Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2007 #1 Skrevet 18. oktober 2007 Jeg fikk en invitasjon om reunion fra barneskolen, og med et tilbud om å holde tale, og organisere. Jeg sa ja til dette og dro. Med tungt hjerte. Jeg hatet barneskolen. Frøkna drev utpressing med meg, manipulasjon og hadde "englebarn". En av de var Karianne. JÆVLA karianne. Hun var veldig slem mot meg og om jeg sa noe til henne for å få henne til å slutte løp hun rett til Frøken Ingrid og sa i fra. Jeg fikk selvsagt kjeft. En annen av guttene fant det godt å mobbe meg, med påfølgende oppbanking. Hver dag i flere år. Jeg turte ikke si i fra. Da jeg endelig sa i fra sa jeg i fra til broren min som kom og møtte meg og ville ta disse guttene. Det var et sant helvete å gå på barneskolen, før jeg byttet til en annen skole i 7nde. Jeg ble slått hver dag, jeg gjemte meg faktisk for de på skolen. Jeg gikk ikke på SFO for såpass tiltro hadde foreldrene mien til meg, at jeg fikk komme hjem. Jeg ble rett og slett virkelig mobbet. Jeg ble bedt i bursdager men ingen var fornøyd med gavene jeg ga osv. Jeg hadde ikke bursdagsselskap for jeg hadde det så jævlig, og det ifkk jeg også høre. Sillen kalte Anders meg, mens han slo meg, tok med seg flere av guttene og slo meg. Alle er anonymisert selvsagt. Så kom jeg på reunionen. OG! HAHAH Jævla karianne er trygdet, uten utdannelse og har to barn hun ikke får samværet til. Anders har gått totalt til helvete. De fleste av mine mobbere hadde det gått nedenom og hjem med. Og der sto jeg. Med et lykkelig ekteskap, et herlig barn, en utdannelse og et godt liv. Sillen sto der og tenkte, at den som ler sist, ler best. !!!!! Vet at dette er barnslig, men de ødela mange av barneårene mine, og å se at det hadde gått gæernt med de, tro meg, det varmet, da vet jeg at de tok feil. Det var ikke meg det gikk galt med. Jeg var ikke et null, eller en sill.
Gjest Skrevet 18. oktober 2007 #2 Skrevet 18. oktober 2007 Skadefryd er faktisk ikke alltid av det onde, nei.
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2007 #4 Skrevet 18. oktober 2007 Det var så deilig!!!!! Det var dritdigg å se!!! De ødela så mye at jeg måtte flytte og bytte skole osv og når jeg så dette, så ble jeg så jææævlig glad.. Hahaha!! :DDD
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 18. oktober 2007 #5 Skrevet 18. oktober 2007 Må være en deilig følelse! Som oftest (ikke alltid, men i mange tilfeller) er de populære noen dass etter 10år. Kos deg me den følelsen!
Gjest Skrevet 18. oktober 2007 #6 Skrevet 18. oktober 2007 Som oftest er de det...? Er jo ikke alle populære som er skikkelig dust da!! Men skjønner følelsen til HI... Ligger sikkert masse vonde minner bak alt som har skjedd;-) Selv om det er trist at de endte opp sånn, i bunn og grunn... Men vi har vel alle den "ta igjen" følelsen;-)
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2007 #7 Skrevet 18. oktober 2007 Synd det er gått sånn med de, men foreløpig seiler jeg på min sky av skadefryd! EN gangi fremtiden kan det hende jeg vil tenke det er synd på de ;-)
Gjest Skrevet 18. oktober 2007 #8 Skrevet 18. oktober 2007 Tja, hvis de har ødelagt livet ditt sånn er det trist. Men ofte har vel ikke mobbere det så godt med seg selv heller...? Du vet aldri hvordan de har hatt det hjemme kanskje?? Kan jo tenke litt på det!
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2007 #9 Skrevet 18. oktober 2007 Nei godt med seg selv kan de neppe ha hatt det, men jeg vet at de hadde det ganske bra hjemme. Jeg var stille om dette hjemme og min mor ogh min far var gode venner med deres foreldre. Løgnaktige drittunger Og jeg har brkt mange år på å tenke igjennom dette Siklerotte.. de har ingen unnskyldning for å banke opp en person hver dag i 5 år. Uansett.
Gjest Skrevet 18. oktober 2007 #10 Skrevet 18. oktober 2007 Ok, vel hvis du vet det godt, så;-) Men er ofte mye som kan skje bak husets fire vegger som ikke er så åpenlyst for selv gode venner av en familie! Men nei, fins så absolutt ingen unnskyldning for en slik oppførsel, og det er forferdelig! Trist at du hadde en sånn barndom!
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2007 #11 Skrevet 18. oktober 2007 Ja, det er trist, men det er ikke sånn mer. Nå har jeg det bra. Og jeg håper at jeg blir en bedre forelder enn mine som jeg ikke turte is sånt til. Håper at hvis mitt barn blir mobbet så tør hun si i fra. Selv om moren til det andre barnet er mors barndomsvenninne.
Gjest Skrevet 18. oktober 2007 #12 Skrevet 18. oktober 2007 Snakk åpent om barndommen din om barna dine - og fortell hva du opplevde... Gjør det ganske klart at du vil være der for dem uansett hva... Så vet de det hvert fall:) Men ja, nå er jo det kapittelet lagt bak deg! Og det ser jo ut som om du lever et fint liv nå!
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 18. oktober 2007 #13 Skrevet 18. oktober 2007 Jepp, som oftest er de det. Nei, ikke alle som er noen jævler heller, men.. Ofte. Her på min skole var vi heldigvis delt i to. De "kule" og de som faktisk var gode venner. De som "var kule" hadde ikke vi noen interesse av å være sammen me, fordi de gjorde så mye for å bli enda kulere i gjengen. Dessuten er dette Åfjord.. Kunne snakket i timesvis om dette hølet av et sted. Gidder ikke å vie tiden min til det uansett. Jeg vet hva jeg har sett og opplevd mine ting her i Åfjord.. Sånn er det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå