8 år og "vrang" forbanna bup, ppt og skolesystemet!!!!!??

[Anonym bruker]

dette gjelder ikke mitt eget barn, men min lillebror som er familiens etterpåklatt.

Han er 8 år, og litt av en sjarmør=)

MEN;skolen har masse problemer med ham, og han har tydeligvis problemer med skolen også...

det startet med at han gikk veldig ofte på do og vasket hendene, og ville ikke være i nærheten av andre som plukket seg i nesa eller ikke vasket hendene etter toalettbesøk. dette mente lærerne var et stort problem, og jeg skjønner at det kanskje kan ha bli sett på som et problem da de kanskje hadde mistanker om tvangslidelser... men siden gutten bare var 6-7 år i den tid, syns jeg heller det kunne blitt sett på som en fase... og ikke en så alvorlig ting som tvangsnevrotiske problemer!

senere føler jeg bare at han har blitt uglesett, og lærerne fulgte ham på toalettet uansett om han skulle tisse, bæsje eller vaske hendene, bare for å sjekke at han ikke vasket hendene for lenge. herregud!! hvor normalt er det å måtte bli fulgt opp slik? av en lærer så personlig? og på en slik privat ting som toalettet! jeg syns det går langt over grensen!

Videre har han blitt litt vrien med å sitte i ro ved pulten og komme inn til timene etter friminutt, men er det unormalt på barneskolen?

jeg kan aldri huske at vi var førstemann i køen for å komme inn til time, vi ville jo heller være ute og leke!

alle de andre barna er jo likedan, men det er min lillebror som blir spesiellt behandlet, og det er han som blir tatt opp som det største problemet i hele verden. Dette er så sykt!

Pga dette mener lærerne at d er noe galt med ham, og han ble sendt ned på ppt osv, vet dere, han spurte meg og mamma: er det noe galt med meg?

jeg fikk bare lyst til å hylgrine av hvor vondt jeg hadde for lillebroren min!

hvilke tanker han må ha om dette her!

nå har han hatt observasjon av en dame fra bup, som skal finne ut om han har adhd....

en dag mamma kom litt tidligere til skolen, og kom overraskende inn i klasserommet, så var ikke hun dama der, men hun befant seg i et helt annet klasserom...hvilke konklusjoner kan hun trekke om adhd om hun ikke er der og observerer som hun skal??

 

En gang når lillebroren min og to andre kompiser ikke kom inn fra friminuttet så ropte læreren på de to andre guttene, og hvisket til dem at hun hadde en hemmelighet:

hemmeligheten var: petter(lillebroren min) er redd for bakterier, men det må dere aldri si til noen!

kameraten fortellte dette til mamma samme dag...sykt!!!

skulle vært skuddpremie på den læreren!

 

en annen gang mamma kom til skolen og kom inn i klasserommet, så satt alle elevene i grupper på 2...men lillebroren min satt i ett hjørne på en pult helt alene oppi kroken med kateteret....

hvis det er slik de behandler han skjønner jeg godt om han ikke oppfører seg som en engel! det ville ikke jeg heller gjort.

 

Skjønner ikke at slike mennesker får jobbe som lærere med små barn!

[Ikkelektuell]

Er du på skolen hver dag, hele dagen? Har du noen som helst forutsetning for å vite hvordan han er når han er der? Du kan ikke bedømme arbeidet til de instansene du nevner ut fra ett besøk på skolen en tilfeldig dag samt en historie fra en åtte (?) år gammel gutt.

 

Det er forståelig at du er bekymret for broren din, men samtidig kan det være greit å huske at de ikke bruker ressurser på "tilfeldigheter". Dersom din brors adferd ikke var ulik andres på hans alder så ville de aldri begynt å følge ham opp i utgangspunktet.

 

Metodene deres kan kanskje diskuteres, men det er lite poeng i å gjøre det før man vet mer om hva de faktisk foretar seg.

[Anonym bruker]

Det er mange sider ved historien din som jeg også setter spørsmålstegn ved, men det blir også litt uklart for meg hva sm er broren din sin verson og hva sm er skolens.

Det virker i alle fall som om samarbeidet hjem-skole fungerer, og hvor skylden på dette ligger, kan ingen her vite, men det er viktig at dine foreldre ber om den informasjonen de mener er nødvendig og at de også hjelper skolen med den informasjonen de trenger.

Bup og ppt er ikke noe å være redd for. Hvis det faktisk er noe som broren din trenger ekstra hjelp til, er det mye bedre om de finner ut av det nå istedenfor at det skal gå lang tid hvor han faktisk hadde best av hjelp, men ikke fikk det.

