke aktuelt siden hun passer han 2 timer nesten hver dag mens jeg er på skolen. Da må jeg skaffe dagmamma og jeg tror han får det bedre hos mormor, så jeg vil ikke være helt selvisk.

 

Mamma er klar over mine frustrasjoner, og det begynner å gå utover forholdet vårt. I dag da jeg skulle kle på gutten så skrek han "mamma" og strakk armene ut til mormor. Da hev jeg han i armene hennes og sa "ta babyen din!" Heldigvis går det litt opp og ned, og da mormor dro på jobb i sted så reagerte han minimalt.

 

Han er 13 mnd.