Blir så forvirret, baby eller ikke baby!

[bompymamma]

Har en defekt på livmoren, og har fått beskjed om at det er en liten risiko ved et nytt svangerskap. Derfor må jeg eventuelt følges ekstra opp.

 

Hadde i utg.pkt tenkt at jeg ønsker et barn til, så da går jeg for det. Men nå i det siste er jeg blitt så usikker. Er livredd for at livmoren skal sprikke, og at jeg ikke bare mister det nye barnet, men at jeg mister livet selv også.

 

Høres veldig dramatisk ut (kanskje litt dramaqueen), men for meg er redselen veldig virkelig. Sitter og tenker på at barna mine må vokse opp uten meg. Frustrerende!!!

 

Vet at pappen ønsker også et barn til...

 

[WP-TLogPeanut]

Oh,jeg ville ikke turt :s

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg prioriterer mitt liv fremfor en nye baby, så her blir det ingen flere barn. Det kan gå bra, javel, men hvorfor prøve?

[fru tekopp]

Det går jo ann å adoptere... Vet det ikke er det samme, men det er mange barn som trenger foreldre.....

[LegallyBlond]

Det tenkte jeg og på fru tekopp. Ville absolutt vurdert adopsjon! Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon... Ville iallefall fått en ordentlig samtale med lege der dere går gjennom alle risikomomentene, og sjansene for at dette skal gå bra. Hvis legene var positive ville jeg muligens satset på at alt gikk bra, men skjønner veldig godt frykten din!!

Hvis legen var negativ ville jeg vurdert adopsjon eller evt. om jeg hadde hatt en i nær familie som ville stille opp surrogatmor.

 

[bompymamma]

Har hatt samtale med allmennlegen min og overlegen på sykehuset. De mener som sagt at jeg kan bli gravid, men at det er en risiko. De vil ikke si hvor stor risiko det er, sikkert pga av saksøking e.l. Men overlegen sa at dersom de mente jeg IKKE burde bli gravid, ville hun sagt klart ifra.

 

Et nytt svangerskap i seg selv er ingen fare, men det kan gå galt dersom jeg får rier. Så risikoen er fra ca uke 30. De var veldig klare at livmoren ikke ville sprikke, uten at det forekom rier.

 

Så jeg tenker, hadde jeg kjent noe, hadde jeg hoppet i bilen, og kjørt direkte til sykehuset.

 

Herregud, for et valg jeg står ovenfor!!!

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Personlig ville jeg valgt livet mitt og være der i for ungene jeg hadde. Jeg ville nok heller adoptert om jeg ville ha fler barn. Masse lykke til med det du velger kos fra meg

[hekrimamma]

Hei, i mitt forrige svangerskap ble dem nødt til å ødelegge livmoren min for å få ut babyen fort nok. Dette medfører samme problem som deg, livmoren min tåler ikke rier. Iogmed at min siste fødsel startet i uke 26, anbefaler legene meg ikke å få flere babyer. Dem sa at om jeg hadde født til termin hadde det i utgangspunktet ikke vært noe problem, for da kunne dem planlagt keisersnitt i god tid før termin. I mitt tilfelle tør jeg med andre ord ikke. Skjønner at det er et vanskelig valg, stol på dine intuisjoner og hva legen sier. Husk på at svangerskapet også vil føles som veldig langt hvis du går rundt og er redd og adopsjon er også en mulighet. Det er mange søte små som trenger gode foreldre. Lykke til håper du finner ut av det

[It's all about me]

Her går jeg litt mot strømmen.

 

Selv har jeg utrolig lyst på en baby til, og hadde ikke latt meg stoppe hvis jeg hadde fått samme beskjed som deg.

Jag hadde stolt på oppfølgningen, og kastet meg i bilen hvis jeg kjente noe som kunne være en ri.

 

Men det er veldig vanskelig situasjon, det kan jeg skjønne.