sliter litt nå...

[<3 Prinsesse <3 og <3 prins <3]

jeg er i dag 7+3. Jeg har blitt sykemeldt 30% fra jobben. Jeg vet at de andre på jobben ikke har noe med hvorfor jeg er borte fra jobb. Men jeg vil også være ærlig med dem og fortelle hvorfor og hvorfor jeg kommer så langt ut på dagen. (Sliter med kvalme) Eneste grunnen til at jeg ikke vil si det er at jeg er redd for å miste. Da er det kjipt om alle vet det. Jeg jobber som leder og er utrolig surrete og glemsk om dagen. føler at de jeg jobber sammen med har behov for å vite om situasjonen... skal? skal ikke?

 

Kloke jenter hva ville dere gjort;)

[J@h@]

Jeg gav beskjed til mine kolleagaer med en gang siden jobben måtte tilrettelegges for meg og at jeg ikke ville late som det var noe annet enn graviditeten. Synes det var greit. Tenkte også på om jeg kom til å miste, men kom frem til at det var like greit at de visste om det om det skjedde også. Litt enklere for dem å ta hensyn når de vet den faktiske grunnen enn når de må tiske og hviske og lure bak ryggen din.

[Erisa*]

Jeg sa fra ganske tidlig på jobb at jeg var gravid. Var egentlig bare litt greit at de andre visste om det. Så lenge du er kvalm, så lover jo det godt, da:)

Uansett, dersom du mister, så kan det være greit at noen vet om det. Det er jo ikke noe skammelig, men veldig vanlig. Jeg det var mange som visste at jeg var gravid når jeg mistet i første svangerskap, men det var egentlig ganske greit. Man finner ut at det er mange andre også som har mistet i en slik situasjon.

 

Men nå er du jo nesten over den verste kneika når det gjelder risiko for SA, da! Det er mye bedre prognoser fra uke 8 og utover:)

 

Lykke til videre, håper det går bra med deg:)

[<3 Prinsesse <3 og <3 prins <3]

Godt med lange gode svar;) Tusen takk. Andre som leser dette må gjerne komme med flere komentarer:)

[Thea-81]

Er nå 7+6 på vei og vært sykemeldt i 7 uker. Jeg er også veldig usikker på hva jeg gjør når jeg kommer tilbake på jobb, forhåpentligvis er det snart.. I utgangspunktet ønsker jeg ikke fortelle det før uke 12, men vet de kommer til å bombardere meg med spørsmål. Er livredd for å miste og vil egentlig drøye så lenge som mulig.

[Rosalille og sjarmtrollene]

Da jeg ble gravid i jan/februar hadde jeg hele tiden følelsen av at det kom til å gå galt. Guffen følelse det der. Jeg var ikke spesielt plaget med noe kvalme eller liknende, likevel fortalte jeg det på jobben så folk skulle forstå hvis det var noe som gjorde at jeg ikke var i mitt vante jeg. Da jeg i uke 11 mistet vår lille spire var jeg sjeleglad for at mine kollegaer visste at jeg var gravid og hadde forståelse for at jeg var borte noen dager. De var utrolig omtenksomme og en super støtte for meg. Så, jeg anbefaler deg å fortelle det, jeg. Det var iallefall en positiv greie for meg ;o)

[dritgrei hei hei!]

Jeg ville ha fortalt det på jobben jeg, fro ingen blir rare i fjeset av det - da skjønner de at du må tilpasse tingene litt og at du ikke er sløv eller syk, men gravid. Om det skulle bli så trist at du faktisk mister lille spireting, så vil det antagelig kjennes godt at de vet det på jobben, for det er ikke så lett å skjule det heller nemlig.

 

 

lykke til i alle fall!

 

klem fra