Når han kommer hjem med spørsmål om det er noe galt med han, er det viktig at han får en bekreftelse på at det ikke er det, men at de på skolen lurer på om han er en av de som trenger litt ekstra hjelp og at det kan gjøre hans skoledag bedre (for det virker jo ikke som om det som skjer nå er så veldig godt for ham). Det dere så absolutt må gjøre er å baksnakke det de gjør på skolen foran han, for da kommer han i en situasjon som kan være vanskelig å takle.

Jeg jobber i ungdomsskolen og ser så altfor mange av dem som hadde trengt en slik oppfølging, men som absolutt ikke har fått det og da er det svært vanskelig å gjøre noe med.

Det skal faktisk litt til å få satt en adhd-diagnose og det du nevner i ditt innlegg er antagelig ikke nok for å få han utreda, så det er nok en mer sammensatt situasjon.

[Anonym bruker]

ædda bædda, du har skrivefeil selv, din kverulante drittkjerring, vet at ingen liker deg her på bim, skjønner hvorfor din besserwisser av en dritt

[Ikkelektuell]

Hvis jeg hadde en skrivefeil i det innlegget så må det være noe jeg har oversett. Føl deg fri til å opplyse meg.

 

PS Den innestengte aggresjonen din tar seg bedre ut på et treningsstudio eller langs veien, i joggetempo. Motorveien er forresten fin. Lang og flat og trafikkert.

[Anonym bruker]

Lang og flat og traffikert, høres ut som en beskrivelse av deg. Du er lang i trynet, flat i panna, og gjennompult

[Anonym bruker]

Trafikkert "

[Anonym bruker]

Du er selvfølgelig følelsesmessig involvert i saken, og da er det fort gjort å se det hele litt ensidig. Alt som skjer kan fremstilles på mange forskjellige måter. Og det er ikke bare barn som fremstiller en sak slik at den blir ugjenkjennelig for andre som har vært involvert i samme sak.

 

Forhåpentligvis er din brors lærer genuint opptatt av sine elever og ønsker dem alt det beste. Alt det beste kan innebære former for hjelpetiltak som ikke blir gitt til alle. Denne saken har nok mange dimensjoner, og jeg tviler på om de kommer til overflaten i et affektert innlegg på bim.

 

Når det er sagt vil jeg også si at jeg håper din brors lærer er i stand til å se hans sterke sider, for det er nettopp de sterke sidene det bør bygges på for at han skal ha mulighet til å utvikle sitt potensial.

Tenk også gjennom hvordan du selv kan bidra til en best mulig utvikling for din bror. Jeg skjønner at du virkelig bryr deg om ham! Han er heldig som har en engasjert storesøster, men det beste for ham er nok konstruktivt samarbeid mellom omsorgspersonene i livet hans.

 

Til anonym som på en voksen og moden måte klager på jeabs skriving: kan ikke du forklare nøyaktig hvor det skjærer seg med nevnte persons rettskriving? Jeg ser det ikke. Og jeg har erfaring med å avdekke mangler ved andre personers skriftlige arbeider.

[Anonym bruker]

Når min sønn som nå er 10 år, begynte på skolen, kom han skikkelig ut å kjøre med den ene læreren. Det var helt grusomt, og ble verre og verre i en periode på 2 år. Hadde ikke skolen blitt nedlagt da, så hadde jeg tatt han ut. Læreren sa at hun ble spesielt sliten av han og måtte kjefte på han opptil 20 ganger pr dag. Ppt har vært inne i bildet hele tiden og støttet veldig opp og vi hadde krise møter inni mellom. Ting og tang ble innimellom bedre. Men nå når han går på en annen skole går det så mye bedre. Vil ikke gå nærmere inn på saken nå,men vil bare fram til at lærere er bare mennesker de også, og kanskje ikke alle skulle vært d? Hun min sønn hadde er det verste mennesket jeg har vært borti og det gav sønnen min et veldig dårlig selvbilde og selvfølelse. Han sliter fortsatt veldig med det. Så jeg syns det er greit å være obs på den siden også. Skjønner Hi sin bekymring.....

[Anonym bruker]

det finnes ingenting her som er lillebroren min sin versjon. Han har ikke fortalt noenting. Det er lærerne selv som innkaller til møte hver 3 dag, forteller at de følger ham på toalettet pga vasking av hender( tror han er tvangsnevrotiker) og sukker oppgitt over væremåten hans.

JA! han kan være umulig, og jeg får ham opp i halsen opptil flere ganger, han er en utkjemt liten drittunge til tider, men det gir ingen lærer rett til å sile ham ut som den store stygge jævelungen på skolen, ydmyke ham med å fortelle om "bakterieredselen" hans til lekekameratene osv.

