En vet man er elsket når

[Anonym bruker]

- Hver gang han snakker så skal man vise interesse og gjerne støtte han i sine valg og høre på lange forklaringer om ting som du egentlig ikek bryr deg om men hører på siden det er han som har behov for å "få det ut". Men når situasjonen er omvendt, så hører han på i 3-4 min for så å avbryte/avslutte samtalen. Og når du har opplevd det samme ca.200 ganger så konfronterer du han om det, men det var jo IKKE SLIK det var. Og han er så misforstått at.

 

- når han frir til deg, nettopp kranglet. Han står nederst i en trapp, du øverst og sure unger er også med i bildet. Frister å bli glad og si ja, når hele frieriet er i en sånn "ja men skal vi ikke bare gifte oss da" og ikke engang et smil å se.

 

- når du har bursdag, og får ingen gave

 

- når det er forlovelsesdag og dere finner på ingenting. Ikke hjemme engang.

 

- at du må konstant fortelle han hva som må bli gjort (etter hans ønske), nå må du støvsuge snart, kan du ta ut søppla osv. og så skal du være takknemlig hvis han gjør noe. Imens du står opp flere ganger på natta i åresvis med barna, men det er ingen som sier takk da. Merkelig. Og når du tar mestparten av de daglige tingene, og så får høre at han tar jo sin del og gjør ting som å klippe plenen å skifte olje på bilen osv. Gjør noen det hver dag eller ?

 

- at når han skal reise vekk i en uke og sier du, kan vi ikke bare sende sms. Det er så dyrt å ringe. Ja, men barna har jo ikke lært å lese vel ?

Her skal det spares unger.

 

- når du var i et smertehelvete i månedsvis i svangerskapene, da var han jo så flink til å bygge garasje, hjelpe venner med det ene og det andre, hjelpe familie med det ene og det andre. Imens du satt der alene med unger fra før og klarte såvidt å komme deg ut i stua. Men du lærte med tiden å akseptere smertene, fordi du visste at det nyttet ikke å forvente at han offret så mye av sin dyrbare tid til å være der for å støtte deg igjennom det. Han som var så opptatt av å være flink for "oss".

 

Og så mange andre ting som jeg ikke orker å skrive ned, men "bottomline". Det er ikke han, det er meg som er urimelig og det var ikke sånn det var den gangen.

 

Det er godt å være elsket

[Anonym bruker]

Hm, er min mann bigamist? Og i så fall, hvorfor klipper han plen og bytter olje hos deg, men ikke her?

Støtte og symp, med-søster!

 

en annen

[Gjest]

Beklager at jeg sier det; men mannen din høres ut som en usympatisk drittunge. Du er tjener, barnepike, kokk, sjåfør, hushjelp, elskerinne og psykolig.

Pass på at lønna står til jobben.

[Gjest]

* psykolog, pokkers i som snek seg inn.

[Anonym bruker]

hehe, hadde ikke forundret meg det. Man leser jo om slike menn her på dib

 

HI

[.Ann.]

Det kan jo godt være at du faktisk er høyt elsket.

Men du er jo i aller høyeste grad tatt for gitt.

 

Sett hardt mot hardt.

Vis ham at han faktisk må jobbe for å fortjene din kjærlighet.

[Anonym bruker]

Har satt ned foten, men jammen ikke lett når det er alltid svar for alt. Ja men det var ikke sånn, jeg gjorde det jo for oss, selvfølgelig hører jeg på deg det var bare at akkurat nå så...

 

Og så skjønner han ikke hvorfor man har den ene foten ut av døren.

 

Er så utrolig lei meg i kveld, skikkelig deppa over livsvalg. Og skulle ønske at jeg var et helt annet sted.

 

Er så lei over å være såret, så lei å aldri bli hørt, så lei å aldri møte forståelse og så lei over at jeg egentlig vet at det er ikke stor håp om at han våkner opp og forandrer seg over natten og blir til den mannen jeg håpet at han skulle være. Han var det jo før, men hvor ble han av etter at vi fik barn ?

[.Ann.]

Føler sympati, men har ingen svar, desverre.

 

har vært i omtrent samme situasjon selv og vet at det er veldig tungt og vanskelig.

 

Tenk over hvordan du ser på deg selv, hvordan du verdsetter deg selv.

 

Om du bærer alt ansvaret for familien, er det enkelt for ham å stikke av og ikke ta del.

 

Elsk deg selv nok til å gi deg lov til å gjøre ting du har lyst til. Ta ansvaret bort fra skuldrene dine, og la ham sitte hjemme alene.

 

Ikke hør på sytinga og klaginga hans. Gi ham respekt når han fortjener det, men ikke belønn ham når han egentlig ikke har gjort noe som er noe å snakke om.

[.Ann.]

Der kom visst noen svar likevel. Jaja. seint på kvelden. dårlig innlegg redigering fra min side. :-)

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Huff, flere sånne altså? Trudde det bare var meg som var så (u)heldig å dumpe borti sånne "elskverdige" "gode" menn jeg

[Anonym bruker]

All sympati til deg!

 

Når jeg leser sånne innlegg så husker jeg hvorfor jeg faktisk setter umåtelig pris på å være singel.

[Libido-]

Bare jeg som ikke klarer å sympatisere med slikt?

Man blir tråkket på om man ikke står.