Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2007 #1 Skrevet 17. oktober 2007 Hvorfor er det så mange som syter over at de ikke forstår og tar hensyn. Dere forventer at de skal forstå alt uten at dere sier noen ting. Mange menn skjønner ikke sånt og mange må bli fortalt at det passer dårlig å se fotball kamp eller gå ut å drikke 1 uke før termin. Dere må si hva dere føler og hvordan dere har det, ikke sitt å depp fordi de ikke forstår!
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2007 #2 Skrevet 17. oktober 2007 di fleste av åsse kvinner her inne sier vell egentli ka di føler til mannen. men når d ikkje går?? har du tenkt på d??.. du e faktisk veldi heldige du vis du har en mann som forstår å er der for deg.. men d e nå faktisk ikkje alle som er så heldige..
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2007 #3 Skrevet 17. oktober 2007 Jeg tror nok ikke problemet er at mannen ikke tar hintet eller forstår at vi ikke liker en bytur rett før termin. Men de kan tolke det som om "vi" er vanskelige og klagete. Mannfolk har en tendens til å ta litt lett på ting, for hvor sannsynlig er det vel egentlig at babyen kommer akkuratt i kveld...?
Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 17. oktober 2007 #4 Skrevet 17. oktober 2007 Det må vel være lov å klage på at mannen verken vil være med på fødselen eller kjøre dama si på sykehuset uten at han har sykehusskrekk eller annen gyldig grunn??
Tutla84 og ICSI turneren Skrevet 17. oktober 2007 #5 Skrevet 17. oktober 2007 Greit å klage litt innimellom, men jeg synes også at det blir mye klaging her inne! Hva med å starte en tråd hvor vi sier hvor fantastiske mannfolk vi har? For jeg har en fantastisk mann! Han kan iritere meg grenseløst, men det er faktisk bare jeg som kan bestemme hvor langt han skal få iritere meg....... For går vi og lar oss iritere hele tiden blir ikke ting bedre. Prøv å se positivt på ting. Jeg kunne iritert meg grenseløst over (og dette er ting han gjør for tiden): - Jobber hver dag fra 7-19/20 + lørdag søndag - Ikke skrur av mobiltelefonen når han kommer hjem - Ikke tar på magen min - Ikke spør hvordan det går med den lille, jeg må fortelle alt selv - Ikke gjør husarbeid, selv om jeg blir dødssliten av å gjøre det - Ikke går tur med bikkja av og til, jeg går hver dag - Ikke rydder av bordet når vi har spist - Ikke tørker av kjøkkenbenken etter å ha smurt mat Og slik kunne jeg fortsatt med ting som jeg kunne ha latt meg iritere over. Men her kommer listen over ting han gjør som gjør meg glad: - Han kommer inn hver dag før han går på jobb og gir meg et kyss på kinnet. - Av og til kommer han hjem med blomster - Han krever ikke middag når han ikke kan si når han kommer hjem før han drar på jobb. - Han ringer hver dag i 3-4 tiden for å høre hvordan jeg har det og sier når han kanskje tror han klarer å komme hjem. - Han prøver å være oppe slik at vi kan treffes hver kveld når han kommer fra jobb, dersom jeg er ute på vift. - Han lar meg gjøre slik jeg vil, uten å si noe på det. Vil jeg ut på vift en kveld, ja da gjør jeg det. - Han stiller opp for meg når jeg er lei meg, redd eller engstelig. Da prøver han å sette av et par min et par ganger i løpet av en hektisk arbeidsdag og ringer til meg for å høre hvordan jeg har det. - Han husker på når jeg skal på kontroller hos legen og ringer alltid for å høre hvordan det gikk. - Da vi måtte på sykehuset i går for ekstra sjekk var det ikke snakk om at han skulle være på jobben, da stakk han fra jobben og kom på sykehuset for å være sammen med meg. Så hva med å se etter de positive småtingene i steden for de negative sidene? Og er dere iritert så sett av tid til å snakke sammen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå