Pykisk syk Biomor? Laaaaaaaangt!!

[Anonym bruker]

Jeg begynner å lure jeg.. Eller jeg har vel konstatert at her er det noe som ikke er som det skal!

 

Min samboer , har to barn fra før.

Jenta er 17 & gutten er 10.

 

Han har vært gift med barnasmor ,i 14 år. De giftet seg i ung alder. Å fikk barn. Da eldste barnet ( jenta) ble født var det stoooooor lykke i heimen selvsagt.

 

Mor var hjemme i permisjon ett år , å gikk så ut i jobb igjen. Datteren skulle de ha i Barnehage , men jenta trivdes visst nok ikke , så det ble ikke barnehage , men mormor som passet henne.

7 år senere kommer barn nr 2 , den lille prinsen!

Mor gikk ikke ut i jobb igjen etter dette , hun kuttet gradvis kontakten med alle sine venner , for å kun prioritere barna sine.

 

Min mann , jobbet mye , reiste masse og var generelt ,mye borte . Han kan fortelle i dag at han kjente at det var en befrielse å få reise ut i verden igjen på jobb , for han følte seg innestengt hjemme.

 

Ting ble forferdelige rutiner hjemme hos dem.

De handlet kun matvarer på : Coop. ( en spes bestemt butikk.)

De dro kun til Kristiansand på ferie , lå på samme rom som de alltid lå på , på samme hotellet som alltid.

Alle sko som ble kjøpt , ble kun kjøpt på Falkanger.

Skulle man kjøpe gull & sølv dro dem på en spess butikk.

 

De kuttet mere og mere ut kontakten med Hans familie ( dvs min mann) , ungene kunne f.eks ikke dra i Farmors begravelse for da var de " syke"- hver gang de ble invitert på bursdag var en av ungene "syke".. I følge mor.

 

Hele dette ekteskapet endte i utroskap , hvor min mann møtte en ny , barnløs dame.

Da brøt helvette løs i heimen , barnas mor truet med selvmord , hun nektet han å ha noe som helst omsorg for barna , å truet såååå lenge med selvmord at min mann , sa fra seg foreldreretten på barna.

 

Hun sa til barna at nå skulle pappa flytte med ny dama si , så nå hadde ikke de sofa å sitte på ...

Min mann tok ikke med seg noe som helst fra hjemmet sitt , annet enn sine egene klær.

 

Dette er nå 6 år siden , å Hun NEKTER fullstendig å kommunisere med sin eks , min mann.

Ungene er kjempe fortvilt , for all kommunikasjon må gå igjennom dem.

Far her forsøker å få eksen sin i tale , for barnas skyld , men hun nekter. Legger på røret når han ringer , går forbi han på butikken , etc etc. Virkelig nekter.

Ungene ber moren sin om hun kan være så snill å kommunisere med Pappa men da sier hun at akkurat på dette punktet MÅ hun prioritere seg selv. for hun klarer ikke snakke med han.

 

På ett eller annet vis har man fått dette til å gå opp , han har sammværsrett med ungene sine annen hver helg , samt hver onsdag. Dattra kommer å går som hun vil side hun er såpass stor nå. Men lille gutt , plages vi litt med.

 

Eks kona sitter med en svææær enebolig til ca 3 millioner , min mann får ikke ut noe av dette, siden de har skrevet en særavtale for noen år siden.

 

Men : I skuffene i hjemmet der er det KUN : 3 gaffler & 1 kniv.

Det er KUN 3 glass , og 2 fat , resten er i papp¨.

 

De 3 har 1 hånduk på deling , for de HAR IKKE FLER HÅNDKLÆR:

 

Dette spiser de til middag : Laks & potet , Spagetti , Fiskefgrateng , pølse på brødskive & fiskekake på brødskive. Det er ALT de har til middag i løpet av året!

 

Når de skal ha spagetti til middag , handler mora inn til spagettien ,og kjøper da alltid en ny kasserolle. Men kaster den , etter engangs bruk!!

 

Det høres helt absurd ut!!!!

