Hvordan er prosedyrene til b.vernet ved bekymringsmeld?

[Anonym bruker]

Vi ble meldt til b.vernet på falskt grunnlag, av en nabo som selv er rusmisbruker. Vi ble innkalt til møte, og fikk hjemmebesøk, og det ble deretter avtalt et møte til.

 

Min samboer har en rusfortid, som begynte lenge før vi fikk barn, og endte da vi fikk sønnen vår. Deretter skled han ut igjen, men har nå vært rusfri i 7mnd. Dette har vi vært åpen om i b.hage, og også til b.vernet.

 

Men nå gir de seg altså ikke der. Vi må enda engang på møte, og de skal også kontakte den nye barnehagen hans, fordi den gamle barnehagen sa at han var litt "ukonsentrert" når de skulle sitte stille. Hallo han er 3 år!!! Nei ellers var jo alt normalt.Men han var ganske urolig i samlingsstunden.

 

Jeg synes kjempesynd på samboeren min, som har jobbet hardt for å komme seg ut av helvetet, og vi har det nå så bra sammen som vi aldri har hatt det. Han har droppet alle sine gamle venner, og ønsker kun å være med familien, og få et nytt liv. Det dreier seg ikke om noen annen rus enn hasj, som han har misbrukt, men tydeligvis skal vi uansett ikke få fred.

 

Vi ble forhørt nord og ned på sist møte, og min stakkars samboer måtte ut med ALT fra sin bardom,ungdomstid osv. Har de lov til dette? Deretter ble vi BEGGE bedt om å ta en rustest. Basert på at barnet er urolig under samlingsstund i b.hagen? Jeg har ALDRI rørt dop, og er måteholden med alkohol. Han har sluttet med alt som finnes, tilogmed alkohol. Vi hadde følelsen av at de trodde på oss, og at det var falske ankalger, og nå må vi ta rustest og komme på flere møter?

 

Dette takler jeg ikke psykisk.

[overkill]

Når barnevernet mottek ei bekymringsmelding vurderer dei korvidt det skal settast igong ei undersøking. Det er tydeleg at dei har vurdert at dei i dykkar sak vil gjere ei undersøking. Barnevernet har bornet i fokus og har rett til å stille spørsmål de finn ubehagelege, og å kreve rustesting ved mistanke om rusmisbruk. Barnevernet har også rett til å hente inn opplysningar frå andre offentlege instansar, t.d. helsestasjon, sosialteneste.

Dersom de begge er rusfrie og klarer å ta hand om bornet er det heller ingen grunn til å "frykte" barnevernet. Husk at barnevernet ynskjer å samarbeide med dykk som foreldre, og at bornets beste er ei felles interesse for dykk og barnevernet.

[Gjest -<<-]

Vel, ja. Det har de lov til.

 

Ved en bekymringsmelding er barnevernet pliktig til å utrede barnets omsorgssituasjon og foreta en vurdering av hvorvidt det kan være svikt der. Utredningen skal i minst mulig grad være til skade for noen, men man står ellers veldig fritt til å sjekke ting så fremt det foreligger rimelig grunn til å anta at det kan være et problem (en bekymringsmelding er oftest en slik grunn).

 

Dere kan ikke nekte hjemmebesøk og dere kan ikke nekte samtale med barnet i enerom. Dere kan selvsagt nekte å svare på spørsmål dere stilles og å narkotikatestes, men det vil neppe svekke en eventuell mistanke. Saksbehandler er pliktig til å opplyse dere om hva som blir gjort, og skal så langt mulig er samle opplysninger i samarbeid med dere som foreldre.

 

Jeg garanterer at en uttalelse fra barnehagen om at barnet sitter urolig under samlingsstunden ikke alene er grunnlag for tiltak.

 

Dersom det har gått seks måneder fra bekymringsmeldingen ble registrert, skal saken enten henlegges eller tiltak iverksettes.

 

Men jeg synes du skal ta disse betenkelighetene opp med saksbehandleren deres i barnevernet og høre hva som skjer og hvorfor det skjer.

