Samboer som ikke engasjerer seg..

[Tuppelura25]

Off, har en liten "nedtur" nå og bare må få det ut. Jeg er 15 uker på vei, og føler ikke at samboeren engasjerer seg i graviditeten. Han sier at det er jeg som er gravid, ikke han. Føler at jeg går gravid alene, og jeg har så lyst at vi skal være to om det. Div. blader og informasjon som jeg fikk på første legebesøk har ligget fremme på stuebordet lenge, uten at han har vist interesse eller kikket på noe av det. Nå når jeg prøvde å vise han et lite forord "til barnefaren", ble han drit forbanna fordi han ser på fotballkamp... Sukk...

[Monasecilie]

Tror det er litt vanskelig for menn å innse hva som skal skje. De trenger vel ofte litt tid. Mannen min engasjerte seg heller ikke så veldig på begynnelsen av graviditeten. Men etter ultralyd ble det nok litt mer virkelig for han, og da ble han mer engasjert. Vi damene tenker jo på det og føler det hele tiden. Det blir jo litt mer fysisk for oss. Gi han litt tid, så kommer han nok etter. Kanskje han syns det er litt skummelt og...

[Gjest]

Jeg er litt uenig i utsagnet "jeg som er gravid og ikke han". Jeg sier alltid at "vi er gravide". Selv om det er din kropp som går gjennom de fysiske forandringene, så er dere jo sammen om det!

 

Men det nok litt vanskelig for gutta å fatte helt hva som er i ferd med å skje. Jeg har en samboer som har vært engasjert fra dag 1, men det er nok veldig vanlig at mannfolka trenger litt tid før de klarer å knytte seg til magen, babyen og alle forandringene. Det blir nok bedre etter ultralyden skal du se.

Men forstår veldig frustrasjonen din!! Håper det hjelper å snakke litt med han om det

 

 

[Anonym bruker]

Min var engasjert med førstemann, denne gang er han ikke interessert i noe. Gidder ikke kjenne etter spark etc, men ville være hjemme i to uker når babyen kommer, og skulle sjekke om dette er med lønn. Tviler på at det har særlig mye med babyen å gjøre da... Han har vel lyst på litt fri.

[Gjest]

Ikke alle menn som klarer å forholde seg til dette før babyen er ute. Ja, til og med så er det en del som ikke klarer å forholde seg til babyer heller, og blir litt mer med når barnet er rundt 1 år...

 

Jeg vet at dette er litt sårt for deg, men vi må prøve å forstå de litt også. Ikke press på. det hele kan endre seg på UL, for da er det mange menn som våkner opp ;o)

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg! Jeg var kjempe skuffet over mannen min de første månedene. Tenkte at når vi har vært på ultralyd da skal alt bli så mye bedre... Kom hjem fra ultralyd og han virket like likegyldig. Jeg brøt helt sammen og konfronterte han med følelsene mine. Nå er alt så mye bedre!) Det viste seg at han var livredd for at det skulle gå galt da vi mistet ved MA forrige gang...

[Anonym bruker]

Har inntrykk av at dette er et ganske vanlig fenomen. Ikke sååå lett for en mann å involvere seg i noe så diffust som en gravid mage. Jeg er gravid med nr 3, og husker jeg var ganske så såra for at han ikke engasjerte seg like mye som meg. Han er forøvrig en svært oppegående og omsorgsfull type, så det står ikke på det. Det var bare helt fjernt at han skulle ha noe med denne magen å gjøre. Han gleda seg masse til å bli pappa, og syntes det var kjempestas med UL. Det var i grunnen ikke før baby var ute at han fikk et forhold til barnet. Når jeg er gravid denne gangen tenker jeg faktisk ikke på at han skulle ha engasjert seg heller. Vet at det kommer når ungen er ute. Blir nok noe kos og klapp på magen etterhvert når det er mulig å kjenne liv på utsiden, men det er vel det eneste. Men når babyen kommer blir det nok mye oppmerksomhet.

[Tuppelura25]

Takk for alle kommentarer. Selv om man egentlig kan tenke seg hvor annerledes det er for barnefaren, hjelper det å høre litt fra andre :-)

[Marit & de 3 knøttene]

Min erfaring er at interessen tar seg opp når magen begynner å bli større og når han tydelig kan kjenne bevegelse der inne. Gi han litt tid og prøv å ikke mase for mye om det. Vet det er vanskelig, men det kommer seg sikkert etterhvert.