 

Når det er nyttårsaften , gjør de ikkenoe spesielt. De er bare hjemme , spier ikke noe ekstra til middag , tenner ikke såpass som et stearinlys! Rakettene får ungene se fra stueviduet!! Ikke gå ut nei.

 

Eldste jenta bestemmer jo mye selv nå , å er veldig sosial av seg , med venner og kjæreste , og hos oss.

 

Hvis jeg vasker lillegutt`s klær hjemme hos oss, blir aldri klærne hans brukt igjen " for det lukter rart av dem"

 

Hun vasker ikke eldste dattras klær lengre , for hun vasket de hos Meg en periode , i forbindelse med at hun overnattet hos oss. Å da sa mora : Da får du vaske klærne dine der. Dette er ca 1 år siden , å fremdeles vasker jeg klærne til jenta , for mora nekter å vaske dem.

 

Ungene kommer med alt dette hjemme hos oss , annen hver helg når de er hos oss. Vi blir kjempe fortvilet!

 

 

Så tenker man : Kontakt foreldrene til Eksen!

 

Vel , hun har ikke mere kontakt med sin egen mor.

 

Kontakt søsken/familie:

 

Hun har ikke kontakt med dem heller.

 

Kontakt venner :

 

Vel.. Har ikke noen venner ,hun kuttet all kontakt med dem!

 

Så hun har virkelig IKKE NOEN , rundt seg , annet en sine barn. Eldste jenta er så forbannet og fortvilt over moren sin. De er stadig i krig , for jenta reagerer jo på morens oppførsle!

 

Nå er det jo sånn at jeg er gravid i 6 mnd , å lillgutt gleder seg stooort til å bli storebror! Men morsa sier : Dette er ikke noe ordentlig søster du får , dere er egentlig ikke i selkt , babyen bare sover så du får aldri se henne , bla bla bla. Heldivis er gutten såpass smart , at han kommer med dette til oss , og han er fullstednig klar over at moren er på " bær tur"... Men jeg tenker , noe av dette må da gå inn på han?!

 

Jeg er redd og bekymret for stebarna mine , for utviklingen til dem fremover. Jeg er bekymret for eldste jenta som har måttet blitt selvsstendig , på fryktelig kort tid. Hun har fått en veldig gi faen holdning , å styrer alt rundt seg selv. Det er vanskelig å rettlede henne , om dere skjønner.

Ungene har et sinnsykt dårlig kosthold. De lever på kneipbrød , med lever postei! ALDRI har de grønnsaker , aldri vitamin tilskudd , eller noe som helst.

Hos oss spiser de som bare det , men hjemme er det ikke mat til dem.

Eldste jenta er det aldri beregnet middag til f.eks. Kun lillegutt. Mora selv spiser sjeldent og aldri.

 

Mora vil ikke høre fra ungene sine når de er hos oss.

 

Så tenker man skal man ikke få tatt ungene ut av hjemmet?

Vel , for det første så vil ikke guttungen flytte derfra , for han har alle vennene sine der , og det er nærme skolen.

Så er han jo selvsagt glad i mammaen sin.

Dessuten så syns vi ikke det skal være nædvendig, å ta han ut derfra. Uansett ville vi hatt en "svak" sak , siden ungene ikke er banket eller forsømt .

Jeg mener de er forsømt!

 

Eldste jenta klarer seg fint selv , med kjæreste , skole og venner. Hun kommer seg " ut" hjemme fra. Men det sitter jo en liten mann igjen da.

 

 

 

Hva faen skal vi gjøre??

Vet dere at mor har all verden av rettigheter , så lenge det ikke er alkohol , rus , eller mishandling inni bildet!!

Hun slipper unna med psykisk terror!

 

Min mann er søkkfortvilt , og sliter som bare det med dette., Men hvor skal jeg hendvende meg??

 

 

 

[Gjest]

Jeg vet ikke helt jeg..... da jeg kom til slutten av innlegget ditt tenkte jeg - er dette et køddeinnlegg? du har fordømt god tid til fundere over livet til din manns X-kone. Du trenger ikke bry deg med hvilket liv hun lever med sine barn så lenge det ikke er misbruk av alkohol og vold.

