Oi, hva skal jeg gjøre nå da?

[♥♥ M ♥♥]

Forholdet mellom meg og samboer har vært dårlig i flere år nå. Krangler masse og er veldig forskjellige. Han blir fort sur og er veldig utålmodig. En veldig stressende person å bo sammen med.

Følelsene mine har begynt å dabbe skikkelig av i løpet av de siste par årene. Og jeg kan vel si at jeg ikke elsker han. Vi har ikke sex, eller noen annen form for fysisk kontakt. Og jeg har lenge vurdert å gå fra han. Noe jeg ikke er komfortabel med i det hele tatt. Vi har vært sammen i 8 år, og samboere nesten like lenge. Et barn sammen, og holder på å bygge hus. Har kjempe god kontakt med min svigerfamilie. Jeg blir sett på som en datter der.

 

Nå har jeg begynt å få litt kribling i magen nå jeg tenker på en venn av meg. Han er skikkelig snill, aldri møtt en så snill og tålmodig mann før. Han er veldig gentleman, og han liker å gå på tur og trene som meg. Samme humor og andre sier kjemien mellom oss er veldig bra.

Når han er borti meg, så prikker det i meg.

Har ikke følt det slik som dette før. Lurer på om jeg begynner å bli forelsket.

 

Uff, ble langt dette. Men dere forstår situasjonen. Hva ville dere gjort? og har dere vært i samme situasjon?

 

 

[Gjest]

Vanskelige saker, og jeg skal ikke dømme verken det ene eller andre, for jeg er ikke i samme situasjon. Det eneste jeg vil fremheve i det du skriver er:

 

"Forholdet mellom meg og samboer har vært dårlig i flere år nå. Krangler masse og er veldig forskjellige. Han blir fort sur og er veldig utålmodig. En veldig stressende person å bo sammen med."

 

Du sier først at dere har et dårlig forhold og at dere er forskjellige. Men så er det kun HAN det står noe om. Hvor er dine egne "feil og mangler" i parfoholdet? Jeg savner et litt mer nyanser bilde av ting. Jeg sier ikke at du ikke har det, men jeg bare stusset litt på formuleringen din. Se litt på deg selv også. Det er alltid to sider av en sak, og aldri kun en persons feil som gir et dårlig forhold.

 

Jeg ville ha sett på forholdet mellom deg og samboeren din først, og gått det skikkelig etter i sømmene. Dersom det etter en grundig gjennomgang IKKE er noe å satse på så greit nok. Da har dere i hvertfall prøvd å se på om det er noe der som kunne fungert. Jeg tror ikke noe på at gresset er grønnere andre steder, men som sagt: Jeg har ikke vært i din situasjon. Jeg tror imidlertid på at man skal strekke seg litt ekstra for å se om det er igjen noe i et forhold, etter så mange år. Mitt inntrykk er at mange gir opp for lett, og kanskje uten å avslutte gamle ting før man gir seg i kast med noe nytt. Det er nok mitt eneste råd til deg. Avslutt det ene før du gjør noe med det andre, se etter i det du har, om det er noe igjen av en gnist eller et eller annet du og han setter pris på som gjør forholdet verdt å satse på. Lykke til.

[♥♥ M ♥♥]

Jeg har vel forandret meg en del jeg og. Jeg som alltid har vært tålmodig og sjelden sur, er nå oftere sur. Utrolig kjipt. Søvnen er kjempe dårlig og jeg er veldig sliten.

Vi har prøvd parterapi også, men det ender alltid opp(prøvd to perioder) med at han ikke vil mer, og tror at forholdet er i skjønneste orden..

[♥♥ M ♥♥]

Dytte i håp om glere svar

[Gjest]

For å si det enkelt tror jeg ikke forholdet ditt til samboer har en fremtid. Du sier du blir fort sur, sliten osv......blir du i forholdet ender du som en sur, gammel bitch. Maaaaaange eksempler på det rundt omkring. Hvorfor skal du ikke tillate deg selv å være happy? Har du ikke fortjent det? Jeg svarer slik jeg gjør for dette virker ikke som "en periode" i livet da det har vært slik lenge. Dere har forsøkt hjelp utenfra og det funket tydeligvis ikke.

 

Carpe diem er et utrolig bra utsagn:) Masse lykke til med å gripe dagen din:)

[♥♥ M ♥♥]

Tusen takk for svar LOTP..

 

Jeg er egentlig enig med deg.Vil ikke ende om som en sur gammel bitch. Føler jeg er på god vei..

Er bare så trist siden vi har barn sammen. og snart ferdig med et stor hus, der vi allerede har fått leieboere til hageleiligheten

Er livredd for å være alene og.

 

Men som sagt, aldri blitt oppvartet på samme måte som min kompis oppvarter meg. Han gjør ikke noe spesielt liksom, jeg er bare ikke vant til å bli behandlet så bra.

 

Kanskje det var det som fikk meg til å innse at dette ikke går så bra?

[Gjest]

Ja det er ofte slike ting som gjør at man ser hvordan man kunne hatt det. Sikkert enklere å gå også når man har "en trøst" i nærheten. Håper det ordner seg for dere.

[mamma og my]

Tja.. Tror det er viktig å ta valget ut fra hvordan forholdet deres er, og ikke på grunnlag av at gresset kanskje er grønnere på andre siden.

[Gjest Renate&nydelige Christina]

Et forhold skal gi deg energi og glede ikke omventdt..altså blir sur og sint som du sier.

Tror kansje du må forlate han.

Samtidig missuner jeg deg ikke, det er jo helt forferdelig hvis man har ett godt forhold til svigers,barn og midt i husbygning!! uff...