[Gjest]

Sambo er slik både og... når det gjelder å prate om navn, kjøpe utstyr, osv, så sier han bare "vebt litt" hele tiden. Og ikke noe blir gjort eller kjøpt inn. Han gjør liksom narr av meg for at jeg kjøper inn så "mye" som han mener... Men vi har jo bare endel klær i str 62 og 68. Ingenting annet er klart... Så må vel ha noen mindre klesplagg også...

 

Sambo har egentlig bare jobbet i strekk siden jeg ble gravid. Han er borte ukesvis av gangen, ser han såvidt om natta når han er hjemme for å sove, men da sover vi jo begge ;-p

 

Han tar/kjenner litt på magen, og "prater" litt til småen, men det er ikke mye. Og jeg må liksom mase litt føler jeg. Gleder meg til om to uker, for da får sambo mer fri, og vi skal på babyshopping... har han sagt da... Så da får vi se om han holder det han lover...

[Gjest]

Jeg er litt uenig i at man bare skal sitte og håpe på at det bedrer seg.. For hva skjedde med å prate sammen om tingene? Jeg ville nok konfrontert min kjære med hvordan jeg følte det, kan jo hende også han har behov for å prate om det...? Kanskje sier han at han trenger litt tid på seg - og da er det viktig at du aksepterer det, men da vet du ihvertfall hvor du har han. Så det er mitt råd; prat med hverandre og vær ærlige. Erfaringsmessig er det det eneste som funker.

[Anonym bruker]

Jeg er også i samme situasjon. Føler meg helt alene. Prøvde å ta det opp i går kveld men da ble han bare provosert. Ikke enkelt dette. Er vel litt vel mye hormoner ute å går her også fra min side. Men det nytter faktisk ikke å prate om noenting. Blir helt oppgitt jeg. Men håper det bedrer seg etterhvert.Blir bare så utrolig lei meg og redd for forholdet vårt.

[vendela]

Så godt å høre at det er flere som er skuffet over lite engasjement.

Jeg er 2. gangs gravid, og mannen min er helt uengasjert. Jeg kjenner jeg blir så forbanna. Han er ellers en flott og omsorgsfull person. Synes han virker kald og uempatisk for tiden. Nesten så jeg blir lei av hele forholdet. Det er ganske vondt. Dette skulle vært en hyggelig tid. Men jeg får bare håpe at ting endrer seg med tiden.

[hormonia&alienimagen <3]

oooij.det kan blitt litt mye andre veien og altså.ikke at jeg klager,MEN samboern min begynte å prate til magen rett etter testen som vil si uke 6/7.og han er så hønepappa at det nesten gjør litt vondt til tider.har fått litt dilla på mcèrn mat og salte godterier og samboern min gir full protesthver gang jeg nevner mc donalds,og ikke skal jeg spise ditt og ikke skal jeg spise datt...man blir nesten litt nervøs av sånt.....det er jo aldri fred å få,og jeg er i UKE 12/13 liksom,klarer ikke forestille meg hvordan han blir når magen synes ordentlig....men er vel bedre det en at han ikke hadde brydd seg i det hele tatt...

[Synnøve_Solbakken]

Hehe heftig, tror nok det er like ille nesten! Kan bli litt mye av det gode, babyen hører vel ikke så mye før uke 23 heller

[Piken på landet]

Tror nok at dette er ganske vanlig. Tror det er litt fjernt for mange menn. De merker ikke endringene på kroppen på samme måte som oss.Første gangen var jeg litt skuffet, men sprang aldri etter ham med noe som han skulle lese. Jeg bare kom med sånne "smådrypp" som hvor lang beibien var blitt, når den sannsynligvis hadde fått hår og negler, når den var levedyktig osv. Så etterhvert begynnte han å spør litt selv også. Han engsjerte seg også mer når han tydelig kunne se og kjenne at der var liv.

Denne gangen har han ikke engsjert seg i det hele tatt. Holder på med hus og andre ting som stjeler mye tankevirksomhet, og mennene greier jo som kjent bare å gjøre en ting på en gang :-)