 

psykisk terror overfor hvem? tror ikke nødvendivis at barna opplever det som psykisk terror. Nå er jeg både mor og stemor - og om noen hadde kommet og innledet et forhold med min kjære mens vi var gift og attpåtil så ned på meg for det livet vi levde så tror jeg nok at jeg hadde kuttet ut all kontakt med både X-mann og andre som støttet ham.

 

Det er mange grunner til at man kutter ut kontakt med familie og kanskje noen venner. Du trenger ikke nødvendigvis vite om alle hennes relasjoner for det er ikke sin business.

 

Ser ikke ut til at stedatteren din har lidd noen nød siden hun er blitt en selvstendig ung dame. Det er mange barn i landet her som tidlig må bli selvstendige - ingen som ser på det som en ulempe. Inne på forumet her er det vel det motsatte som plager stemødrene. Skjønner ikke at du tenker på å ta sønnen fra moren - er ikke du fornøyd med å kapre mannen hennes?

 

Nei, prøv heller å se litt stort på det og prøv å sette deg i hennes situasjon. Hvordan ville du reagert om mannen din fant seg en ny bak din rygg og dere hadde barn sammen? Man kan tilgi, men ikke alltid glemme sviket. Din manns X sliter nok med å glemme og for en gangs skyld skjønner jeg en "biomor". - Nei, nå ble jeg rett og slett forbannet på deg........

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med Tigermamma!Hva har DU med hvordan biomor velger å leve livet sitt, så lenge det ikke går utover barna?Hva har du med hva slags middag de spiser og butikker hun handler i?

Dere stemødre er så nøye med bimor ikke skal blande seg borti deres liv, men du har full rett til å blande deg borti hennes!?!

Ja,ja, var din mann så dum at han skrev særavtale på huset og hun sitter alene med det, så er jo ikke det HENNES problem?

Og at du tydeligvis har full oversikt over hva hun har i skuffer og skap, sier meg at du kanskje skal få deg et liv?

 

Psykisk terror?Fordi hun lever livet på en annen måte enn deg?

PISS MEG I ØRET!!!!

[Helene Harepus]

Jeg skjønner godt at far og stemor er bekymret her. Dette er nok noe de har snakket mye om, ikke en issue om at stemor "skal få seg et liv". Det er barna som forteller om situasjonen fordi de er fortvilet!! Hvis noen jeg kjente kastet kasseroller etter å ha brukt dem en gang, nektet å vaske klær til barna og ikke sørget for at de fikk middag, hadde ikke engang nok bestikk til seg og barna, og hadde attpåtil kuttet resten av familien ut av livet sitt, så ville første tanken min nok ikke vært "vel, hun/han velger nok å leve livet på en annen måte enn meg"..! Når vedkommende i tillegg truer med selvmord for å få viljen sin, hallo! Og uansett om det var snakk om biomor, stemor, eller min egen søster for den saks skyld, så ville jeg synes det var bekymringsverdt med tanke på hvordan barna har det av å vokse opp i et slikt hjem, med en slik "omsorgsperson". Omsorgssvikt dreier seg ikke kun om misbruk av alkohol og vold!!!!

 

Dessuten kunne jeg ikke lese noen steder at det var HI mannen var utro med den gangen han brøt ut av ekteskapet, så indignasjonen over damen som ikke nøyer seg med å "kapre mannen", skjønner jeg ikke helt..

 

Helene

[Anonym bruker]

Enig med Harepus, men syns likevel at dette ikke er en sak for stemor først og fremst, men for far. Han kan jo ikke bare gå rundt år etter år og være bekymret - han må jo handle! Når barna hans forteller slike historier må de tas alvorlig. Men som sagt, stemor bør ligge litt lavt i terrenget for her er det lett å mistenkes for dobbel agenda, særlig når ting som eieforholdet til et hus trekkes inn i saken. Det er jo saken helt uvedkommende. Hvis ikke familievernkontor/barnevern er til hjelp, må man trekke inn andre instanser.

 

Men faren høres tafatt ut: kommer seg ut av ekteskapet ved utroskap etter å ha godtatt mange rariteter og deretter lar ekskona bli stadig rarere uten å gripe inn for å beskytte barna sine. Sannsynlig at det er noe litt gæærnt med han også, spør du meg.

[Helene Harepus]

Jeg er også enig i at det er opp til far å gjøre noe her, men oppfattet det ikke slik at stemor var ute etter huset, men at det hele blir så absurd; bor i kjempehus, men sørger ikke for å ha bestikk eller håndduker til barna..! Man kan jo tenke seg hva folk ville ment, hvis mor var far, dvs hvis det var en mann dette dreide seg om!

 

Helene

[Anonym bruker]

til info til dere storkjefta kjærringer øverst:

 

Jeg kom inn i livet her til Mann & Barn LENGE etter skilsmissen!!

Jeg var ikke elskerinnen som ødela et ekteskap her.

 

Jeg møtte han da han var singel, faktisk!

 

 

En annen ting , det er min sak som stemor når jeg ser at stebarna mine lider , å begynne å handle. Her er det barn som lever på fattigmannsgrensa , som faen ikke får i seg vitaminer engang!

 

3 mennesker deler 3 håndklær!

 

Skaffe meg et liv? Er godt på vei , til å berike mitt liv , og mine stebarns liv med et barn til!

 

 

Her er det snakk om en BIOmor som er rape gal i hodet sitt. Som ikke setter barna sine i første rekke , men seg selv. Pga BITTERHET , HAT & STAHET! Skal man det?

 

Skal man virkelig true barna sine med selvmord , for å "straffe" faren deres?

 

Til opplysning , jenta på 17 år har et forferdelig dårlig forhold til moren sin. Jeg har gjort det jeg har kunnet her for at jenta skal endre syn på moren sin.

Men når moren på PÅSKEAFTEN kaster ut dattra si , pga hun fant en røykpk i veska, da synes jeg det går for langt.

Å når hun i tillegg truer ungene sine med faren ved å si : Han har gjort en meeeget kriminell handling , men nekter å si hva det er . Da blir jeg forbannet!

Stakars mannen har da ikke gjort noe som helst , t.o.m ungene sier & skjønner at moren sier dette for å få dem til å snu ryggen mot faren.

 

 

 

Skulle nok fått flere fakta på bordet til dere for at dere skulle klart å skjønne dette...

[Anonym bruker]

Når det gjelder huset til kjerringa så driter jeg i det.

Det var noe jeg fortalte for å poengtere hva som skjedde etterpå , med tanke på at Eksen hans satte seg ned til ungene å sa : Nå stikker Pappa av med alt..... Han fikk ikke sine egenkjøpte ting engang!

 

 

Far kjemper en like hard sak som meg , tro meg. Her står vi sammen. Er faktisk ikke slik at han gir faen og jeg gjør alt eller omvendt.

 

Ungene er her annen hver helg , og da deltar jeg like mye som faren.

Rettningslinjer setter VI SAMMEN. f.eks.

Vi tar avgjørelser sammen.

 

Så dette gjør vi sammen , jeg la ut historien vår her på BIM for å få råd!

Det er ikke dermed sagt at Han ikke tar tak i ting.

 

Stand by your man , å det gjør jeg , ellers hadde jeg aldri engasjert meg.

[Anonym bruker]

Ja,ja!Som jeg har skrevet inn før!Det er ikke sikkert at din biomor ser saken på samme måte som deg!Vi har jo bare ditt syn på problemstillingen og du er jo garantert ikke farget av et negativt syn på din manns eks, eller!?!

Det er ofte at det blir bittert ved et samlivsbrudd, og at Mor har sagt en del ting DEN GANGEN kan jeg ha forståelse for, når mannen er utro!

Men at du drar dette frem som et argument nå, det har vel ingenting med saken å gjøre!

Hva med din mann?Hva sa han?Hva gjorde han?Det kan jo være en grunn til at hun er bitter?

So What om ungene ikke får vitaminer, spiser kneip med leverpostei eller aldri får grønnsaker!De får det jo hos dere!

At dere skal ta barna på dette grunnlaget var i tynneste laget, synes jeg..

Og forresten så har dere stemødre ikke vondt av innlegg fra "motparten" heller!DET ER ALLTID TO SIDER AV EN SAK!Og den er ikke alltid slik stemor fremstiller den!

[Helene Harepus]

Hmm.. Hvis barna må til far og stemor for å bli tatt vare på og få vitaminer og sunn mat, så er det kanskje til barnas beste å tilbringe mer tid der?! Og far er tross alt like mye BIO som mor! Ikke minst hvis de slipper å bli kastet ut av huset på påskeaften. (Nå er jeg på ingen måte for røyking hos ungdom, men du kaster barna ikke ut av huset for noe slikt!) Jeg tror ikke far og stemor er ute etter å ta mor, men at de er oppriktig bekymret og det ville jeg også vært i deres situasjon. Det kan godt hende biomor er bitter og sint på sin eksmann, men det har ingenting med saken å gjøre, hele poenget er vel at hun virker ikke egnet til å ta vare på sine egne barn! Når mor klarte å få foreldreretten med selvmordstrussler, så synes jeg det er ganske seriøst og at det vitner ikke akkurat om stabil personlighet. Kan tenke meg at far angrer bittert på å ha gitt etter med det, men hva skal man gjøre når folk kommer med slike trussler? Ville du likt å sende dine barn av gårde til en slik person? Det ville ikke jeg og jeg tror ingen (bra) foreldre ville likt å sende sine barn av gårde til en slik person, være det seg biomor, biofar eller steforeldre. Og jeg synes rett og slett det blir litt vel dumt å stille det frem slik at man MÅ alltid ta side med enten biomor eller stemor uten å ta hensyn til omstendighetene og hvordan vedkommende oppfører seg. Det virker som du - i likehet med mange - glemmer at det er faktisk en tredje part her og det er barna, hva med å ta side med de heller?!

 

Helene

[Marit82]

Jeg er enig med HI i jeg , høres ut som om det er en Biologisk mor som er på bær tur her , og en stemor som er oppriktig bekymret.

 

Så ingen plass at stemor ville ta fra den Biologiske moren foreldre retten , men heller melde sin bekymring.

 

Utifra hva jeg også leser her så virker det som om denne biologiskemoren skulle hatt veldig mye hjelp! Syns ikke hun høres kompetent ut til å ha barn!

 

 

Så jeg støtter deg HI.

[Anonym bruker]

Det blir jo helt absurd hvis man som biomor (eller stemor) skal støtte andre biomødre (eller stemødre) her inne for en hver pris. HI ønsker råd om hvordan hun går frem i en utrolig vanskelig situasjon,og hvis bare halvparten av det hun fortellerer sant, er og blir det en situasjon verken hun,mannen eller barna trives i.

 

Kom igjen jenter:vi skal vel hjelpe hverandre her,ikke trekke hverandre mest mulig ned i søla.

 

Så til HI: Ta kontakt med barnevernet og fotell hvordan dere oppfatter situasjonen.At dere ikke på død og liv vil ta over omsorgen,men dere trenger råd for hvordan dere skal takle situasjonen.De er der for å hjelpe oss.

 

Lise:)

[ana baroma]

Om dette hadde vært mine stebarn, nabounger, elever eller egentlig hvem som helst - så hadde jeg reagert. Ikke pga at kostholdet er ensidig, men pga den noe absurde oppførselen i så mange sammenhenger.

 

Jeg akspeterer at andre velger å leve på andre måter, men hvor langt skal man som foreldre kunne dra den? Skal vi kunne ødelegge våre barn uten at samfunnet skal kunne gripe inn?

 

Hadde jeg vært far hadde jeg krevd tilbake foreldreretten (vet ikke om det går an), snakket med bv om det var grunnlag for å reagere, og i tillegg snakket med skolen. De kan jo høre på deg som far, selv om de ikke har opplysningsplikt når man ikke har foreldrerett. Såvidt jeg vet iallefall.

 

hadde det vært bare en av tingene som ramses opp her, så hadde jeg latt det gå. Men med så mange merkelige ideer, så ville jeg skjemtes om jeg ikke hadde reagert.

 

Dette er ingen krig med biomødre mot stemødre, men en felles kamp for at ungene skal ha det best mulig.

 

Og husk: Man skal ikke bry seg MED, man skal bry seg OM:)

[Anonym bruker]

Takk til dere siste som har skrevet!

 

Når det gjaldt det med maten , var det jo mest for å komme med eksempel på hvordan ting var!

 

Jeg trenger hjelp , og råd til hvordan man skal gå frem. Eldste datter har allerede vært en tur hos fastlege , og barne & fam - tjenesten.

 

Skal virkelig forsøke Barnevernet engang til.

 

Målet mitt er ikke å ta ungene , men å gi dem en bedre oppvekst!

Skolen til yngstemann er rundt hjemmet hans hos mor , å han trives der. Men han får manko på så mye , og blir utsatt for mye krangel mellom mor & datter , mor & mormor , dessuten er dette med kosthold viktig , dette med å få utfolde seg , osv.

 

Nevnte jeg at bestevennen hans er fra SriLanka , å han får ikke lov til å leke med han av mor..................................?

Fordi han er , for å bruke Mora`s egene ord : SVART!

 

 

 

 

Barnas mor her burde hatt hjelp , av psykolog. Jeg sier ikke hvordan hun skal leve livet sitt , men når det går ut over barna her kan jeg ikke bare sitte se på at ungene lider!

 

[Gjest]

HI - beklager mitt krasse svar til deg, men det stod ingenting i ditt opprinnelige innlegg om at du ikke var "elskerinnen". Det kunne misforstås siden du beskrev din manns utroskap så bra og kanskje viste en viss forståelse for hans valg å bryte ut av familien gjennom utroskap.

 

Jeg skjønner at du er en meget engasjert dame, men hva har du igjen for å være "våpendrager" for din mann? Jeg må si som noen tidligere har sagt - dette er en sak mellom foreldrene. Jeg ville ikke blandet meg inn i denne konflikten om jeg fikk betaling for det. Barn er utrolig lojale mot sine foreldre og kanskje mest mor uansett hvor dårlige omsorgsperoner de er. Pass på så du ikke sitter igjen med svarteper. Konflikt mellom mor og tenåringsdatter er kanskje klassisk - ikke nør opp under noe - stedatteren din kan vende seg mot deg når du minst venter det.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg latt mannen styre prosessen og stille opp for stebarna når de er hos dere, men noe mer ville ikke jeg gjort.

 

Det er mange foreldre som er "blåst" i hue, men man kommer ingen vei om det ikke er fundamental omsorgssvikt - igjen er det mannen din som bør sende inn en bekymringsmelding til barnevernet eller en annen instans. Forøvrig syns jeg det er rart at mannen din har godtatt slik merkelig oppførsel i 6 år - da var jo gutten bare 4 år da de skiltes? Hadde han virkelig samvittighet til å overlate 4 årignen sin til "gal" dame som du beskriver? Må bare si det, men mannen din høres ut som et fjols uten retnignssans i livet - bra at han har funnet deg som kan redde barna hans og få "orden" i rekkene

 

 

[Anonym bruker]

Takk Tigermamma :-) Det gjorde godt. Jeg er så fullpakket av hormoner , at jeg skal beklage jeg også , med tanke på at mitt svar til deg/dere var nokså krasst!

 

 

[Travelmor]

Jeg syns at barnas mor virker syk og kanskje for syk til å ta seg av dem ut fra de ekemplene du skriver. Synes at du har fått ufortjent pepper og bra at det bli retta opp i!

Synes dere skal stå på for barnas beste, som flere andre her også skriver. Barn trenger ikke vokse opp på den måten. Det kan gi varige men, og når de blir voksne kan barna bli kritiske til dere som var "oppegående" og fikk med dere det som skjedde, fordi dere ikke gjorde noe! Barn kan dessverre bli slik i voksen alder. En vanskelig barndom kan være vanskelig å legge bak seg.

Synes det er bra at noe av utredningen er i gang!

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg kan godt forstå du er bekymret for barna. Hun høres ut som det holder på å rable for henne, og det er nå engang slik at vi har psykisk syke mennesker i dettte landet som overalt ellers, og det gjør seg jo utslag på ulike måter, men ofte er det nok slik at det kan være litt mye for barna å måtte forholde seg til, spesiellt når de er igjen alene med denne psykisk syke forelderen, og ikke har noen andre til støtte i sitt hovedhjem.

 

I vår familie er jeg egentlig litt bekymret jeg også ovenfor hvordan mor oppdrar barna sine, og hvordan oppvekstmiljø hun har for barna. Det er humørsvingninger, litt depresjon, litt rus, litt for lite orden på mat, det er litt for liten orden på skole. Skole og helsevesen er involvert ibarna og helsesøster har samtaler og rådgivning med dem.

Hun som er mor er nok ikke den beste person, og hun er nok heller ikke den sterkeste person, hun har ikke utdanning og penger og en kommer veldig lett i en nedover spiral, der hun har vanskelig for å komme seg ovenpå igjen.

 

Jeg tror nok at barna hadde fått det bedre, tryggere og mer stabilt hos oss. Men dette er noe jeg ikke orker å pushe for, barna er preget av henne, og jeg er såpass egoistisk at jeg ikke orker å ta dem på meg/oss full tid. Vi ville da hatt fått det betraktelig tranger økonomisk, vi ville hatt alt for lite plass, vi ville hatt alt for lite tid, og jeg vet ikke omjeg hadde orket den økte arbeidsbyrden. Dessuten har jeg litt problemer med min stesønn.

Jeg ønsker ikke hans påvirkning i alt for stor grad på våre barn, og jeg tviler på at vårt forhold ville tålt byrden av at hans barna med all denne bagasjen og uheldige arven hver eneste dag i lang lang tid.

Ryker vårt forhold kommer våre barn til å vokse opp uten foreldre under samme tak, de vil vokse opp med den uheldigepåvirkningen av den familien uten at jeg kan være der å beskytte, og det greier jeg bare ikke tanken på.

Ikke greier jeg tanken på å miste min kjære og leve livet alene. Vi har det fint. Og jeg kunne godt mer tenke meg at hun fikk profesjonell hjelp til å takele sitt eget liv og sine egne barn i eget hjem. Det ville vel egentlig også være best for barna, at de fikk beholde moren sin.

[Anonym bruker]

jeg vil bare si at jeg forstår deg KJEMPEGODT! Du bryr deg tydeligvis om barna! Skjønner ikke hva som går av de storkjefta idiotene over her!

[Irisess 5MA & 4SA lagt på is..]

1. send barna til en psykolog som kan finne ut hvordan de VIRKELIG har det og ta ting utifra det.(om psykologen tilsier at det burde endres i noe)

2. kontakt advokat ang. foreldrerett i større grad. trenger jo ikke å fjerne hele hennes rett men, nok til at barna får en bedre oppvekst. finn ut hva dere kan argumentere med.

3 ang. skole til yngste hvor langt unna er det? er det muligheter for at han kan gå der selv om han flytter inn hos dere istedet? og dere eventuellt kjører han? (jeg har flyttet mange ganger og alltid fått nye venner, bedre å gjøre det i den alderen enn i 13-14 etter min mening)

4. Vær selv i bakgrunnen under alt dette slik at bio mor ikke får noe mere på deg.

 

Jeg skulle ønske noen kunne tatt meg vekk i fra min mor.

jeg sitter her nå 19 år gammel med psykolog siden jeg var 8år og har ennå ikke fått igang selvtillit, respekt for min mor og osv.

Jeg klarer meg fint for det her i livet med samboer, valp og leiting etter hus, og prøvere, men jeg vet selv at jeg er utrolig preget på livets syn pga min mor(og andre ting) og ser det lagt en demper i mange situasjoner.. desverre.