Trenger hjelp for å sette svigermor på plass (litt langt)

[lillemor_og_jeg]

Jeg hadde et greit forhold til svigermor før datteren min ble født, men etter at jeg fødte har det bare gått gradvis en vei føler jeg. Jeg var noe usikker og nedstemt etter fødselen og følte meg veldig sårbar (noen som kjenner seg igjen?) Svigermor ble mor som 19-åring og er nok ikke den i verden med videst horisont - har alltid bodd på samme sted, har jobbet siden hun var 16 år etc etc. Hun er litt bardus og brå - det har vært mange småepisoder siden jeg fikk barn hvor jeg har følt at svigermor tråkker på meg, hver for seg er ikke disse episodene så ille men summen av dem har gjort at irritasjonen jeg føler ovenfor henne har bygget seg opp over lengre tid og nå gruer jeg meg regelrett til hvert besøk. Sitter på en måte bare og venter på at hun skal si eller gjøre noe som jeg kan ergre meg over. Eksempler er at hun blander seg oppi hvordan jeg mater datteren min, sier jeg bør gi henne flaske, når det gjelder nattavenning som jeg snart skal begynne med bør jeg gi datteren vann på natten.. jeg har ikke bedt om noen råd og er forøvrig uenig i det meste hun kommer med. Hun tar seg generelt veldig til rette og det virker som hun tror hun kan si og gjøre akkurat det hun vil fordi hun er blitt farmor. Det er første barnebarnet og det var tydeligvis etterlengtet. Hun er ikke til å snakke til når babyen er i nærheten, og synger og gjør seg til hele tida. Sist vi var der presterte hun å gi datteren vår (6 mnd) sjokoladeglasur! Jeg ble så paff at jeg ikke sa noe der og da men ringte henne opp senere og sa at det der var ikke ok. Det hører med til historien at jeg ikke er flink til å si i fra - blir så perpleks at jeg blir helt stum. Jeg må vel bare øve meg på det, men merker at jeg nesten ikke tåler henne lenger.. og de bor bare 10 minutter unna. Hun er i snitt innom minst 2 ganger i uka. Nå har hun også begynt å spørre om når datteren vår kan overnatte hos dem, merker den tanken ikke er så fristende, det blir en ond sirkel dette her. Noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre for å få det bedre, hun er jo en person jeg er nødt til å forholde meg til enten jeg vil eller ikke.. :-(

[Hjertefamilien]

Hun er nok bare en stolt farmor, en med livserfaring og en som prøver å komme med gode råd.

Vil tro hun mener alt hun sier og gjør godt (kanskje bortsett fra sjokoladeglasur) men sånt tror jeg alle opplever en eller annen gang.

 

Kanskje rådene hennes er gode, men siden du begynner å få litt nok av henne så mener du hennes råd ikke er gode?

Av det du skrev her syns ikke jeg hun er så ille, men er nok helt klart mange andre episoder som gjør at du føler som du gjør.

 

Syns det er artig at hun gjør seg til for barnet jeg da :-) Er jo bare en lek sammen med barnebarnet... ?

 

Hva sier mannen din da? Ser han det samme som deg?

[Monajenten]

Er enig med Hjertefamilien jeg.

 

Håper ikke min evt. svigerdatter dømmer meg fordi jeg fikk barn da jeg var 19 og dermed ikke har "noe" livserfaring, og automatisk gir babyen sjokoladeglasur. Skjønner ikke helt hva alderen hennes har å si.

 

Jeg syns det virker som om svigermoren din er en god farmor. Gjør seg til og leker med babyen, SÅ KOSELIG !!!

Ang. det å blande seg, så tror jeg det noe er det de fleste gjør, og det er nok helt sikkert ikke vondt ment, hun mener det sikkert bare godt.

Hadde bare prøvd å overse det, eller si på en rolig måte at det er snilt av henne å ville hjelpe til, men dere har deres egne måter å gjøre tingene på.

[*venter nr. 2*]

Jeg kjenenr meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Har hatt det på akkurat samme måte selv. Jeg visste svigermor kom til å bli sånn. Dagen etter at vi kom hjem fra sykehuset ble vi bedt i bursdag til et annet barnebarn av henne. Moren hennes lurte på om jeg ville ha et glass brus, men før jeg rakk å svare noenting fikk svigermor sagt: "Nei, hun skal ikke ha brus siden hun ammer". Hva f... har hun med det å gjøre. Jeg bestemmer vel selv hva jeg skal putte i meg.

