Kan dere være snill og lese dette ?

[Lillnita.]

Har skrevet noe jeg tenkte jeg skulle sende til avisen her på stedet, tenkte det kanskje kunne være en liten vekker for noen.

Hadde vært fint med litt tilbakemelding på det jeg har skrevet =)

 

Hva ville du gjort ?

 

Hva ville du gjort hvis du visste at noen ble hakket på og holdt utenfor ?

Hva ville du gjort hvis du visste at noen diktet op historier rett og slett for å ødelegge for noen ?

Hva ville du gjort hvis du visste at noen var ensom og ikke hadde noen å være sammen med ?

Personlig ville jeg likt å filleriste dem det gjaldt, og bedt dem om å ta seg sammen, og tenke på hva de gjorde mot vedkommende.

Hva så hvis denne som ble mobbet var ditt eget barn, og mobberne var 10, 11 år gamle barn, ja hva ville du gjort da.

Som mor vet jeg jo at barn ofte kan være ubetenksomme, og slemme mot hverandre uten å tenke noe mer over konsekvensene av det de gjør, annet enn at det var det, og der viste jeg han..

Barn overdriver gjerne det som blir sagt og gjort mot dem, og mener idet ene øyeblikket at hele verden er mot dem, for i det neste å løpe av gårde som om ingen ting vondt noen sinne har hendt.

Og jeg vet jo også at slike ting skjer og at det nesten bare er noe vi må regne med.

Men når mitt barn gråter og forteller meg enda en gang at det ikke vil leve lenger , nei da synes jeg ikke det er greit, og da er det ikke noe jeg bare må regne med. Mitt barn skal i alle fall vite at ”mamma stiller opp og forsvarer meg”. Men hva kan en mamma gjøre ? annet å fortelle barnet sitt at alt vil ordne seg, og at du er en flott person som kommer til å lykkes i livet.

Det er ikke lett å trøste et barn med at det ikke er dets feil og at ”det er på grunn av egen usikkerhet at mobberne hugger på deg”, og at ”ting vil bedre seg med tiden”. For tiden for et barn er så uendelig lang, og fremtiden så langt borte.

Bare tenk tilbake på da du var barn og da det virket som om sommeren aldri tok slutt, ja vi trodde nesten den skulle vare evig

Så hva hvis barnet daglig blir holdt utenfor av de andre ?

Hva hvis de som ropte høyest drev med seg massene i hurrarop for de sterke, slik at barnet ditt følte seg helt alene og hjelpesløs.

Hva hvis ditt barn ikke ønsker å være med på aktiviteter utenom skoletid fordi det føler at ingen ønsker å ha det med ?

Hva hvis du visste at et barn på 11 år faktisk med vitende vilje forsøkte å ødelegge de få vennskapene ditt barn hadde bygd opp, og faktisk lyktes i å gjøre det?

Dette er dessverre denne virkeligheten mitt barn lever i hver dag.

Som mor har jeg prøvd å ta kontakt med foreldrene til dem det gjelder, men til ingen nytte.

Barnet mitt føler seg like ensomt og utenfor, og de som leder an massene, ja de fortsetter.

Jeg er den første til å innrømme at mitt barn ikke alltid er mors beste barn, og at det av og til nesten kan drive meg til vannvidd med sin påståelighet og sitt mas. Men barnet mitt eier medfølelse for andre, og prøver ikke å ta innersvingen på dem som er svakere bare for å hevde seg selv.

Jeg beundrer mitt barn for at det faktisk klarer å fortsette å møte denne virkeligheten dag etter dag, med den vissheten om at jeg helt sikkert kommer til å få høre i dag også at ”du er ikke en av gjengen”, og den konstante følelsen av å ikke være god nok for de andre. Jeg hadde ikke klart det.

Så da ber jeg deg spørre deg selv, hvem er så mitt barn ?

Er det mobberen, er det den som blir hakket på, eller er det kanskje bare en i massen, som lar seg rive med av de fryktløse som leder an ?

Og til slutt vil jeg bare spørre deg, hva ville du gjort hvis det var ditt barn som gråt ?

 

Hilsen en trist mamma.

 

[Gjest -<<-]

Jeg ville omformulert begynnelsen litt, siden det faktisk står at du ville filleristet den som var ensom og ikke hadde noen å være sammen med.

[Frk. Vable]

UTROLIG BRA SKREVET!!! Ble virkelig revet med... og syns utrolig synd på barnet ditt...

[Pappas fultreffer :)]

Det innlegget i avisa hadde vertfall fått meg til å stoppe opp og tenke meg om, passe på at barna mine ikke er stygge med noen eller utelater dem.

 

Det var rett og slett litt trist lesing, jeg fikk helt vondt av barnet ditt

 

Men det kan være bra å få det i avisa da, så noen og enhver kan få tenke seg om!

[Lillnita.]

Ooops, en liten glipp det ja.

Takk =)

[mamma39]

Synes det var veldigt bra skrevet.

Har ei jente som har det sånn, selv så vet godt hvordan det er.

