Min lille dachs er på jakt idag......

[Fru Lillamum]

Min lille baby er på jakt i dag. Svigerfar kom og hentet henne for å prøve henne rådyrsjakt. Hun gikk stolt ut av døra med en orange jaktvest på seg og så seg ikke tilbake engang..

 

Så nå sitter jeg nervøs hjemme og håper hun ikke løper sin vei.. hehe

 

 

[kua kalva,drektig igjen]

går sikkert heeeeeeeeelt fint:)

[mor.monsen]

Mammas lille dachs har to personligheter. En ute i skogen og en hjemme. I skogen er hun villdyr med jaktinnstings som kommer helt naturlig. Hjemme er hun et kosedyr.

[*Vetlis*]

Hehehe! Akkurat det der kjenner jeg igjen! Min lille dachs er verdens søteteste og skikkelig kosete. kommer alltid når vi roper, å tør sjelden å gå lange turer på egen hånd! Så¨en dag mens vi var på bondegårdbesøk, fikk han øye å ei løs høne som var ute å tasset! Fytti helvetet han fløy... øra sto rett ut på han, å ikke søren om han skulle høre på noe som helst. Jeg løp etter og venninna mi løp fra andre holdet og hun måtte rett og slett kaste seg over han, for å unngå hønedrap! Hehe, fikk tatt en fjær da, stolt som han var! konklusjonen er aldri ta med hund på bondegår besøk!

 

Men tror du kan slappe av ang jakten .-) Er han gammel?

[Fru Lillamum]

Vi bor på en bondegård vi da men hun har aldri vært på jakt før. Hun går løs på gården og løper etter alt som beveger seg og slikt. men skikkelig jakt er noe helt nytt..

 

Fått melding nå at hun har hatt 3 los og gjør det veldig bra. Svigerfar har veldig god tro på henne og tror hun får tak i et rådyr i løpet av dagen. Blir spennende og se når de kommer hjem

 

Når vi er inne er hun skikkelig kose bikkje. Elsker og ligge på fanget og helst mellom meg og gubben får da er hun i nærheten av begge to.

 

Rare er de, men gud så skjønne og snille hunder.

[mor.monsen]

Ja de er nydelige!!!! Når jeg passer henne er hun skikkelig feig hjemme. Når hun skal ut å tisse på kvelden står hun på traffa å bjeffer til mørket før hun tør gå ned. Men er vi å går tur i mørket er hun tøff som juling. Helt til hu n møter en hund som bjeffer høyere. Da må hun bæres.

[Topp 10.]

Hei, ble litt nysjerrig jeg nå!! Har hun aldri vært med på jakt tidligere?? Eller blitt trent på det??

 

Vi har også en dachs men vi er ikke jaktmennesker i det hele tatt... men min samboers familie er det så kanskje jeg skal sende henne med:) Hehehe, vært artig for hunden sin del... Men jeg har vel vært som du, nærvøs for om hun stakk av i skogen:)

 

Hvilken type dachs har dere?? Vi har korthåret svart tispe!

Hissigpropp til ukjente, men som et kosedyr til kjente:) Komisk egentlig!! Skal sitte i fanget hele tiden!!

 

 

[*Vetlis*]

Ååå de er så skjønne! Kjente meg litt igjen i den der: Sitter å bjeffer til mørket hehe! Det gjør våres også!

 

Vi har en Langhåret normaldachs å 9 mnd!

[Fru Lillamum]

Vi har en korthåret svart dachs. 2 år gammel. Mora og søstra hennes er jakthunder så vi tenkte vi skulle prøve henne. Vi jakter ikke men svigerfar ville prøve henne for hun har god aner ) noe som beviser seg og være riktig )

 

Vår bjeffer bare hun ser andre dyr hun da..fugler, katter, hester, alt som er kan komme innom gården, ikke på mennesker. hun elsker oppmerksomhet og blir LITT irritert om hun blir oversett når gubben eller andre kommer på besøk.. hehe. sambo kommer alltid til meg først og kysser meg før han sier hei til henne. Når vi sitter i sofaen og kliner så skal hun bli med. for slikt tull får vi ikke lov til og drive med. da klatrer hun oppover oss. hehe.. Hun er sta som et esel så vi har våre konflikter. Bikkja og meg da..

 

Hun ble påkjørt her i våres og etter det så har hun fått LITT mye oppmerksomhet så vi blir veldig spente på hvordan det går når babyen kommer snart.

 

 

[mor.monsen]

Hehe.. som å lese om mammas dachser. Hun har en korthåra svart på 7 år. Hun er gammel og sær...for ikke å snakke om ekstremt bortskjemt. Den minste er rødbrun korthåra og er datra til tante sin dachs som blir brukt til jakt.

 

Fellestrekk er at de er sjalu å skal sitte oppå eierene sine. Veldig selskaps og kosesyke hunder. Kan bli litt slitsomt. Å den bjeffinga på den minste lille lyd og ting....grrr....

 

jeg elsker dachsene til mamma og liker å ha de på besøk. Men etter en uke eller to er det greit å gi de tilbake.