Hun sa hele tida at vi måtte ikke gjøre ditt og ikke gjøre datt. Hun var rett og slett overhysterisk over ting. Nå skal det sies at jeg alltid har vært veldig avslappet til ting. Om Martine har fått smake på timng og sånn så har det vært helt greit.

Martine fikk en Bixit kjeks da vi var på besøk der for en stund siden. Martine var ca 13mnd. Da satt svigers å kikka på henne hele tida og mente at hun ikke kunne få den kjeksen. Jeg sa at det går bra!! Til slutt bare putta hun fingrene i munnen hennes å tok ut kjeksen. Åh.. blir så oppgitt.. Og stort sett hver gang vi er der så skifter svigermor klær på Martine. Ikke spør meg hvorfor.. Jeg hadde tatt på henne kjole en dag (på sommren), og da de skulle ta en tur til byn måtte hun kle på henne noe annet.

Kan hende dere synes jeg er rar, men det er faktisk plagsomt når svigermor skal legge seg opp i alt. Det er samboeren min og jeg som skal bestemme over Martine. Det er ok med råd og sånn, men ikke når de blir sagt på den måten. Jeg følte meg som en dårlgi mor etter at vi hadde vært på besøk hos henne. Samboeren min har sagt i fra til henne, så det har blitt bedre. Jeg meket at jeg fikk helt avsmak av hele dama. Og det var jo absloutt noe jeg ikke ville. Har lyst til å ha et godt forhold til svigers, men det var ikke så lett. Til slutt måtte jeg bare ta meg selv i nakken, og si til meg selv at jeg måtte skjerpe meg. Det har faktisk hjelpet en del.

[Gjest]

Så lenge du synes det er ubehagelig er det ubehagelig. Det spiller ingen rolle om det finnes usynlige regler for hvordan du skal gjøre det i samfunnet . Du synes det er ubehagelig, ferdig med det: Du må få lov til å være mamma selv. Jeg er dritlei av alle som sier; la de holde på, de har mer erfaring enn deg osv. Du er en flott ansvarsfull jente som vil skape din egen erfarin, stå på! Du kan si: Takk for all omtanke, men jeg vil skape min egen erfaring. Når det gjelder overnatting skjer det når du er klar for det også. Sender deg mange gode tanker og håper du får lov til å forme ditt eget liv, og ikke blir sittende som en som tror at det generasjoner over ossgjorde var korrekt.

[lillemor_og_jeg]

Til hjertefamililen og Monajenten: hvorfor skal hun komme med råd når jeg ikke har bedt om det? Jeg er intelligent og oppegående og selv om dette er mitt første barn så vet jeg godt hvordan jeg vil ha ting. Jeg har lest masse om barn og vet at jeg klarer å tolke barnet mitt meget godt. Det er akkurat dette som er så sårt, hvorfor skal jeg bare la henne holde på og finne meg i at hun ikke respekterer meg?

 

Til Mette Elisabeth, tusen takk for flott svar. Takk til dere andre for svar også ;-)

[lillemor_og_jeg]

Mannen min ser jo forresten at hun duller og daller, han sier det nesten kan bli litt pinlig noen ganger.. men lar henne bare holde på. Det dummeste synes jeg er at hun gir seg ut for å være så snill, sier at hun skal gå tur med babyen for at jeg skal få litt fred, men jeg gjennomskuer henne såpass at jeg vet at hun kun gjør det for sin egen del. Men det er jo fint å gjemme seg bak å være edel og snill bestemor.

[Hjertefamilien]

Hun kommer med råd fordi det er naturlig...

Alle som har født og oppdratt barn ser på sin måte som den riktige, og vil dermed komme med mer eller mindre gode råd basert på egen livserfaring.

Nå er det en gang sånn at alle som får ett barn mener at en vet best om sitt eget barn og er derfor ikke mottakelig for råd fra andre med mindre man ber om det. For da er det plutselig okei.

 

Hvis du ikke ønsker denne type råd fra din svigermor får du si i fra da. Eneste måte å angripe det på.

 

Utover det: overse det, ikke la det irritere deg. Finnes så mye annet man kan bruke energien sin på :-)

[Hjertefamilien]

Når det gjelder overnatting så lar du det skje når du er klar for det :-)

[___]

For meg høres ikke det hun gjør galt ut, problemet er at du ikke liker inblandingen. Jeg tror det eneste fornuftige er å prate skikkelig med henne, ikke for å fortelle hennne at det hun gjør er feil, men for å få henne til å forstå at du ikke liker det.