Det finnes garantert 7 av 10 skolebarn på barneskolen som er som han( foruten bakteriefrykten hans), som ikke husker å gjøre leksen, glemmer skolebøker, blir våt eller møkkete på buksene, eller heller vil tegne enn å gjøre matte, men det er kun 1 av 10 som blir uglesett. det er det jeg mener, og i dette tilfellet er det min lillebror.

Jeg vet hvordan systemet ved skolen der er. jeg har tidligere vært elev der selv. Jeg har sett dette så mange ganger, bare med forskellige elever.

[Anonym bruker]

anonym 21.02-20.10

hadde en veldig lik sak med den ene læreren til lillebroren min, der hun sa i første foreldrekonferanse sa til min mor, at kjemien stemte ikke mellom henne og min lillebror. . .

Kjemie stemte ikke? Trodde hun hadde pedagogisk utdanning, og ikke var med på reisesjekken

[Smånetta 14.mai]

Tort sett er skolen, ppt og alle andre hjelpeorganer bare til for å stikke kjepper i hjulene for folk... Vær så snill!!! De prøver å hjelpe ham.

Det er vanskelig å bedømme hva som foregår på skolen for folk som ikke er der hele dagen.

 

Lærere i VGS sliter med at barn har fått for sen eller for liten oppfølging og skal sende dem ut i livet uten nødvendige ferdigheter i helt grunnleggende ting. Det er ikke noen god situasjon å være i for noen, spesielt ikke eleven.

 

Forklar lillebroren din at det er fint at noen prøver å finne ut om han trenger hjelp og bruker tid på det. Det betyr ikke at det er "noe galt" med ham. Om han får hjelp fordi han trenger det, så får han en god mulighet som mange, desverre, ikke får. Om han ikke trenger hjelp, finner fagpersonell ut av det. Uansett er det ikke noe galt med ham. Han er litt anderledes, men det er få som er helt like som naboen.

 

Familien jobb i dette blir jo å gi ham egenverd selv om han skulle trenge hjelp. Dere kan jo f.eks. fortelle han at veldig mange, nesten de fleste, trenger hjelp av andre i løpet av livet. At noen ganger trenger man hjelp for å få et bedre liv og at det er en positiv ting, etc.

 

Når det gjelder detaljene, høres det veldig uproft ut, dersom guttenes historie om læreren stemmer. At hun fra bup ikke var i rommet, kan skyldes at hun gjør mer enn en jobb påskolen, f.eks...

 

Håper lillebroren din har det bra og at han får hjelp dersom han trenger det.

[storbil]

Hei igjen Hi.

Læreren til min sønn sa veldig mye mindre pent til han. Hun fikk refs fra ppt om at hun ikke måtte si slike ting for det var i grunn hennes problemer at hun såg slik på han. Hennes jobb var å hjelpe han i hans hverdag slik at den skulle bli bedre.

Vil bare frem til at det er ikke alle lærere som klarer å gjøre jobben sin slik de bør. Og da er det riktig å reagere. Når man har et barn som krever litt ekstra om det er på den ene måten eller den andre så er det ekstra viktig.

Om du har lyst å prate med meg om dette så kan du bare ta kontakt. Det er mye jeg kunne legge til, men velger å ikke ta det her inne. Men vil også si at det er veldig mange som er kjempe flinke og gjør jobben sin helt fantastisk.

Signerer med nick slik at du kan finne meg om du har lyst å føler for det.

[Anonym bruker]

Statistikken visre at 30% av all mobbing faktisk starter hos LÆRERE!!!!!!!!!!!

Jeg har selv en sønn med lese og skrive vansker , noe læreren nektet å se, hun kalte ham for en lat bortskjemt drittunge som fikk for mye medhold hjemme. Gutten ble i tillegg mobbet i nesten 3 år. Skolen klarte faktisk å få ppt over på sin side i en periode! Selv om gjentatte tester faktisk viste at gutten har lese og skrive vansker............. Gutten går nå på videregående skole og klarer seg glimrende! Karakterene har gått fra 2 og 3 ere til 4- 5 ere han har faktisk også fått en og annen 6 er på prøver . Jeg har sloss mange år mot både skolen og ppt og fikk faktisk skriftlig ifra fylkesskolesjefen at både skolen og ppt har brutt forvaltningsloven! Så stå på det er ikke bestandig at det er barna det er noe galt med , heller de voksne som finner en hakke kylling!!!!