[Anonym bruker]

JA jeg vet det. Men alt er løgn fra ende til annen. Det hele dreier seg jo om noen som vil meg vondt. Vi har ingenting å skjule, men jeg synes det er veldig ubehagelig,og føler meg som en idiot. Hva kan i værste fall skje?testene vil jo være negative, men kan de fortsatt ha mistanke da?Jeg frykter fordi jeg er lei av å forsvare meg overalt hvor jeg går. Føler meg som en tosk i barnehagen når jeg leverer gutten min. Jeg vet jo at ingenting av dette er sant. Ja, han har hatt en fortid, min samboer. Men han skal ikke få en sjangs fordet? Forstår ikke hvorfor det var nødvendig å undersøke oss, vi har jo ikke gjort noe galt!

 

Hvis jeg er sint på noen kan jeg bare ringe til b.vernet jeg også da, å lage livet deres til et helvete?Slikt skal ikke gå an! Jeg har aldri rørt hasj engang, og her sitter naboen min som meldte meg, og ruser seg på hasj med datteren sin tilstede!

 

Hva er rettferdig med dette!

[Anonym bruker]

Det sa følgenge: Det er ingen tvil om at dere vil barnet deres det beste og at dere er gode foreldre. Men vår jobb er å undersøke og finne ut sannheten, for vi vet ikke sannheten. Hvor henger dette sammen? Legen vår sa at vi er gode og omsorgsfulle foreldre. Men det mente de at ikke var nok, for han hadde ikke nevnt noe om min samboers rusfortid.

 

Barnehagen hadde sagt at vårt barn var et omsorgsfullt barn, som alltid var stelt, hadde rene og fine klær, men han var urolig når det var samlingsstunder.

 

Jeg er så oppgitt.......

 

Syns ikke jeg fortjener dette. Syns ikke vi fortjener dette i det hele tatt, noen av oss. på hjemmebesøket så de hvilken glad, flink og god gutt han er, men det er tydligvis ikke nok det heller? Er det pga fortiden til min samboer at de er slik?

[Gjest -<<-]

Jeg vet ikke. Det høres ut som noe snodig saksbehandling, altså å si at det ikke er tvil om at dere er gode foreldre og samtidig fortsette utredning. Du kan jo spørre saksbehandler hvilke konsekvenser det vil få om dere nekter narkotikatesting.

[Anonym bruker]

Vi har ikke tenkt å nekte. Vi har ingenting å skjule. Samboeren min er en fantastisk far, som fortjener en ny sjangse som alle andre. Vi har forklart dem flere ganger at vi har hatt en utrolig tøff tid, og hatt det tøft med å finne tilbake til hverandre, og ikke minst har det vært tøft for ham å slutte å røyke hasj, noe han har gjort siden han var 13. Men det har latt seg gjøre, og vi er veldig stolte av at vi har fått den lille familien vår så fin. Så kommer det et hevngjerrig og ondt menneske, og forsøker å ødelegge det hele, og nå er det han som er sterk. Jeg er helt nedbrutt. Jeg ble så knekt idag. Trodde de skulle henlegge saken. Vi har jo som sagt ikke gjort noe galt...Ikke drikker vi engang. Jeg tar meg et glass vin eller to når det er lørdag og helg, men ellers drikker jeg ikke. Og han er bortimot avholds, og det eneste han ønsker er å være der for oss. Han har tilogmed startet eget firma!

[overkill]

Barnevernet pliktar å undersøke saker med mistanke om rusmisbruk. Det beste de kan gjere er å samarbeide. Om omsorgssituasjonen til bornet vert vurdert til å vere god, og testane er negative, vil undersøkinga verte avslutta.

[Anonym bruker]

Har dere ingenting å skjule, har dere heller ingenting å frykte.

[RundLurt?]

Hvis de er i tvil, kan de kreve at dere avgir urinprøver en stund for å være sikker, og ja, de har rett til å grafse i privatlivet deres når de får bekymringsmelding. De tenker kun på barnets beste husk.

[Anonym bruker]

Vel... dersom samboeren din har hatt en sprekk en gang, er det ikke så unaturlig at barneverntjenesten ønsker å følge opp litt ekstra. Som ander har sagt her, de tenker på barnet. Det er også en kjent sak at tidligere rusmisbrukere alltid har en risiko for tilbakefall. Kanskje barnevernet faktisk kan bidra til å få samboeren din med på et eller annet program som kan være med på å sikre rusfriheten. Det er nok mange ulike måter å jobbe på innen barnevernet, og det føles helt sikkert urettferdig og ufortjent, men har man en rus-fortid så har man det, og det er uheldig, dessverre. Dersom det viser seg at samboeren din klarer å holde seg rusfri, vil barnevernet slå seg til ro med det vil jeg tro.