Litt fornærmet nå jeg...

[Anonym bruker]

Jeg har sjømann, og tenker derfor mye på at det er stor sjans for at han ikke er hjemme når gutten vår kommer. Spurte mamma da, om hun kunne tenkt seg å være med om mannen min ikke er her. Vet dere hva hun svarte!!!??? "Er ikke det litt flaut da, de kan jo tro at ei 30 år gammel jente ikke kan klare seg uten sin mor." Hadde dere tenkt sånn??

[Queen_of_the_road*2_gull]

Ehh.. Hvilket svar er det å gi da... Trodde de fleste mødre ble glad om de ble spurt om sånn jeg....

Og tror det er veldig vanlig å ha med mammaen sin på fødsel.

[Anonym bruker]

Selv er jeg ei tøff jente på snart 27, og jeg kommer aldri til å klare meg uten min mamma, ikke før jeg må...

Og sånn skal det være:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri vurdert å ha med min mor, men så har ikke vi noe godt forhold heller da. Jeg mener det er for privat til at jeg vil ha med meg noen andre enn min mann.

[2hærligegutter]

Hadde mammaen min levd ville hun hvert en jeg ville hatt med meg, men de annbefaler ikke dette. Det er ikke lett for en mamma å se datteren sin ha sånne smerter. Jeg skal ha med meg tanten min, hun er som en storesøster (kun 10 år eldre). Mannen min er ikke duglig på dette området, han får sitte på gangen i mens, han selvfølgelig hvis han vil, men han kommer mest sannsynlig å gå i gulvet, så jeg har mye mer bruk for han etterpå.

 

Sånn til slutt, det er ikke flaut å ha med seg mammaen sin, man blir aldri så voksen!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Nå har jo jeg kanskje ikke mannen hjemme da... Det er liksom problemet.

[mai mammaen til to]

oi.. da hadde jeg reagert kraftig om min mamma hadde svart slik... kan jo hende hun syns det er vanskelig å si nei? men man trenger jo ikke fornærme noen fordi om.. tror nok ikke det er mange som tror at man ikke klarer seg uten mammaen selv om hun er med på fødselen.. kjenner mange jeg som ahr hatt med seg mammaen.. og de sier det er det lureste de har gjort

[Matildesnusk + lille ups]

Til HI: Har du tenkt på at mora di kanskje bare ikke har lyst til å være med, å ikke helt visste hva hun skulle si når du spurte? Jeg vet temmelig sikkert at mamma aldri ville blitt med når jeg skulle føde, fordi hun ikke ønsker å se dattera si i den situasjonen. Jeg vil heller ikke ha henne med. Dersom samboeren min ikke kunne være til stede, ville jeg heller hatt ei venninne enn mamma med. Vi er alle forskjellige

[Kakebakesøte]

Tror nok ikke jordmødrene på fødeavdelingen tenker sånn. Takk og lov. De har nok opplevd både mammaer/pappaer, ektemenn og ja - alt. Filming, fotografering... De tenker vel heller i de baner at dere må ha et godt og tett forhold du og mamman din.

[BlåklokkaVest]

Jeg kjenner ganske godt en av jordmødrene ved sykehuset, og hun tok imot mitt første barn. Men det var bare såvidt hun klarte det, nettopp fordi hun kjenner meg, er litt eldre enn meg, og derfor antagelig har litt sånn "hønemor"-følelse for meg. Hun fortalte i etterkant at det var en periode hun lurte på om hun måtte hente en annen jordmor.... Vi hadde selvsagt snakket om det på forhånd, og hun visste at jeg hadde hatt forståelse om hun hadde måttet gjort det.

Det er da jeg tenker "hvordan er det da for en mor å se sin datter?" Jeg forstår godt at du ble skuffet, det hadde jeg også blitt. Man tenker jo at selvfølgelig vil en mor stille opp for sin datter. Men etter at jeg ble fortalt denne jordmoren sin opplevelse, så lot jeg være å spør min mor om å være med (jeg visste at jeg antagelig måtte ha med noen andre når jeg skulle ha nr 2). Min mor ble lettet når hun hørte jeg hadde spurt en veninne om å være med hvis mannen min ikke rakk frem. "Vet du, jeg tror ikke jeg hadde klart å være med......" sa hun.

Kanskje er det dette din mor også tenker? Men synes i så fall at det var en dum måte hun prøver å unngå situasjonen på. En slik kommentar er selvsagt sårende. Men en presset situasjon kan jo få en til å si så mangt..... :-) Jeg ville faktisk ikke blitt overrasket om min mor hadde kommet til å si noe sånt også! Hun er akkurat typen til å komme med en slik kommentar hvis hun hadde fått "panikk" for situasjonen. :-)

Hvis din mor ikke makter/fikser situasjonen, så tror jeg ikke det er noe godt for deg å ha henne med heller....Har du mulighet for å finne en veninne å ha med deg? En tante?

 

Uansett, lykke til :-)

[Gjest]

heissan.Det høres ut som om din mor kanskje ser for seg at hun ikkje kan klare å støtte deg for hun vet jo hva en fødsel går ut på.Hun er nok bare engstelig for at hun ikkje skal takle det selv.Snakk åpent med henne om det så skal du se at hun sikker blir kjempestolt av å bli spurt.

Lykke til!!

[lilletupp & spira]

Hadde nok blitt litt fornærmet jeg også, men det kan jo være som andre her inne sa at hun ikke har så veldig lyst til å se at du har det vondt. Man blir liksom så hjelpesløs.

Min samboer pendlet da jeg fikk nr 1, det var min pappa som kjørte meg på sykehuset, og det viste seg at jeg hadde 8 cm åpning da jeg kom inn, ble abefalt å ha ham der ved min side hvis vi hadde ett godt far - datter forhold og det har vi jo, så han ble med på fødselen til min datter, de har ett vedlig spesielt forhold og vårt ble også bedre tro det eller ei : ) Håper din mor skifter mening, kan være det kom brått på henne, men håper alt order seg for deg uansett : )

 

Masse lykke til med fødselen og resten av svangerskapet: )

[Mitzy]

Jeg hadde nok blitt skuffa hvis jeg hadde spurt min mamma og hun svarte det. Men vet hun hadde sagt ja. Hun vil jo være der for meg uansett hva som hender.

Men nå er jeg heldig og får med meg samboer så da rekker nok det. Orker ikke mange folk rundt meg da.Men greit med en.

 

Håper mamman din tenker litt etter og blir med deg:)

[mamma_i_08!]

Da hadde nok jeg også blitt litt fornærmet. Jeg skal ha med meg min søster da jeg er singel.