Dere som er i mot samsoving, trenger deres hjelp til en oppgave:)

[ScaryMama]

Hvorfor er dere i mot det, og hvilken informasjon har dere lest/fått i forhold til dette? Ikke relater det til SIDS, jeg tenker mer på de psykologiske aspektene ved det, hva dere selv føler, har lært av foreldrene deres- altså hvilke holdninger dere har og hvor dere har fått dem fra.

 

Takker så meget!

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg er rett og slett bare redd jeg skal legge meg på ungen. Trur innerst inne jeg ikke ville ha gjort det, er veldig var på det, men man veit jo aldri... I tillegg sover jeg bedre uten en unge i senga, og er overbevist om at ungen også sover bedre i egen seng =)

[ScaryMama]

Kan du utdype litt mer om hvorfor du er overbevist om at ungen sover bedre i egen seng? Dette er veldig relevant for min oppgave så jeg takker for at du gidder å svare:)

[mamma og my]

For meg er det viktig å lære barnet mitt å sove i egen seng. Mest av alt fordi vi sover bedre begge to. Hun har jo havnet i senga vår noen netter, seff, men da har vi ikke sovet særlig godt noen av oss.

 

Vi har tatt det gradvis. I begynnelsen, da hun var nyfødt, er det viktigste at hun føler trygghet og nærhet så mye som hun trenger. Og da trengte hun ofte å sovne inntil en voksen eller ved brystet, og da fikk hun det. Etterhvert som hun lærte seg å sovne på egenhånd, var det naturlig å legge henne i senga si.

 

Vi har egentlig ikke hatt problemer med søvnen hennes i det hele tatt. For meg har det vært en avveiing mellom hva som er hennes behov som baby, våre behov for å få sove, og hva som er praktisk. Og det føles på en måte som hun "samsover" iom at hun ligger i senga si en liten halvmeter fra senga vår.

 

Du spør om hvor vi har fått holdningene fra... Det er vel også en fin blanding. Litt råd fra helsestasjon, psykologi, egne og andres erfaringer.

[ScaryMama]

Takker for utfyllende svar:)

 

[lillegull:)]

jeg er i mot det fordi at før eller siden må barnet sove i egen seng på eget rom og jeg kjenner nok av foreldre som sliter med å venne de av med puppen i senga og sove i deres seng. da synes jeg det er bedre å ta lillegutt i senga om morran å ligge å kose oss.. dessuten tror jeg det er viktig for parforholdet. litt privatliv. og jeg mener at alle parter sover best i sin egen seng:)

[UnePune äntligen hemma!]

Ut fra erfaring. Begge ungene mine har sovet bedre og lengre(!) så fort de har blitt lagt på eget rom i egen seng. Om mor er urolig pga ungen sover i samme seng, vil jeg tro det smitter over på barnet også.

 

Når eldste barnet vårt våkner om natta nå(han er snart 3), kommer han inn for å få trøst, men roer seg ikke i vår seng, han vil sove i sin egen =)

[Frk. Vable]

Jeg har aldri samsovet med noen av mine to. Det er vel fordi jeg tar det som en selvfølge at man har sin egen seng å sove i. Vi har alltid lagt barna våre i sin egen seng etter mating osv, og da slipper man nok å venne de av med å sove i mamma og pappa sin seng når de er større.

Men likevel, hovedgrunnen til at jeg ikke samsover er fordi jeg er livredd for krybbedød, jeg vil ikke legge meg oppå gutten vår og jeg hadde garantert våknet 100 ganger i løpet av natten å lurt på hvor i sengen han var...

Når han ligger i sin egen seng, så har man jo mer "kotroll" på han... Han kan ikke rulle ut osv.

[Mmmmmmamman]

Sjekk toogto.com, der skal det stå endel om samsoving. Dog FOR samsoving:)

[Gjest]

Jeg syntes det var veldig greit at vesla av og til sov inne hos meg da jeg ammet om natta, men da måtte mannen sove på sofaen. Han var livredd for å legge seg oppå henne. Så en periode var det veldig greit. Men da det var slutt på nattamming ble det egen seng på "fulltid". Da fikk kjæresten min komme tilbake til senga vår, vi kunne prate, kose og lese i senga igjen uten å forstyrre vesle. Hun er ganske urolig i når hun ligger hos oss, så vi sover dårlig, og hun sover dårlig fordi hun har for liten plass. Jeg er egentlig ikke imot samsoving, men tror barna sover bedre i egen seng, og den praktiske nytten av samsoveng forsvinner når nattammingen er slutt. Disse holdningene er et resultat av egne erfaringer, selv om informasjon om SIDS kanskje har hatt innvirkning i utgangspunktet.

[ScaryMama]

Interessant, takker for svar! Jeg skriver oppgave om samsoving, og da er det interessant å vite litt om hvorfor folk har forskjellig holdninger til samsoving. Jeg er VELDIG for det, og for å få en litt balansert oppgave er det greit å sette seg litt inn i holdninger til andre ang. temaet.

[Stratos med 3 barn]

Samme for meg hva andre gjør og er ikke så motstander at jeg reagerer på andre som velger denne løsningen, men jeg sover ikke godt med barn i sengen! Hender sønnen får sove hos oss når han er syk feks dersom det hjelper på søvnen hans, men da sover vi foreldrene så dårlig at det egentlig ikke er verdt det.

Utover det hadde jeg ei venninne som samsov med sin alenemamma i altfor mange år. Hun sluttet ikke før hun var 16/17, så det kan gå litt langt i enkelte tilfeller.

[ScaryMama]

He he, ja... I japan er det faktisk helt vanlig at ungene sover i samme seng som foreldrene selv i tenårene;)