5 åringen har oppdaga døden

[solemio]

og det er vanskelig å svare på alle spørsmålene. Han vet nå at alle skal dø, og at vi ikke vet hva som skjer senere. Pussig hva som foregår oppi det lille hodet,- vi mista farfaren hans for 4 år siden. Med jevne mellomrom nevner vi farfar og hva han pleide å gjøre. Men at lillebror nå på egen hånd skulle begynne å tenke på det, samt å undre seg over at oldemor på 92 fortsatt er i live, blir sterkt for meg.

 

Hva svarer dere deres barn på spørsmål om om barn kan dø, stilt midt under legging?

[Rosalille og sjarmtrollene]

Min 5 åring er også opptatt av døden. Vi mista farfaren hans i våres. Plutselig fikk han kreft og døde etter kort tid. Gutten vår var helt knust. Jeg har aldri sett en sånn reaksjon på et barn før. Han gråt og gråt i flere uker. Under begravelsen falt han over i krampegråt flere ganger. Han ropte på farfar og vi satt lenge ved kisten og snakket om han. Han la blomster på kisten også. Presten gråt av reaksjonene til gutten. Vi hadde en låt av Elton John i begravelsen og han reagerer fortsatt hvis han hører den sangen. Det er sangen til farfar og han blir helt rar når han hører den. Stille, lytter og det renner tårer fra øynene hans. Vi la fort bort cden der den sangen er, men det hender den dukker opp på radioen da.

 

Han snakker fortsatt mye om farfar og hvor han er og sånn.

I løpet av vår 5 årings korte liv har vi mistet 3 oldemødre (en av elde (i fjor) og en i kreft (2 år siden), og en resignerte i 2005 da hun mistet dattern, farmor til lillegull), farmoren hans døde av kreft (2003), farfaren hans døde av kreft(mars 2007), onkelen døde av hjerteinfarkt (2006). Vi har med andre ord hatt døden tett innpå oss i hele hans korte liv. Så vi har lagt vekt på å alltid ha tid til å snakke med han, uansett hvor og når han spør. Vi svarer ærlig på alle hans spørsmål om døden og sykdom. Tilpasser så klart til hans forståelse da. Han velger selv om han vil være med når vi skal på gravlunden og sånn. Vi bruker bare å besøke foreldrene til samboern sine gravplasser. Foreløpig har han bare vært med til farmoren sin plass et par ganger. Ikke til farfar enda. I går spurte han om vi snart kunne dra til farfar sitt hvilested og det er klart vi skal. Vi skal pynte litt der, med kantstener og sånn. Han ser fram mot det, vi skal dit på søndag.

 

Det er mange tanker og tøffe spørsmål fra barna. Helt uten innpakning kommer de busende på oss. Jeg tror det er viktig å ikke legge for mye imellom og prøve å svar så godt og ærlig som mulig.

[M&T mamma]

5 åringen min var veldig opptatt av dette i vinter. Han snakket masse om det og lurte på hva som ville skje osv. Og vi har forklart etter beste evne. Det har ofte kommet i forbindelse med legging. Det er kanskje da vi har det rolig nok og han får tid til å diskutere slike ting?

 

Og selv om han har visst at vi alle skal dø engang, så var det et stort sjokk for ham den kvelden han skjønte at også mamma og pappa skulle dø en gang. Da er det ikke lett å være mamma heller... Etter det ville han ikke høre et ord om at mamma og pappa var "gamle" for da skulle vi vel dø snart?

 

Det har roet seg nå, og vi blir stadig vekk "ertet" med gamlemor og gamlefar;-)

 

Han mistet forresten også sin oldemor for 2 år siden. Han har aldri kjent henne, men han er likevel utrolig opptatt av at hun var hans oldemor og at nå er hun død.

[anaina]

Jeg ville ikke lagt bort den cd'en, framkaller den sterke reaksjoner er det fordi det er noen der som det er fint å få ut, tenk heller på om dere skal "bruke den" til å ha noen stunder hvor dere snakker om savnet og sorgen og han får aksept for at det er OK å gråte, og gjerne også se at voksne gråter og få vite at voksne også sørger og savner selv om det ikke alltid syns utenpå.

(fritt etter råd fra sorgstøtten på Ullevål)

[Anonym bruker]

Min sønn på 5 har også oppdaget døden. Ikke bestandig morsomt når han spør folk når dem skal dø. Min far har uhelbredelig kreft, og sønnen min spør når han skal dø. Ikke morsomt...Det finnes en del bøker om dette, noen er bra. Lillesøster og mimmi, Farvel Rune er to. Ikke fortell ungen at det er omtrent som å sove, da vil du kanskje få en unge som ikke vil legge seg!