Kan noen lese dette.?

[Anonym bruker]

Og legge dette på skravlesiden for meg??

 

Vet ikke hva jeg skal skrive egentlig...trenger bare og få ut noen følelser tror jeg...har ingen og snakke med.

Jeg regner med jeg ikke for svar her heller...det er vel bare jeg som er så følsom, kansje folk bare er slik som min samboer og at det er meg det er noe i veien med??

 

Samboer er snill og god, men veldig "sneversynt" og har liten forståelse for andre mennesker...han mener foreks. at uteliggere,narkomane og ellers alle "tapere" i samfunnet bare har seg selv og takke...han har ingen medlidenhet for de som ikke er som han, dvs...god jobb og arbeidsom.

 

Jeg har slitt lenge psykisk fordi jeg har opplevd ting i barndommen...jeg går til psykolog...samboer sier det er bra jeg for hjelp men støtter meg ikke...han skjønner ikke vitsen med å gå i terapi...

 

Jeg er føler meg mange ganger som om jeg ikke er god nok for han...for lyst å dra fra han...han er verdens snilleste og veldig til å stole på men samtidig veldig dømmende??

Jeg har veldig dårlig selvtillit og er livredd for at hvis jeg stikker fra han så gjør jeg en tabbe??

Jeg har også mye aggresjon inni meg og ofte blir jeg så sint at jeg nesten slår til han...men det er fordi han er innesluttet og fordi han er så sneversynt så har vi ikke kommunikasjon.....

 

 

Hjelp meg...hva skal jeg gjøre???

Åååå herregud nå blir jeg nesten flau av dette jeg har skrevet...så langt og kjedelig!!

 

soory...nå må jeg ta meg av min lille baby...uff, livet er hardt...spesielt når man aldri har vært "lykkelig"..det er vondt:-(

[Anonym bruker]

prøvde å legge det ut på skravle siden..men da måtte man signere med sitt eget nick å det går jo ikke når det ikke er mitt innlegg!

Skjønnner godt at du blir lei deg når ting er sånn som det!

Kan den du går i terapi til hjelpe deg, gi noen råd ang din samboer?-å hva du bør gjøre?

Er neimenn ikke lett å jobbe med andre (din samboer) når du ikke syns det er så lett å jobbe med deg selv!

Mitt råd til deg er å først stable deg selv på beina å spørre deg selv hva er det du vil her i livet å hva er det du står for!?

Alt det vonde fra barndommen din kan du ikke gjøre noe med uansett hvor vondt det gjør, så du er bare nødt å jobbe deg gjennom det, får oversikt å jobb med selvtilliten..

Om din samboer låser din selvtillit så du ikke greier å komme deg ovenpå er det kanskje lurt å ta en pause, eller faktisk fortelle han at nå må han høre på deg hva du innerst inne føler, han er vel sammen med deg fordi han elsker deg? å vil deg alt godt? men personligheten hans stopper han fra og være den partneren du vil at han skal være... tror du han kan forandre seg?? om du gikk fra han, tror du at han en dag om et par år kan være en helt annen? tenk litt på det, finn ut hvilken sti du må inn på for å få et godt liv med deg selv, for det er du som skal ha det bra å får at du skal kunne gi mye godt av deg selv til både dine barn og din mann må du ha det bra med deg selv også! nytter ikke om du låser deg inne altså!å føle seg uforstått av sin nærmeste er fælt,I know! har du det bedre med eller uten han tror du? å det er ditt liv dine følelser og du som bestemmer hva du skal gjøre/bo sammen med/å tolerere fra andre!

Håper alt ordner seg da!

Vet at det er slitsomt med en liten en oppå det hele! Stå på å tenk at hverdag du står opp gjør du det for barnet ditt som trenger deg og er mere glad i deg enn noen andre i heeele verden!

klem til deg:)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, da... Vanskelig å føle at man ikke får støtte og føle seg alene og sint osv... Ser det er mange vanskelige følelser her... Jeg synes jo det er bra at du går i terapi og får hjelp, og det må du fortsette med:) Greit å få ut vanskelige følelser og tanker innimellom så man kan få "rensket" opp i seg selv litt:) Og har man opplevd vanskelige ting trenger man hjelp til å ordne opp i det av og til. Jeg er av typen som tror at alt ordner seg når man jobber med det, på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener? Jeg tror det kommer til å ordne seg:) Jeg er helt sikker på at du er en flott mor for den lille babyen din:) Prøv å kose deg med h*n. Lykken kommer nok skal du se:)

[Anonym bruker]

Ja det er vanskelig og jobbe med ett forhold n¨år jeg samtidig må jobbe mye med meg selv...hvis jeg kunne ha valgt om igjen så hadde jeg vært singel nå og barnløs...men jeg har ei nydelig lita jente som jeg elsker over alt da!

 

Jeg tror også at min samboer kan forandre seg...er faktisk 100% sikker på det..MEN da må han få seg en smell eller at jeg går fra han..

Jeg føler jeg og han er i "lære" nå..at hvis han om noen år finner seg en ny dame så er han annerledes og mer åpen..at han da har lært av sine feil i dette forholdet!

Men jeg vil jo ikke være noen lærer da....jeg hater at han er så taus og innesluttet!!

 

Men siden jeg sliter med meg selv så mye nå så vet jeg også at jeg sikkert ikke hadde f¨ått det bedre alene nå heller...så jeg hva skal jeg gjøre?

 

Takk for svar anonym....trodde faktisk ingen gadd og svare meg.

 

HI