 

Klem

[Mamma´n til A og F]

Send det til skolen også! Flere må stå samlet og bry seg. Alle har et ansvar, også de som har barn som ikke blir mobbet!

[___]

Det er fint skrevet og jeg er sikker på at noen ville stoppe opp og tenke i 2 minutter, men jeg må inrømme at jeg ikke tror det vil hjelpe dit barn særlig mye. Jeg synes derimot du skulle sende det direkte til de foreldrene det gjelder, men full undreskrift og forklaring på hvilken rolle deres barn spiller i dit barns liv. Vi foreldre tror ofte så alt for godt om våre egne barn. For faktisk å få noen effekt tror jeg man må være mye mer direkte.

[meg & to små vampyrer]

Det er selvfølgelig en tankevekker om man ikke har tenkt de tankene før. Jeg pleier faktisk å hoppe over slike innlegg i avisa, da jeg har lest såpass mange med det tema og den formne før.

 

Enig med de som mener du bør ta det opp med de det gjelder personlig. Tror det er mer effektivt.

[Lillnita.]

Skulle nok ha gjort det, men vet av erfaring at moren til den gutten som er verst ikke tar tak i sønnens oppfærsel.

Har hatt et par samtaler med henne og fortalt hvordan sønnen hennes holder på, og gitt henne flere eksempel på ting han har gjort.

Hun mente at det var bare slike ting vi måtte regne med !!!!!!!!!

 

Fikk faktisk høre av sønnen min at den andre gutten hadde sagt at moren hans var så lei av å få telefon fra meg !!!! Er det mulig ?

Da har man neimen ikke mye vett i hodet hvis det blir utfallet av saken.

 

Har tatt kontakt med både skolen, og nå til sist ppt, og gitt dem både eksempel på hva som har skjedd og navnet på gutten, så nå håper jeg bare at noe skjer, men hvis ikke, så gir jeg ikke opp enda

[meg & to små vampyrer]

Ja, vi får håpe det blir bedre for gutten din uansett hva som skjer. Håper du skjønte at jeg ikke mente det var feil å skrive det, bare at jeg tro andre ting vil virke bedre, Lykke til!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Skjer det noe hvis du kontakter barnevernet? Jeg fikk heller lyst til å filleriste denne mora!

 

 

[~~DoraDora~~]

Sannheten er at barn som mobber, ofte har det fra en plass....sine foreldre.... Dessverre !!!!!

 

Så dermed er det oftest umulig å ta kontakt med foreldrene, i håp om at de skal ta tak i problemet ang sitt barn som mobber.

 

 

Men skolen er pliktet til å stoppe mobbingen i skoletiden, og blir det ikke en slutt på det, så kan dere faktisk anmelde forholdet. (Det samme gjelder i fritiden, dersom mobberens foreldre ikke bidrar til å få slutt på mobbingen, så kan dere anmelde trakassererne...)

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg får så vondt inni meg, og det du skriver er vel den følelsen foreldrene mine hadde da jeg vokste opp og ble mobbet, de prøvde å snakke med andre foreldre, med lærere osv til ingen nytte. Jeg har vokst opp til å bli en person som bryr meg mer om andre og tror på mange måter jeg har et rikere liv enn de som mobbet meg på skolen (ble psykisk mobbet, altså satt utenfor, baksnakket og ertet) . Jeg gir dere masse klemmer og håper at ditt barn får det bra. Det jeg ville ha gjort er å snakke med lærerene på skolen om det, så kunne de ha tatt opp med elevene hva som skjer med den de mobber. Det er så vanskelig å vite hva enn ville ha gjort, for sønnen min er liten ennå og han blir ikke mobbet da han er en av de mest populære ungene i bhg. Alle vil leke med han får jeg høre.

 

Men jeg var et mobbeoffer selv og det var sambo også. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort for å få slutt på mobbingen. Kanskje flytte til et annet sted og begynne på nytt

[Joolimooli]

"Hva så hvis denne som ble mobbet var ditt eget barn, og mobberne var 10, 11 år gamle barn, ja hva ville du gjort da."

 

Du burde kanskje skrive hvor gammelt barnet som blir mobbet er også... Hvis ikke er det vanskelig å vit hvor ille det er å bli mobbet av 10-11åringer... Hvis han hadde vært 15 foreksempel hadde det nok ikke vært så ille...

 

[Lillnita.]

takk for mange fine innspill og forslag.

Skolen har prøvd å ta tak i dette, og jeg vet at eleven har vært inne til mange samtaler allerede uten å vise tegn til å ville forandre seg, men jeg tror faktisk ikke de gir beskjed hjemme hos gutten hvordan ting ligger an.

 

Var ikke klar over at det gikk an å anmelde forholdet, men jeg skal ta kontakt med skolen på ny og gi beskjed om at situasjonen faktisk ekke har blitt bedre.

Ble faktisk litt overrasket da jeg snakket med han fra ppt, for han hadde nettopp hatt en samtale med skolen om min sønn, og da hadde det virket som om det sosiale på skolen gikk bra sa han, men ut fra det jeg fortalte forsto han jo at det ikke var tilfelle.