Dere hadde et OK forhold før og det er en stor gave til barnet dit å få et godt forhold til sin bestemor.

Når det gjelder overnattinger åg trilling synes jeg ikke du skal legge så stor vekt på hennes motiver. Forsøk å handle ut fra hva du, mannen din og barnet har mest glede av på lang sikt og la henne gjøre ting på sin måte når jenta er der (så sant det ikke er farlig selvfølgelig). Det er veldig nyttig å ha et sted der barn kan overnatte og kose seg innimellom. Barnevakter er en velsignelse.

 

Ellers tror jeg vi som mødre må venne oss til å prate om hvordan vi behandler barna våre, hvordan vi mater og hvordan vi kler dem. Det kan o hende vi kunne få nyttige inspill på noen områder. Vi er ofte så utrolig hårdsåre på det området.

 

En annen ting er at selv om du mener din svigermor ikke har vid nok horisont og kansje ikke har fulgt med på utvikklingen i barneoppdragensen så har hun vært gjennom det. Om 20-30 år ser kansje våre barn på dagens metoder som like håpløse som vi nå anser fortidens metoder.

 

Uansett så bør du snakke med henne. Hvis du ikke greier det, så skriv. Fortell hva som plager deg og hvordan du gjerne vil ha tingene. Inviter henne til å fortelle sin side av saken og hør etter på det hun sier. Legg vekt på at du ønsker et godt forhold, men at du for tiden synes det er vanskelig og at du gjerne vil finne løsninger som blir gode for alle parter. Du må selvfølgelig forvente at hun da kan ta opp ting som ergrer henne også, men det kan det jo også være greit å få vite om.

 

Lykke til.

[Milli Vanilli]

Jeg vet hvordan du har det. Først så vil jeg si meg enig med Mette Elisabeth. Du sier at du har problemer med å si i fra.. Da råder jeg deg til å snakke med mannen din slik at han vet hva du reagerer på. Kanskje ha kan være den som sier i fra hvordan dere vil gjøre det med oppdragelse, under måltidene osv. Tror det vil bli lettere for din svigermor å takle når det er sønnen som forteller det enn deg (hun blir gjerne fornærmet, men lettere å "tilgi" når det er sønnen som gir beskjed.. )

Da de prøvde seg her, var det jeg som sa i fra, men jeg visste at mannen min støttet meg. Det var svært vanskelig for min svigerfar å takle, og han ble dritsur (dette hadde ikke bare med barna å gjøre, men vi pusset opp huset, og da ville han "ta over hele styringen". Det ble ille, og da reiste min mann og snakket med han, og sa i fra at man behandler ikke voksne folk på denne måten (han kalte meg for gal i hodet osv. bare fordi han ikke var enig hvordan vi ville ha det)

Min svigermor var faktisk enig med meg, så hun har håndtert det bra, men med svigerfar er forholdet heller kjølig. Men jeg vet at jeg har rett, så da får det bare være slik..

Ønsker deg lykke til, og husk på at det er dere som er foreldre, og det er dere som bestemmer! Ikke gi etter bare fordi hun sier det, så lenge det strider mot det dere står for.

[ettie]

nr 1. Fortell mannen din hvordan du har det (legg til at en del av det kan skyldest hormoner, for det kan det)

 

Nr 2. Si fra der og da, på en ok måte.

 

Nr 3. Få mannen din til å si ifra.

 

 

[trøndermamma]

Tror ikke hun mener noe vondt med det jeg! Når hun spør om å få trille barnebarnet sitt, så er det jo like mye for sin egen del som for å hjelpe deg selvfølgelig!! Og det burde du være takknemlig for istede for å irritere deg over det. Hun synes det er morsomt å være bestemor, og selvfølgelig vil hun gjerne få ut å trille, leke med barnet og gjøre seg til....hvem gjør ikke det?

Ja, det er slitsomt å høre på og en kan bli lei, men da sier du ifra eller lar ting gå inn igjennom det ene øret og ut det andre. Tror ikke svigermoren din mener noe galt med det hun gjør, hun gjør bare det alle andre bestemødre gjør når de har fått sitt første etterlengte barnebarn!!

Vet hvordan dette er, har selv en svigermor som er akkurat likedan, og hun bor attpåtil i samme hus som oss. Det går an å snakke sammen, men tenk over hvordan du ordlegger deg, for en engasjert svigermor kan være veldig god å finne når barnet blir større, og kanskje dere trenger litt avlastning!!