[Anonym bruker]

det er mange ting her jeg stiller store spørsmålstegn til, hvorfor i alle dager satt han alene på pulten mens de andre hadde gruppearbeid.

jeg jobber med barn som har spesielle behov, og for noen som ikke vet hva det innebærer med tanke på metoder osv er det sikkert mange som lurer fælt på hva vi driver med. men alt til en grunn. MEN.... når dere synes det er så opprivende å se han sitte alene på pulten, at de følger han på do osv osv, så burde dere få informasjon om hva de jobber med for å finne ut om han EVENT har tvangslidelser eller hva det måtte være. dere må jo få info. Krev et møte å spørr masse. dere må jo få en innsikt i hva dem jobber med. de har ikke lov å sette i gang masse tiltak og involvere andre instanser uten deres samtykke.

Lykke til videre!

[storbil]

Helt enig med anonym 12:15 22.10.2007.

Det er faktisk veldig viktig. Syns det er helt merkelig at dere ikke har fått informasjon.Det er jo det første man må gjøre. Jeg ønsker dere lykke til videre. Ikke gi opp.

 

[Anonym bruker]

Min lillebror ble også mobbet av en lærer på barneskolen. Klasseforstanderen sin faktisk. Det gikk så langt at han ble fysisk syk, fikk forferdelig dårlig selvbilde og begynte å skulke. Alt bare fordi læreren ikke likte ham (og han er verdens søteste lille menneske!). Dette pågikk over flere år før min mor forstod hvor alvorlig det var, og da hun begynte å ta tak i problemet ble det et helvete å få skolen til å høre. De beskytter jo sine ansatte, må vite. Mobbingen sluttet ikke før mamma tok med seg sin fraskilte ektemann, min far, og han regelrett skjelte ut denne lærerinnen slik at hun til slutt satt og gråt. At dette er en merkelig og kanskje dårlig metode er nå én ting, men det som er enda mer hårreisende er at det hjalp..! Broren min fikk være i fred og ble etterhvert en trygg og glad gutt igjen. Men det skal sies at han har slitt med spisevegring i ettertid, og det tok lang tid før han kom over mobbingen. Jeg forstår ikke hvordan et voksent menneske, attpåtil med pedagogutdanning, kan få seg til å oppføre seg slik mot et lite barn.

 

Om noe lignende hadde skjedd med mitt barn ville jeg ikke nøyd meg med å få læreren til å gråte. Jeg ville fått henne sparket, og gått til media slik at hele verden fikk vite for en dårlig skole barnet mitt hadde gått på. Og så ville jeg selvfølgelig byttet skole.

 

Signerer med anonym av hensyn til broren min.

[storbil]

Jeg hadde og bestemt meg for at sønnen min skulle bytte skole. Men heldigvis for min del så ble den nedlagt pga for få unger. Han hadde ikke fortsatt der under noen omstendigheter.

Nå går han på en mye større skole og trives kjempe bra. Alle lærerene han har med å gjøre er så profesjonelle og flinke. Vi er superfornøyde. Han gråter aldri mer for at han må på skolen og han har heller aldri vondt i magen om morgenen før skolen.

Jeg begynte å skrive opp alle gangene han hadde vondt i magen og gråt, bare for å kartlegge for meg selv. Da såg jeg først hvor ofte det var og hvilke dager som gikk igjen. Det ble ett mønster som samfalt med denne ene læreren.

I ettertid har det vist seg at hun sliter med seg selv og har nok latt det gått en god del ut over sønnen min. Men jeg syns ikke det rettferdig gjør saken i det hele tatt.

Det er et skikkelig styr når det står på,men det er viktig at vi klarer å kjempe for ungene våre når de har det vanskelig. Om det er pga det ene eller det andre.

 

 

[Mammahjertet]

Vil bare si at jeg synes det er kjempebra at du står opp for lillebroren din og ikke blindt svelger de diagnosehungrige instansene og personene som er tilstede i dagens utdanningssystem!

 

Det er få ting jeg blir så sint av som folk som mener de kjenner barna mine bedre enn meg. Et eksempel de fleste kjenner seg igjen i er jo feks leger som ikke tror på mødre når de sier at barnet sitt er sykt... Jeg har klokketro på at foreldre kjenner sitt barn best, og at ingen virkemidler fungerer uten at foreldrene er med på behandlingen dersom det er noe galt. At ikke et evt støtteapparat inkludert lærere kjenner til det er horribelt og understreker bare hvor viktig det er å stå opp for sine barn i sånne situasjoner!

 

Det har blitt et sykt fokus på diagnoser i vårt samfunn. Med en gang et barn ikke passer inn i A4 formen skal det diagnostiseres og helst medisineres, og helst uten å gidde å finne ut om det kan ligge en logisk forklaring bak. Nei, takke meg til individuelle forskjeller og et kritisk blikk på systemene og menneskene bak. Og ikke minst JA til respekt og verdsetting av foreldre, indvividet og menneskers egenverd og kompetanse på seg selv og sine.

 

Stå på!!!!